Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 45 Hoveddel Teoretisk forankring av FST FST bygger på en erkjennelse av familiens betydning for barns helse, velvære og utvik- ling. Familiens betydning for barns utvikling kan forstål i lys av Bronfenbrenners utvi- klingsøkologiske modell. Den representerte i 1979 et oppgjør med en individforankret forståelse av utvikling (6). Modellen er sene- re beskrevet som en bioøkologisk modell for å tydeliggjøre at menneskers utvikling ver- ken kan forstås som biologi eller miljø alene, men som en gjensidig vekselvirkning mel- lom kjennetegn ved personen og miljøet (7). Bronfenbrenners modell omfatter fire nivåer av systemer. Det første og viktigste nivået, mikrosystemet , omfatter alle miljøer som barnet regelmessig deltar i, og der barn og voksne samspiller ansikt til ansikt. Fa- milien danner kjernen i mikrosystemet (6). Utvikling er ifølge Bronfenbrenner betinget av at barnet deltar i stadig mer komplekse og gjensidige interaksjoner med voksne og an- dre barn, og med objekter og symboler. For å være effektiv må interaksjonen foregå re- lativt jevnlig og ha en viss varighet (7). Slike utviklingsbetingelser knytter habilitering til dagliglivets aktiviteter og rutiner, og bruk av dem som læringsmuligheter. Barn lever sine liv på tvers av miljøene i mikrosystemet. Forbindelsen mellom disse utgjør det Bronfenbrenner kaller mesosys- temet (6). Sterke forbindelser, slik som når familien, barnehagen, skolen og helsetjenes- ten samarbeider nært om barnets skolestart, vil kunne understøtte barnets utvikling. I hvilken grad foreldrene kan gi utviklings- fremmende omsorg påvirkes ifølge Bron- fenbrenner av krav, belastinger og støtte og ressurser fra mikro- og mesoystemet. Det gjensidige påvirkningsforholdet mellom barnet og mikro- og mesosystemet preges også av den større sosiale konteksten som interaksjonen inngår i (ekso- og makro- systemet). Eksosystemet viser til miljøer som barnet sjelden deltar i, men som indirekte kan påvirke barns lærings- og utviklingsmu- ligheter gjennomhvordan de samspiller med familien. Fysioterapitjenesten i kommunen og helseforetakenes habiliteringstjenester er eksempler på eksosystemer med innvirk- ning på familiens selvforståelse og dagligliv. Det fjerde systemet, makrosystemet , utgjør det mønsteret av verdier, tradisjoner og ideologier som former den kulturen barnet vokser opp i. Makrosystemet gjennomsyrer de andre systemene og kommer til uttrykk i fagpersoners begrunnelser og forklaringer, og i væremåter og praksisformer (6). Tiltak og tjenester til barn med funk- sjonsnedsettelser vil ut fra et økologisk perspektiv også formes av hvordan helse og funksjonshemming begrepslegges. Verdens helseorganisasjons internasjonale funk- sjonsklassifikasjon (ICF) (8) representrete et skifte fra en biomedisinsk til en biospykoso- sial forståelse av helse og funksjon på linje med Bronfenbrenners bioøkologiske utvik- lingsmodell. I ICF sees funksjon og funk- sjonshemming som et resultat av en kom- pleks interaksjon mellom biologi, personlige eller psykologiske faktorer og det fysiske og sosiale miljøet. Sentralt i ICF er at funksjon forstås både som kroppslige funksjoner og som individers utførelse av og deltakelse i daglige aktiviteter. Miljøfaktorene som inn- går i ICF korresponderer i stor grad med Bronfenbrenners nivåer av systemer. Barne- versjonen av ICF, ICF-CY (9), fremhever at barns funksjon ikke kan forstås isolert, men må sees i sammenheng med familiesystemet og andre sosiale systemer som familien om- sluttes av. Sentrale prinsipper for FST FST baserer seg på et sett av prinsipper som kan forankres innenfor en økologisk og systemteoretisk referanseramme, og i et intervensjonsparadigme som styrker famili- ens opplevelse av kontroll og kompetanse i å håndtere sin livssituasjon (10). Med for- ankring i systemteori rettes tjenestene mot familien som en enhet. Sentrale kompetan- sebyggende prinsipper er respekt for famili- ens verdier og kultur, deling av informasjon slik at familien kan ta informerte beslutnin- ger, verdsetting og styrking av familiemed- lemmenes kompetanse, aktiv involvering av familien i planlegging og gjennomføring av intervensjoner, og mobilisering av støtte og ressurser ut fra familiens behov og priorite- ringer (3, 4). Selv om det synes å være konsensus om sentrale prinsipper for FST er operasjonelle definisjoner og praksiser mer varierende. Mangeårig forskning har identifisert to di- mensjoner ved FST, relasjonell og deltakende praksis (3, 4, 10). Relasjonell praksis knyt- tes til forhold som aktiv lytting, empati og gjensidig respekt, mens deltakende praksis kjennetegnes ved aktiv involvering av for- eldre og barnet i habiliteringsprosessen, og individualisering av tjenestetilbudet. Den relasjonelle dimensjonen anses å være en forutsetning for all god klinisk praksis, mens den deltakende dimensjonen fremstår som et særlig kjennetegn ved FST. Effekter av familiesentrerte inter- vensjoner Litteratursøket identifiserte fire metasynte- ser som har undersøkt effekter av familie- sentrerte intervensjoner på foreldre og bar- nets fungering og livssituasjon (4, 11–13). Metasyntesene inkluderte barn med ulike funksjonsnedsettelser og ulike former for tidlig intervensjon og habiliteringstiltak. Både kvantitative og kvalitative studier inn- gikk i analysene. Samlet viste resultatene at familiesentrerte intervensjoner er assosiert med positive utkomme for foreldene og bar- net med funksjonsnedsettelser (4, 11–13). Både direkte og indirekte sammenhenger FST baserer seg på et sett av prinsipper som kan forankres i en økologisk og systemteoretisk referanseramme. Kort sagt • Økologiske og sosiale forståelser av utvikling og funksjonshemming tilsier at tjenester til barn med funksjonsnedset- telser bør være familiesentrerte. • Familiesentrerte tjenester bygger på et sett av prinsipper som har som mål å styrke familien og derigjennom barnets utvikling og læring. • Sentrale prinsipper er integrert i prak- sismodeller som konkretiserer hvordan fagpersoner kan involvere foreldrene og barnet i utforming og gjennomføring av intervensjoner som har sin forankring i barnets dagligliv.