Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 35 Variasjon er normalt. Lære å gå Spedbarns utvikling er preget av regelmes- sighet. Barn lærer seg ferdigheter i omtrent samme rekkefølge, til omtrent samme tid, men med individuelle forskjeller som vi kal- ler at utviklingen ligger innenfor en normal- variasjon (10). Et fantastisk flott ord å bruke om barn egentlig. Variasjon er normalt. Et barn lærer å gå selvstendig i alderen 10–18 måneder. De fleste mellom 12–15 måneder. I denne perioden har barnet en enorm mengde synapser i hjernebarken – faktisk mer enn i noen annen periode i li- vet (9). Barnet er utstyrt for å lære noe nytt! Det skal lære å snakke, gå, bruke redskaper, bli kjent med mennesker, kunne planlegge sine handlinger og risikovurdere sine akti- viteter. Hjernen trenger å få et «brukspress» for å etablere de nødvendige synapser og ta til seg læringen. Det vil si at når barnet gang på gang øver på å reise seg og prøver å gå, holde balansen og å holde seg oppreist, stimuleres synapseutvikling. Barnet lærer balansekontroll ved å stadig utfordre grensen i stående og gående (9). Via det vestibulære syste- met (likevektorganet) regis- treres kroppsbevegelsene og hvordan gravitasjon virker på kroppen i forbindelse med en bevegelse, som for eksem- pel gange. Det propriosep- tive systemet, som registrerer bevegelser i muskler, sener og ledd gir informasjon til barnets hjerne om hvor mye kraft som trengs for å utføre en bestemt bevegelse (10). Dersom barnet er plas- sert i en gåstol utfordres ikke balansegrenser, fordi stolens konstruksjon begrenser og svarer på utfordringene, bar- net trenger ikke å finne balan- se selv. Gåstol muliggjør for spedbarn å forflytte seg ved å gå, til tross for at det bruker mekanisk feil gangmønster (11). Ved å filme barn i gåstol viser det seg at barn bruker et gangmønster med stive bein, foroverlent holdning med overkroppen på grunn av bøy i hoften, og unaturlig forkortet skrittlengde. Barn lærer seg heller ikke støt- tereaksjoner og selvkorrigering av balanse- utfordringer når det er plassert i gåstol (11). En gåstol erstatter en uutviklet gange, og gjør at barnet kan gå uten at det innehar den kroppskontrollen som trengs for å gå. Å gjøre sjøl Det er nok mange faktorer som spiller inn på foreldres valg om å bruke gåstol. Kanskje er det vanskelig å velge hvilken informa- sjonskanal de skal stole på? Venner, familie, Google, media, blogger? Dersom fysiotera- peuten og annet helsepersonell er veldig ak- tive med pekefingeren, virker det antagelig litt mot sin hensikt, dersom venner forteller om gode opplevelser, god avlastning og barn som har det gøy. Jeg tror vi bommer på målet ved å kom- me med pekefingeren. Vel så viktig synes jeg det er å gi foreldrene innsikt og forståelse for hvor komplekst og meningsfullt det er for et barn å bevege seg uten gåstol. Å «gjøre sjøl» sitter sterkt i de fleste barn – og det er en viktig drivkraft i utviklings- og læringsprosesser. Foreldres viktigste opp- gave er kanskje å bidra til å selvstendiggjøre barnet. I den prosessen må barnet prøve seg på egenhånd, oppleve at noe er litt vanskelig, måtte finne ut av «hvordan løser jeg dette?», og så prøve det ut i praksis. For så, etter kan- skje noen mislykkede forsøk, å få oppleve mestringen – suksess! For noen foreldre er kanskje slik forsk- ningsinformasjon litt vanskelig å forstå, og har dermed heller ikke innflytelse på valg de tar. Fysioterapeuten kan bidra til å øke for- eldres kunnskap og forståelse for utvikling, slik at de kan finne fram i utstyrsjungelen og skape et utviklingsmiljø som tilpasses deres barn og dets utvikling. Det er viktig at vår kunnskap, basert på forskningsresultater, og profesjonelle og faglig vel begrunnede argu- menter, kommer ut i dialog med foreldrene. Litteratur 1. http://www.jollyroom.no . 
 2. Hapgood, R., Woods, A., Dyas, J., Bentley, E. & Kendrick, D. (2003). Baby walker 
safety – baby’s minder or parent’s problem? A qualitative analysis of clients’ knowledge, attitudes and practices regarding baby walker us e . Health Education Journal 62(4), 350-358. 
 3. Burrows, P., Griffiths, P, (2002) Do baby walkers delay onset of walking in young children? . British Journal of Community Nursing, 7(11),581-586. 
 4. Siegel, A.C., Burton, R.V., (1999). Effects of baby walkers on motor and mental development in human infants . Developmental and behavioral pediatrics, 20 (5) 355- 361. 
 5. Canada Consumer Product Safety act, Health Canada. Hentet 14.januar 2016 fra: 
http://www.hc-sc.gc.ca/cps- spc/pubs/indust/ccpsa_ref-lcspc/index-eng.php#a12. 
 6. Abbott, A.L., Bartlett, D.J., (2000). Infant motor de- velopment and equipment use in the home . Child: Care, health and development, 27 (3), 295-306. 7. Clearfield, M.W., (2010). Learning to walk changes in- fants’ social interactions . Infant behavior & development, 34, 15-25. 8. Engelbert,R.H.H, Van Empelen, R., Scheurer, N.D, Helders, P.J.M.,Van Nieuwenhuizen (1999). Influence of infant-wal- kers on motor development: mimicking spastic diplegia . European journal of Paediatric Neurology 3:273-275. 9. Fadnes, B., Leira, K., Brodal, P., (2009). Læringsnøkkelen. Om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring. Oslo: Universitetsforlaget . 10. Smith, L., Ulvund, S.E.,(1991) Spedbarnsalderen, Universitetsforlaget. s 110.
 11. Kauffman, I.B, Ridenour, M. (1977) Influence of an infant walker on onset and quality of walking pattern of locomotion: an electromyographic investigation . Percept Mot Skills 45: 1323-9.
 BALANSEKONTROLL Barn lærer ved stadig å utfordre grensene i stående og gående. Foto: Privat.