Fysioterapeuten 9-2017

26 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 fag Sammendrag n Innledning : Anbefalingen om at spedbarn skal sove i ryggleie hevdes å være forkla- ringen på at stadig flere barn henvises til fysioterapeut med merkelappen leiebe- tinget hodeasymmetri. Risikofaktorer blir lagt til hverdagslivets stelle- og håndte- ringsrutiner. Hva innebærer det for familien og deres hverdagsliv å få en henvisning knyttet til barnets utvikling? n Hoveddel : Det ble gjennomført observasjon av konsultasjoner på helsestasjonen og intervju av mødre (n=3). Tre tema diskuteres: 1) Henvisning og bekymring: Utilstrek- kelig og manglende kommunikasjon om hva bekymring/risiko innebærer for barnets utvikling kan skape usikkerhet og redsel hos foreldrene. 2) Kunnskapskilder for for- eldreskap: konkurrerende forståelser mellom fagpersoner og foreldre om gjeldende normer for utvikling, kan oppleves forstyrrende for tryggheten i eget foreldreskap. 3) Transnasjonale og lokale foreldrenettverk: Kontekster for utvikling av eget foreldre- skap. n Avslutning : Utveksling av kunnskap og forståelser mellom foreldre og profesjonelle om bekymringer og risiko i en hverdagslivspraksis, kan bidra til å trygge foreldreska- pet. n Nøkkelord : Hodeasymmetri, risiko, hverdagsliv, foreldreskap. Ingvil Øien , førstelektor og fysioterapeut, Cand. scient. Høgskolen i Oslo og Akershus. fakultet for helsefag, institutt for fysioterapi.  Ingvil.oien@ hioa.no.    Bjørg Fallang , førsteamanuensis og fysio- terapeut, Dr. philos., Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for fysioterapi.  Lisbeth Torgersen , fysioterapeut, spesia- list i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF, Oslo kommune.  Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 01.12.2016. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt. Publisert først på nett. Innledning Fysioterapeuter som arbeider på helsesta- sjon forteller at det stadig henvises barn til fysioterapi med bekymring om risiko for at de skal utvikle skjev nakke eller skjevt hode. Med utgangspunkt i det muntlig rapporterte omfanget av henvisninger, startet forskere ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), institutt for fysioterapi og fysioterapeut fra en helsestasjon i Oslo et samarbeidspro- sjekt. De ble enige om å utforske hva det kan innebære for familien når risikofaktorer og bekymring knyttes til foreldrenes hverdags- livspraksis med spedbarnet. Forskerne er samtidig involvert i et større tverrfaglig pro- sjekt, der de utforsker risiko og bekymring knyttet til matpraksiser og fysisk aktivitet i barnehagehverdagen. Begrepet risiko er et sosialt begrep (1) som har fått stor akademisk oppmerksom- het de siste tiårene og som i økende grad brukes av foreldre, fagfolk og i offentlige dokumenter (2). Risiko knyttes både til «her og nå»-aktiviteter og til fremtidige konse- kvenser av «her og nå»-aktivitetene (3). I aktivitetshåndboka (4) beskrives bekymring for at barn og unge blir stadig mindre fysisk aktive, og at dette kan føre til helseproble- mer allerede i oppveksten og/eller i voksen alder. Helsedirektoratet (5) gir anbefalinger om omfang og intensitet av fysisk aktivitet som skal gi friskere og mer robuste barn. Fa- miliens hverdagsliv er derfor ofte utgangs- punktet for risikovurderinger, og målet for risikoreduserende praksiser. Hensikten med dette pilotprosjektet var å få kunnskap om hvilken betydning en fysio- terapipraksis kan få for barnet – og famili- ens hverdagsliv. Spørsmålene vi stiller er: Hva skjer når vanlige stellerutiner som det å sove i ryggleie fremholdes som risikofaktor for utvikling av asymmetri? Hvordan angår det familiens hverdagsliv at et barn får en be- kymring heftet ved seg? Hoveddel I en konsultasjon på helsestasjonen kan for- eldre, helsesøster eller andre fagpersoner ta opp bekymringer ved et barns utvikling. Helsestasjonstjenesten er et lovpålagt lavters- keltilbud til alle barn, unge og deres foresatte, og har et helsefremmende og forebyggende fokus med vekt på blant annet motorisk be- vegelsesutvikling. Oppslutningen om hel- seundersøkelser på helsestasjonen for barn 0–5 år, er 96–100%. I 2014 fikk 99% av alle spedbarn utført helseundersøkelser innen åt- tende leveuke (6). De fleste familier får tilbud fra helsestasjonen om hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst fra fødeavdelingen. Forekomst av skjev nakke og/eller asym- metrisk hodefasong i første leveår har økt de siste 20 årene. Studier fra Nederland viser at Hverdagslivet, en risikoarena for spedbarn? FAGARTIKKEL

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy