Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 27 Hvordan foreldre forstår sine barn og sitt eget bidrag til barnas utviklingsprosesser, er innvevd i sosiokulturelle kontekster. skjev nakke og hodeasymmetri forekommer hos 17% av barn under fire måneder, 12% ved sju måneder og 2,4% i to til tre års alder (7, 8). Forekomsten faller altså med økende alder. I 2014 ble det for eksempel henvist 100 barn til fysioterapeut med bekymring knyt- tet til utvikling av «skjev nakke» på en hel- sestasjon i Oslo. Den vanligste formen for skjev nakke er leiebetinget hodeasymmetri (plagiocefali). Fordi forekomsten har økt et- ter anbefalingene om at spedbarn skal sove på ryggen, forklares ofte hodeasymmetrien med ensidig leie (9–11). I Norge sendte Sta- tens helsetilsyn i 1997 ut anbefalinger om at spedbarn skal sove på ryggen for å forebygge tidlig spedbarns død (12) (bilde 1). At spedbarnet sover på ryggen, ser ikke ut til å være en tilstrekkelig forklaring på økt forekomst av leiebetinget asymmetri, selv om det hevdes at anbefalingene har ført til at spedbarn ligger mer på ryggen i våken tilstand (13). Hvis barnet legges på ryggen i løpet av all sin våkne tid, kan det gi et ensidig trykk mot skallen. I noen stu- dier er det undersøkt om det kan være an- dre fenomener enn begrenset tid i mageleie som kan forklare den økte forekomsten av leiebetinget hode-/nakkeasymmetri. En fransk forskergruppe (14) fulgte to grupper barn fra de var 72 timer gamle til fire mnd. alder (n=51), der foreldrene i den ene grup- pen kun fikk informasjon om ikke å la bar- net sove på magen. I den andre gruppen ble foreldrene i tillegg intervjuet av fagfolk som ga utvidet informasjon om tilrettelegging for variert aktivitet i familiens hverdagsliv. Foreldrene i den andre gruppen fikk anbe- faling om å legge barnet på magen, tilbringe minst mulig tid i bilsete utenom bilkjøring, og unngå å la barnet sitte når det ikke var nødvendig. I gruppen som fikk utvidet in- formasjon om tilrettelegging for variert ak- tivitet i hverdagslivet, var antallet barn som utviklet plagiocefali signifikant lavere enn i kontrollgruppen (13% vs. 31%). Dette re- sultatet kan tilsi at det ikke bare er mageleie, men summen av ensidige og passiviserende stillinger gjennom dagen som kan bidra til utvikling av skjevstilling. Det aktuelle pilotprosjektet som utforsker bekymring og risiko knyttet til familiens stellerutiner, plasserer seg i skjæringsfeltet mellom familiers hverdagsliv og profesjo- nelle praksiser. Hverdagsliv er både et teore- tisk perspektiv og et gjenstandsfelt, og rom- mer både handlinger og forståelser (15, 16). Hverdagslivet som gjenstandsfelt omfatter hjemmet med forgreininger til andre steder hvor barn og familie deltar, for eksempel helsestasjon, barnehage og skole. Sosialan- tropolog Marianne Gullestad (15) skriver at forskning om hverdagslivet kan bety en viss mikroorientering, der en er opptatt av å beskrive samfunnet nedenfra. I tråd med denne tilnærmingen studerte psykolog og forsker Haavind (16) småbarnsfamiliens hverdagsliv for å få kunnskap om hvordan foreldres praksis og forståelse av omsorg var forankret i deres konkrete livsform. Hun var opptatt av hvordan småbarnsfamiliens kon- krete omsorgspraksis i hverdagslivet utgjør betingelser for barns liv og utvikling. En slik tilnærming ligger til grunn for det aktuelle pilotprosjektet som utforsker foreldres sped- barnspraksis og profesjonelle praksis (Bilde 2 og 3, se neste side). Materiale og metode Som innledning til pilotprosjektet ble hel- sesøstrene ved helsestasjonen invitert til et informasjonsmøte. Forskerne og fysiotera- peuten presenterte sin interesse for å utfor- ske temaet «bekymring og risiko knyttet til asymmetri». Helsesøstrene var interesserte og bifalt prosjektet. For å bli kjent med hel- sestasjonen som virksomhet, deltok forsker- ne som observatører ved seks ukers og tre måneders konsultasjoner hos lege (n=1) og helsesøster (n=6). Utvalg Tre barn henvist til fysioterapeut med be- kymring for utvikling av asymmetri ble tilfeldig plukket ut; en var henvist fra helse- søster, en fra lege og en fra foreldre via hel- sesøster. Barna var mellom åtte uker og fire måneder gamle ved første konsultasjon hos fysioterapeut. En familie var etnisk norsk, to var ikke etnisk norske. De tre familiene ga skriftlig samtykke til deltakelse. Prosjektet er godkjent av NSD. Kort sagt Fysioterapeutiske tiltak for små barn griper inn i familiens hverdagsliv. Risiko for utvikling av fremtidige helseplager, som for eksempel skjev nakke eller skjevt hode, knyttes til familiens hverdagslivspraksi- ser. Utfordringen for fysioterapeuter er å utforme tiltak så de støtter opp om og innpasses i hverdagsaktiviteter og daglige rutiner. BILDE 1 «Denne side opp». Foto: Lillian Andersen /fotograflillian.no.