Fysioterapeuten 9-2017

20 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 og inkludere i fagkunnskap. Slik vi har gjort relevant er vi utlevert til kroppen og hører hjemme i kroppen gjen- nom livet, slik fenomenologien fremhever (32). Premisset er en påminnelse om at det fysioterapeuter har felles er kroppen som subjekt. Det innebærer å være opptatt av at kroppen alltid erfarer og uttrykkes – en for- ståelse som vi har knyttet til begrepet krop- pens subjektivitet . Det som erfares og uttryk- kes endres kontinuerlig, og endrer også vår subjektivitet. En av mulighetene perspekti- vene vi har trukket fram åpner for å forstå, er at i møte med pasienten kan fysioterapeu- ter øve på å kjenne og å erkjenne sin subjek- tivitet. Det krever ydmykhet og det å kunne gi slipp på alt som har vært, både når det gjelder erfaringer så vel som faglige begrep, slik Fyhn inspirerer til (27) 7 . Vi tok utgangspunkt i at selv om yrkes- utøvelsen er basert på kroppen som kunn- skapsområde, er det som skjer i møter mel- lom fysioterapeut og pasient lite utforsket. For å synliggjøre at kroppen må gis større oppmerksomhet i fysioterapi, har vi anvendt teori om kroppens dobbelthet som subjekt og objekt, og på barnet og den voksne som subjekter. Vi brukte barnekroppen som case for å tydeliggjøre at kroppen er intensjonell, erfarende, foranderlig og vital. Barn som møter fysioterapeuter vil mest sannsynlig erfare en veksling mellom å bli objekter for fysioterapeutens mål og behandlingsmeto- der, og å kunne opptre som subjekter som selv handler og tar initiativ. Vi håper artik- kelen kan inspirere fysioterapeuter til å legge merke til seg selv sammen med barnet, og være opptatt av at fysioterapiens faglige be- greper om kroppen ikke går på tomgang, men gir opplevd mening. Samspillet mel- lom fysioterapeuter og pasienter trenger et bredere forskningsmessig og praktisk blikk. Litteratur 1. Bjorbækmo W. My own way of Moving – The Move- ment Experiences of Children with disabilities. Oslo: Universitetet i Oslo; 2011. 2.  Engelsrud G. Hva er kropp. Oslo: Universitetsforlaget; 2006. 3. Engelsrud G. Kjærlighet og bevegelse: fragmenter til en forståelse av fysioterapeutisk yrkesutøvelse . Oslo: Universitetet i Oslo; 1990 4. Rosberg S. Kropp, varande och mening i ett sjukgym- nastiskt perspektiv. Göteborg: Göteborgs Universitet; 2000. 5. Råheim M. Forståelse av kroppen som fenomen. Kritikk og utfordringer i helsefagenes grunnlagsforståelse.   In: Alvsvåg H, Anderssen, N Norman, Gjengedal, E,  Rå- heim, M, editor. Kunnskap, kropp og kultur – helsefag- lige grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS; 1997. p. 95-123. 6. Schriver N. Fysioterapi og læring. Betydning af rettethed, relationer, rum og refleksion. JCVU Forlag, Århus: Århus; 2003. 7. Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforl.; 2003. 8. Gibson B. The body and physiotherapy. Physiothe- rapy Theory & Practice. 2010;26(8):13. 9. Engelsrud G. Kropp og sjel: et dualistisk eller dialektisk forhold?  Et forsøk på avklaring av et av fysioterapiens grunnlagsproblemer. Oslo: Statens Spesiallærerhøgskole; 1985. 10. McDougall J. Fra en analytikers kliniske erfaring. In: Foss T, editor. Psykoanalysens hemmelighet:samtaler med åtte franske psykoanalytikere. Oslo: Tiden Norsk Forlag; 1990. 11. Skårderud F, Sommerfeldt B, Fonagy P. Den reflek- terende kroppen. Mentalisering og spiseforstyrrelser. Mellanrummet. 2012(26). 12. Løkke PA. Jenters stumme raseri – i diagnosenes tidsalder. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2014;51(9):5. 13. Kristeva J. Fra en identitet til en annen. In: Kittang A, Linneberg A, Melberg A, Skei H, editors. Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget; 1998. 14. Nordtug B, Engelsrud G. Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse. Tidsskrift for Kjønnsforskning. 