Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 51 traumatisk hendelse defineres som: «En si- tuasjon hvor en person opplever, er vitne til eller er konfrontert med en eller flere hen- delser som involverer død, alvorlig skade eller psykiske krenkelser mot en selv eller andre. I tillegg må personen reagere med intense følelser av frykt eller hjelpeløshet» (2). Det kan være vanskelig å oppdage om et barn har blitt utsatt for et traume, og barn som opplever traumatiske hendelser, er ofte flinke til å skjule hvordan de har det (3). Traumatiske hendelser kan føre til at barn utvikler emosjonelle, kognitive og at- ferdsmessige vansker (4). Hvilke symptomer et barn utvikler, er avhengig av barnets opp- levelse av hendelsen, varigheten av hendel- sen, hvordan barnet reagerer, og hvilket om- sorgsmiljø barnet lever i (2). Traumatiske hendelser i fortid setter spor i hjertet, i hjer- nen og i kroppen, og slike spor kan medføre konsekvenser for hvordan man håndterer nåtiden (5). Barn som opplever slike hen- delser, kan blant annet ha vansker med fø- lelsesregulering, oppmerksomhet, atferd og kroppslige uttrykk (6). Situasjonen til barn som opplever trau- matiske hendelser, er ofte kompleks (7), noe som gjør at det kreves høy faglig kom- petanse fra alle instanser som er i kontakt med barn. Fysioterapeuters kunnskap om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer sammen bidrar til helse og/eller uhelse, gir muligheter til å oppdage når barns kropps- lige uttrykk kan være et utslag av smertefulle inntrykk. Ved å tidlig avdekke et potensielt traume kan man med nødvendig kunn- skap gi god hjelp, samt forebygge fremtidige kroppslige plager og uhelse. Det er vanskelig å se på barn hva de har opplevd, men man kan observere at noe ikke er som det pleier å være. For å kunne gi god hjelp så tidlig som mulig, samt forebygge kroppslige plager og uhelse, er det derfor viktig at fysioterapeuter er oppmerksomme på hvilke kroppslige uttrykk som kan skjule en underliggende traumatisk hendelse. Med dette som bakgrunn ble forskningsspørsmå- let for det aktuelle pilotprosjektet: Hvilke er- faringer har fysioterapeuter med å observere kroppslige uttrykk hos barn som har opplevd traumatiske hendelser? Teoretisk perspektiv Hvordan vi oppfatter verden, og hva som er gyldig kunnskap, vil bevisst eller ubevisst forme vår tilnærming og fortolkning av det vi studerer. Vi vil derfor gjøre kort rede for vårt teoretiske perspektiv i denne studien. Tidligere forskning på barn og traumer har hatt et naturvitenskapelig perspektiv og føl- gelig sett på hvilke diagnoser som utvikles etter et opplevd traume (3). Et slikt per- spektiv kan komme til kort når det gjelder å forstå kroppslige tegn og uttrykk som noe annet enn symptomer på sykdom (8). I vår studie er vi inspirert av et kroppsfenomeno- logisk perspektiv på kropp og opplevelse. I et kroppsfenomenologisk perspektiv beskriver Merleau-Ponty kroppen som me- ningsbærende og intensjonell og som vår eneste kilde til å erfare verden, de andre og oss selv (9). Sansing, persepsjon og bevegel- se er sentrale begreper og sammensatte opp- levelser, og kan ikke forstås uavhengig av hverandre (10). Å sanse er en indre prosess som dannes når kroppen er i kontakt med omgivelsene. Persepsjonen vil derimot be- stemme hvilke inntrykk som skal nå frem til vår bevissthet, og samtidig gi disse inntryk- kene en mening (11). Ved hjelp av sansing og persepsjon kan vi skape oss et bilde, en mening og en forståelse av hvordan krop- pen vår opplever og forstår verden rundt oss, våre medmennesker og oss selv. Krop- pen er dermed både biologisk og sosial på en og samme tid (12). Den levde kroppen er et uttrykk for at kroppen er preget av våre erfaringer, omgivelser samt sosiale og kultu- relle strukturer. Design og metode Vårt vitenskapsteoretiske ståsted er forank- ret i fenomenologien (9, 10) og hermeneu- tikken (13, 14). Ved hjelp av et fenome- nologisk perspektiv søker vi å få innsikt i informantenes erfaringer, mens det herme- neutiske perspektivet hjelper oss å forstå den kunnskapsmessige betydningen av de- res erfaringer. Valg av datainnsamlingsme- tode må ses i sammenheng med studiens forskningsspørsmål. I vår pilotstudie var det fagpersoners erfaringer med ett bestemt fenomen som ble utforsket, og et kvalitativt design med individuelle semistrukturerte intervjuer ble valgt som datainnsamlings- metode (15). Basert på behovet for informanter med erfaring fra arbeid med barn og unge ble det gjort et strategisk utvalg (15). Utvalget ble rekruttert anonymt og skriftlig via snøball- metoden (15), det vil si via en tredje person som kjente fagfolk i feltet. Vårt aktuelle ut- valg endte opp med å bestå av to fysiotera- peuter og en lege, alle med lang erfaring med undersøkelse og kartlegging av barns moto- rikk. Det ble gjennomført tre semistruk- turerte intervjuer (15), der intervjuguiden inneholdt spørsmål om informantenes erfa- ring fra det aktuelle feltet, kunnskap innen- for feltet, samt hvilke kliniske observasjoner og fortolkninger de har gjort når det gjelder barn som har opplevd traumatiske hendel- ser. Det ble gjort lydopptak av intervjuene som senere ble transkribert. For å analy- sere den transkriberte teksten ble Malteruds systematiske tekstkondensering benyttet. Tekstkondenseringen består av fire trinn: (i) danne et helhetsinntrykk, (ii) finne me- ningsbærende enheter, (iii) kondensering og (iv) sammenfatning (15). Første trinn bestod av å danne et helhets- inntrykk av intervjuene, hvor hvert intervju ble lest grundig med tanke på mønster, felles- trekk og hovedtemaer. I andre trinn sorterte vi teksten ut fra hovedtemaer, hvor vi iden- tifiserte meningsbærende enheter i henhold til problemstillingen. I tredje trinn ble mate- rialet dekontekstualisert. Her løftet vi ut deler Barns kropper kan reagere bevisst eller ubevisst på overveldende hendelser. Kort sagt • Når fysioterapeuter observerer at et barn har noen uventede kroppslige ut- trykk bør de bli ekstra oppmerksomme. • Observasjoner av barns kroppslige uttrykk bør ses i sammenheng med barnets personlighet, livssituasjon og nærmiljø. • Individuelle forskjeller blant barn, i kon- tekst og i nærmiljø, gir et stort spekter i barns reaksjonsmønstre og kroppslige uttrykk.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy