Fysioterapeuten 9-2018

52 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 Velferdsteknologi kan bidra i rehabilite- ringsprosesser med å gi muligheter, øke intensitet på trening og gjøre trening mer motiverende. Målet er blant annet en mer effektiv ressursbruk for å møte fremtidens utfordringer (1). I Bodø kommunes plando- kumenter er økt kompetanse og innovasjon satsningsområder for å styrke kommunen for fremtiden. Bodø kommune har vært tid- lig ute med å prøve ut velferdsteknologiske løsninger i helsetjenestene, som for eksem- pel mobile informasjons- og dokumenta- sjonsløsninger, medisindispensere, elektro- nisk lås, mobile trygghetsalarmer og digitale tilsyn. (2). Ledelsen i Bodø kommunes Helse- og omsorgsavdeling (HO) signaliserte at de ønsket at Rehabiliteringstjenesten tok del i satsingen innen velferdsteknologi. I Rehabiliteringstjenesten ble det disku- tert hvordan man skulle gå fram, og våren 2017 reiste seks terapeuter til Århus hvor vi deltok på CareWare, som er en velferds- teknologisk kongress. Her hentet vi mye in- spirasjon, noe som førte til etablering av et velferdsteknologisk team i Rehabiliterings- tjenesten. Teamet ble sammensatt av tre er- goterapeuter og to fysioterapeuter fra ulike avdelinger, hvorav en ble utnevnt som leder. En styrke i arbeidet var at to av terapeutene på dette tidspunktet var i gang med videre- utdanning i velferdsteknologi. Målet med teamet var å jobbe med implementering av velferdsteknologiske løsninger i Rehabilite- ringstjenesten. Opprettelsen av teamet var forankret i hele lederlinjen i HO og i IKT- avdelingen. For å strukturere arbeidet valgte teamet å arbeide ut fra Modell for kvalitetsforbe- dring, se figur 1. Modellen består av fem trinn med tilhørende underpunkter, som beskriver prosessen i kvalitetsarbeidet. Det understrekes at modellen er dynamisk og trinnene kan flyte over i hverandre. Det kan være nødvendig å gå tilbake til forrige trinn, eller gjenta prosessene flere ganger frem til målene for arbeidet er oppnådd (3). Forberede og planlegge I forberedelses- og planleggingsfasen så vi nærmere på Bodø kommunes mål om at innbyggerne skal kunne bo så lenge som mulig i eget hjem og være selvstendige i eget liv. Teamet undret seg over hvordan Rehabi- literingstjenesten gjennom velferdsteknolo- giske løsninger kunne bidra til dette målet. Forberedelsesfasen var godt i gang da teamet ble etablert, og vi arbeidet videre med å klargjøre kunnskapsgrunnlaget gjen- nom intervju med brukere, spørreundersø- kelser, ustrukturerte intervju og kafédialog. Kafédialogen ble arrangert som «Velferds- teknologisk vorspiel», der målet var å få erfaringer og tanker fra terapeutene, samt skape engasjement i hele terapeutgruppen på tvers av avdelingene. Informasjonen fra kunnskapsinnsam- lingen ble deretter systematisert og ga oss signaler om at terapeutene var positive til innføring av ny teknologi. Det var stor vari- asjon i hvilke områder terapeutene tenkte at teknologi kunne være nyttig, alt fra organi- sering av arbeidshverdagen til brukerrettede tiltak. For å kunne bo lengst mulig hjemme og være selvstendig, er man blant annet av- hengig av god balanse og styrke i beina for å kunne være mobil i og utenfor eget hjem. Teamet valgte derfor i første omgang å prøve fag KRONIKK Ellen Svendsgard , spesialergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten Bodø kommune. Ellen.Svendsgard@bodo.kommune.no Marianne Pettersen , spesialfysioterapeut og avdelingsleder, Rehabiliteringstjenesten Bodø Kommune. Anita Steinvik , fysioterapeut og gruppeleder, Rehabiliterings- tjenesten Bodø kommune. Wenche-Anita Grønbech , ergoterapeut og avdelingsleder, Rehabiliteringstjenesten Bodø kommune. Karoline Madsen , ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten Bodø kommune. Teknologi i rehabilitering – lekende lett? Denne fagkronikken ble akseptert 06. november 2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Teknologiske løsninger er på full fart inn i helsetjenestene, men hvordan og hvilke løsninger skal man velge? Hva skal til for å lykkes med implementering? Og er vi som terapeuter motiverte for å ta løsningene i bruk?