Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 55 mer i barndommen og kroppslige uttrykk. Videre studier kan forslagsvis ta utgangs- punkt i observasjonsstudier, der man obser- verer fysioterapeuter i arbeid med barn, eller følgestudier, der man følger noen barn over tid. I slike studier er det imidlertid svært viktig å finne en etisk god og ivaretakende tilnærming. Man bør også være klar over at ingen barn er like, og at kroppslige uttrykk hos ett barn og tiltak som kan fungere for dette barnet, ikke nødvendigvis gjelder alle. Med slik kunnskap vil fysioterapeuter lettere kunne avdekke potensielle sammenhenger mellom barnas kroppslige uttrykk og tid- ligere traumatiske hendelser. Denne kunn- skapen kan vi som fysioterapeuter bruke til å hjelpe barna med å kjenne på egne følelser og kroppsfornemmelser, samt akseptere og forstå egne og andres kroppslige erfaringer. Referanser: 1. Norsk Fysioterapeutforbund : http://fysio.no/. 2. Jensen TK. Posttraumatisk stress hos barn og unge – forståelse og prinsipper for behandling . Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011 ; 48(1): 57–63. 3. Ormhaug SM, Jensen TK, Hukkelberg SS et al. Traumer hos barn – blir de gjemt eller glemt?; Kartlegging av traumatiske erfaringer hos barn og unge henvist til BUP . Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012; 49(3): 234–240. 4. Cohen JA, Mannarino AP, Deblinger E. Treating trauma and traumatic grief in children and adolescent. New York: Guilford Press, 2006. 5. Van der Kolk BA. The body keeps the score. Brain, mind, and body in the healing of trauma. New York: Viking, 2014. 6. Holt T , Hafstad GS. Barn og traumer: Et utviklingspsyko- logisk perspektiv. I : Øverlien C , Hauge MI, Schultz JH, r ed. Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssitua- sjoner. Oslo: Universitetsforlaget, 2016: 281–295. 7. Braarud HC, Nordanger DØ. Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse . Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2011; 48(10): 968–972.   8. Gretland A. Den relasjonelle kroppen – Fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. 9. Thornquist E. Kroppssyn og faglige utfordringer i dag. Fysioterapeuten fagekstra, 2001; 68(14): 9–15. 10. Merleau-Ponty M. Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax, 1994. 11. Teigen KH. Persepsjon. Store Norske Leksikon; 14.02.09 [16.12.16;10.06.17] Tilgjengelig fra : https://snl. no/persepsjon_-_psykologi . 12. Moe S. Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse . Fysioterapeuten, 2009; 76(4):17–21. 13. Lindseth A, Norberg A. A phenomenological her- meneutical method for researching lived experience . Scandinavian Journal of Caring Sciences, 2004; 18(2): 145–153. doi: 10.1111/j.1471-6712.2004.00258.x. 14. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsinter- vju. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk, 2015. 15. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4 utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. 16. Lov av 20. juni 2008 om medisinsk og helsefaglig forskning . Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2008. 17. Bunkan BH. Kropp, respirasjon og kroppsbilde: teori og helsefremmende behandling. 4. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008. 18. Blindheim A. Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst . Tidsskriftet Norsk Barnevern, 2012; 89(3): 168–195. 19. Thornquist E, Bunkan BH. Hva er psykomotorisk behandling? Oslo: Universitetsforlaget, 1995. 20. Granskär, M. og Höglund-Nielsen, B. Tillämpad kvalita- tiv forskning inom hälso- ochsjukvård. Lund: Studentlit- teratur AB, 2012. Siden august (2016) har Elise Mathilde trent med Happy Rehab i intervaller på 4-5 uker, etterfulgt av et par ukers pause. Elise Mathildes mor, Guro Melum, forteller at etter å ha brukt Happy Rehab i litt over et år, snubler ikke Elise Mathilde så ofte, og hun har fått en bedre balanse. Til vår overraskelse sier fysiote- rapeuten også, at hun har fått et målbart bedre leddutslag, altså en bedre fleksjon i ankelleddet. Det er helt fantastisk, sier mor. Elise Mathilde synes at det er ganske greit å trene med Happy Rehab. Hvis det hadde vært en kamp hver dag, så hadde det ikke gått, men det fungerer, fordi hun liker det, sier mor avsluttningsvis. Les mer om Elise Mathilde og lignende historier på vår hjemmeside. TA KONTAKT FOR MER INFORMASJON OM PRODUKTET T: 66 98 00 00 | EPOST@IAID.NO | WWW.IAID.NO ELISEMATHILDE ER 6 ÅR OG HAR CEREBRAL PARESE HAPPY REHAB har skapt et nytt paradigme innenfor reha- bilitering. Det unike interak- tive dynamiske ståsystemet bygger på interaksjon mellom brukeren og sys- temet, basert på den nyeste forsk- ning innen dette feltet. Systemet kombinerer dynamisk motorisk kontroll og kognitiv trening. - Unique people deserve unique solutions!

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy