Fysioterapeuten 9-2018

10 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 Innledning En av de store utfordringene for morgenda- gens helsetjeneste [1] vil være å utvikle gode tjenester og ta i bruk støttende teknologi slik at forebygging, egeninnsats eller tidlig intervensjon blir sentrale aktiviteter. Slike proaktive tjenester betyr mye for trygghet, livsglede og aktivt hverdagsliv, trivsel og mestring for alle i ulike livsfaser. Gode fy- siske og sosiale aktiviteter er viktig i et fol- kehelseperspektiv og bidrar til at eldre kan være uavhengige og oppleve god livskvalitet lengre [2]. Tiltakende fysisk inaktivitet eller færre sosiale møteplasser seint i livet kan gi helsemessige komplikasjoner som fysisk funksjonstap med kortere skrittlengde og lavere ganghastighet, økt risiko for fall, for- verret kognitiv funksjon, nedsatt immun- forsvar og motstandskraft samt mistrivsel og redusert livskvalitet. Velferdsteknologi forventes å være en del av løsningene på dagens og fremtidens omsorgsutfordringer. Det er gjort mye for å realisere ideene fra «Innovasjon i Omsorg» [3], om å prøve ut og ta i bruk ny teknologi for å mestre dagliglivet og bidra til trivsel og trygghet for tjenestemottakere i primærhel- setjenesten. Velferdsteknologi skal bidra til trygge rammer og forenkle hverdagen både for tjenestemottakere, pårørende og helse- personell [4]. «Innovasjon i Omsorg» tok også opp behov for næromsorg, og hvordan stimulere og mobilisere i lokalsamfunnet el- ler på tvers av generasjoner. I dette essayet vil vi diskutere noen pro- sjekterfaringer der mobil trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi (GPS) og nettbrett har bidratt til at brukere har opprettholdt funksjonsnivået, kjent seg sosialt inkludert og gitt uttrykk for trivsel og glede. Vi vil ar- gumentere for at slik teknologi er naturlige hjelpemidler for å støtte eller veilede per- sonen i enkle, dagligdagse aktiviteter, eller avlaste pårørende fordi de kan bidra til økt aktivitet og hverdagsmestring ved å opprett- holde aktivitet, og samtidig kjenne seg trygg og godt sosialt inkludert. Eksempler på aktivitet og velferds- teknologi Universitetet i Oslo og SINTEF har sammen med norske kommuner gjennomført en rekke innovasjonsprosjekter og undersøkt om og hvordan eldre brukere og personer med demens kan ha nytte av velferdstekno- logi. Mange har pekt på at velferdsteknologi oppleves «kaldt» og upersonlig. Studiene våre har derimot vist at tilpasset bruk av vel- ferdsteknologi kan gi trygghet, frihet, egen- mestring og kan motivere til fysisk aktivitet og engasjement [5]. Nis Peter Nissen, direk- tør i Alzheimerforeningen, Danmark sier så betegnende at «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men ommennesker» [6]. Velferdsteknologi vil derfor i økende grad og i de fleste tilfellene integreres som en del av en tjeneste. Da vil spørsmål om hvordan tjenesten er organisert være avgjørende for bruken og nytten av velferdsteknologi. Vi vil derfor presentere noen eksempler på vel- ferdsteknologi, bruk og erfaringer spesielt knyttet til fysiske og sosiale aktiviteter. Mobil trygghetsalarm En mobil trygghetsalarm gjør at bruker kan ta med seg alarmen ut på tur, og trykke på en alarmknapp for å tilkalle hjelp dersom det skulle være behov for dette. Alarmen kan gå til pårørende, frivillige eller til en alarmsentral i kommunal eller privat regi. Ved utløst alarm kan det automatisk oppret- tes toveis kommunikasjon mellom bruker og alarmmottaker. En mobil trygghetsalarm inneholder også en GPS (Global Position System) slik at man kan få hjelp til å lokalise- re hvor den som påkaller hjelp befinner seg. En amerikansk studie [7] viste at en viktig årsak til at mange eldre ikke er fysisk aktive, er at de er redde for å falle eller redde for å skade seg, noe som igjen begrenser deres fysiske aktivitetsnivå. En finsk undersøkelse [8] løftet også frem opplevelse av utrygghet og frykt for skade som en begrensende fak- tor for fysisk aktivitet. Erfaringer fra intervjuer med brukere av mobile trygghetsalarmer i Skien kommune [9] viser at den mobile trygghetsalarmen bidro til økt opplevelse av trygghet, og økt trivsel og mestring i hverdagen. Følelsen av frihet og trygghet gjør at mange tør gå ut på egen hånd. Å vite at man er trygg på at man får hjelp dersom man faller eller trenger hjelp for å finne fram, kan bidra til at man fortsetter med sine daglige turer, er fysisk aktiv og trives. Videre følger en klassisk brukerhistorie som illustrerer nytten av mobil trygghets- alarm. En bruker, la oss kalle henne Anita, bor alene i leiligheten sin og går en liten tur hver dag til butikken eller rundt i nærmiljø- et. I den siste tiden har hun følt seg mer ustø og litt svimmel, og har blitt redd for hva som kan skje dersom hun faller og det ikke er noen i nærheten. Kontaktperson i kommu- nen besøkte Anita og foreslo at hun skulle få fag ESSAY Tone Øderud , seniorforsker ved SINTEF Digital, Oslo. tone @oderud@sintef.no . Anne Moen , professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Dette fagessayet ble akseptert 05. november 2018. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Velferdsteknologi som verktøy for aktivitet og hverdagsmestring