2016(3-4). 15. Gibson BE, Teachman, G, Hamdani,Y. Rethinking normal development in Childrens rehabilitation. In: McPherson KG, BE, Leplège, A, editor. Rethinking Reha- bilitation: Theory and Practice. Boca Raton: CRC Press: Taylor  & Francis Group; 2015. 16. Burke RS, Duncan, J. Bodies as Sites of Cultural Re- flection in Early Childhood Education. Yelland N, editor. New York: Routledge; 2015. 17. Gulbrandsen LM. Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis – en utforskende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget; 2014. 18. Nerheim H. Vitenskap og kommunikasjon: paradig- mer, modeller og kommunikative strategier i helsefage- nes vitenskapsteori. [2. utg.]. ed. Oslo: Universitetsforl.; 1996. 19. Neumann CEB, Neumann IB. Forskeren i forsknings- prosessen : en metodebok om situering. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2012. 20. Engelsrud G. Bevegelse som utforskning og utfol- delse. Fysioterapeuten. 7/2005. 21. Hoeller K. Merleau-Ponty & Psychology New York: Humanities Press; 1985. 22. Merleau-Ponty M. Phenomenology of perception. London: Routledge; 1962. 23.  Frykman J, Gilje N. Being there: new perspectives on phenomenology and the analysis of culture. Lund: Nordic Academic Press; 2009. 24. Piper MC, Darrah J. Motor assessment of the develo- ping infant. Philadelphia: W.B. Saunders; 1994. 25. Sheets-Johnstone M. The Corporeal Turn: An Interdisciplinary Reader. Exeter, UK: Imprint Academic; 2009. 26. Depraz N, Varela, FJ, Vermersch,P. On Becoming Aware: A Pragmatics of Experiencing. Amsterdam: John Benjamins Publishing; 2003. 27. Fyhn H. Kreativ tverrfaglighet, motstand og mulig- heter. In: Fyhn H, editor. Kreativ tverrfaglighet: Teori og praksis. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag; 2009. 28. Safouan M. Lidenskapen etter å helbrede. In: Foss T, editor. Psykoanalysens hemmelighet:samtaler med åtte franske psykoanalytikere. Oslo: Tiden Norsk Forlag; 1990. 29. Foucault M. Technologies of the self. In: Gutman H, Martin, L.H. & Hutton, P.H. , editor. Technologies of the Self:A Seminar with Michel Foucault. Amherst, Mass: University of Massachusetts Press; 1988. 30. Skjervheim H. Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Norli; 1976. 31. Zahavi D. Førsproglig selvbevidsthed. In: Zahavi DoC, G, editor. Subjektivitet og videnskab. Bevidsth- edsforskning i det 21 århundre. Roskilde: Roskilde: Universitetsforlag; 2003. 32. Dahlberg H. Vad är kött? Kroppen och människan i Merleau-Pontys filosofi. Göteborg: Glänta produktion; 2013. FAG FAGARTIKKEL Title: The body’s subjectivity – forgotten or recognized in physiotherapy? Abstract n Introduction : The aim of the article is to illustrate how theory of the body is funda- mental to the physiotherapy profession. Physiotherapists have in common that they affect and are affected by other people’s bodies. However, what sort of understanding of the body physiotherapists have in common must be clarified. Using the child’s body as case shows the relevance of the theory of the body.   n Main part : Physiotherapists can feel and perceive the others as well as his/her own body, as the bodies express themselves in action and in motion. To be profession-rele- vant, this insight needs to be theorized and included in the physiotherapist’s professio- nal understanding of concepts. As case; applied research of children’s bodily learning. n Conclusion : By combining theory referred to the body and the child as subject, the article contributes with insights continuing central research and literature relevant to physiotherapy. n Keywords : Theory, body, experience, children, physiotherapy. 7 I tradisjoner som psykomotorisk fysioterapi, yoga og mindfulness er det å øve på «å gi slipp» et sentralt fenomen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy