6
FYSIOTERAPEUTEN 9/15
Tone Granaas
, generalsekretær Norsk
Revmatikerforbund.
Kåre Birger Hagen
, enhetsleder, Nasjonal
kompetansetjeneste for revmatologisk
rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus.
HOVEDBUDSKAPET
fra the Global Burden
of Disease Study 2010 er at det ikke lenger er
sykdommene vi dør
av
, men sykdommene vi
dør
med
som i et samfunnsperspektiv forår-
saker det største helsetapet (1). Vi lever len-
ger, men de fleste av oss må regne med å leve
med en kronisk sykdom eller skade noen år. I
Norge er sekveler knyttet til muskel- og skje-
lett skader, sykdommer og plager en av de
viktigste årsakene til nedsatt helse og funk-
sjonstap. Utgiftene til sykefravær og andre
trygdeytelser for denne gruppen alene ble i
2009 beregnet til 54 milliarder kroner (2).
Gode og effektive rehabiliteringstjenester
er kanskje den viktigste forutsetningen for
at enkeltmennesker skal kunne leve et godt
liv med en kronisk sykdom eller skade, og
at samfunnet skal kunne bære de framtidige
helseutgiftene. De fleste kronikergrupper
har i dag et rehabiliteringstilbud på ulike
institusjoner og nivåer i helsetjenesten; i
kommunen, på sykehus og rehabiliterings-
institusjoner og nasjonale tilbud gjennom
behandlingsreiseordningen og spesialiserte
nasjonale rehabiliteringstilbud. Nasjonal
strategi for habilitering- og rehabilitering
2008–2011 fastslår at personer med behov
for rehabilitering har en lovfestet rett til re-
habiliteringstjenester av forsvarlig kvalitet
og at rehabiliteringstilbudet skal utformes i
samarbeid med brukeren og være tverrfag-
lig og planmessig (3). Det forutsetter tett
samarbeid mellom kommune- og spesialist-
helsetjeneste. Helsedirektoratets rapport om
ansvars- og oppgavedeling mellom kom-
mune- og spesialisthelsetjenesten på reha-
biliteringsområdet beskriver lite samarbeid
og kontinuitet på tvers av nivåer, med uav-
klarte pasientforløp, manglende samhand-
ling, mangel på helhetlig tilnærming og stor
variasjon i innhold (4). Lite systematisk do-
kumentasjon av og kunnskap om nytten av
rehabilitering over tid framheves også som
en utfordring. Denne beskrivelsen bekreftes
i stor grad av Riksrevisjonens undersøkelse
om rehabilitering i helsetjenesten (5).
Den ferske Stortingsmeldingen om frem-
tidens primærhelsetjeneste fastslår at habi-
litering og rehabilitering er et av helse- og
omsorgstjenestens svakeste områder (6).
Mange får ikke den rehabiliteringen de har
behov for, og det må klargjøres hva som er
forsvarlige rehabiliteringstjenester for de
store målgruppene. Intensjonen er at mer
ansvar for rehabilitering skal overføres fra
spesialist- til kommunehelsetjeneste.
Styrket rehabilitering for mennesker
med muskel- skjelettplager og revmatisme
er Norsk Revmatikerforbund sin viktigste
interessepolitiske sak. Det er et komplekst
landskap både politisk og i helsevesenet.
Muskel- og skjeletthelse plager flest og koster
samfunnet mest, men allikevel havner denne
sykdomsgruppen som i en slags avgrunn
mellom blålysmedisinen og eldreomsorgen.
Med samhandlingsreformen flyttes an-
svaret for rehabilitering over på kommu-
nene, og vi frykter at omrokkering av ansvar
kan føre til at rehabilitering og fysioterapitil-
bud svekkes. Det vil være en katastrofe for
alle landets kronisk syke pasienter som har
fysioterapi som en livbøye i hverdagen. Fy-
sioterapi er en uunnværlig del av en vellyk-
ket rehabilitering. Skal rehabiliteringsforlø-
pet for personer med kroniske sykdommer
lykkes, må fysioterapibehandlingen være
med hele veien.
Fysioterapi i rehabilitering, nye utfordringer
og nye muligheter
KOMMENTAR
fag