Fysioterapeuten 9-2018

8 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 fag Nina Skjæret Maroni , ph.d., postdoktor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesviten- skap, Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. «Er ikke du fysioterapeut? Mener du virke- lig at teknologien skal erstatte vårt kliniske arbeid?» Dette var av spørsmålene jeg ble møtt med som fersk ph.d.-student da jeg for første gang skulle presentere mitt ph.d.-pro- sjekt for kollegaer i klinikken. Jeg er fortsatt litt stolt over svaret mitt: «Nei! Teknologien skal ikke erstatte oss, men det skal være et supplement til vår yrkesutøvelse». Dette er nå nesten fem år siden, og det skal sies, mye har skjedd innenfor implementering og bruk av teknologi i samfunnet generelt, og i helse- og omsorgssektoren spesielt. Begrepet velferdsteknologi gjorde sitt inntog i Skandinavia rundt 2010, og har etter det i stor grad blitt implementert i retnings- linjer og offentlige dokumenter for helse- og omsorgstjenestene. Velferdsteknologi defi- neres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for bru- kere, pårørende og omsorgspersonell. Teknologiens inntog i helse- og omsorgs- sektoren har nok vært på godt og ondt for mange. Velferdsteknologiske løsninger er ansett å ha store økonomiske fordeler, og fra et teknisk perspektiv er disse allerede tilgjen- gelig for alle typer brukergrupper. Innenfor helse- og omsorgssektoren derimot, er den tilgjengelige teknologien ofte ansett å ikke være godt nok tilpasset de problemene og behovene man møter i hverdagen. Noen teknologiske løsninger krever store endrin- ger i arbeidsstrukturen og hverdagen, og de beste løsningene er ofte dyre. Mange sit- ter nok fortsatt også med følelsen av at den kalde, upersonlige teknologien ikke passer inn i et helsesystem som bygger på varme og nærhet. De teknologiske løsningene har kommet for å bli, og økt bruk av velferdsteknologi er en av flere faktorer som kan bidra til en bæ- rekraftig omsorgstjeneste i fremtiden. Na- sjonalt velferdsteknologiprogram har som mål at velferdsteknologi skal være en inte- grert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenes- tene innen 2020. Det er derfor på tide at vi som fysioterapeuter kommer mer på banen og bidrar med vår kompetanse. Ved å bidra inn i utviklingen kan vi sørge for at den en- kelte bruker settes i sentrum og at tekno- logien tilpasses alder, behov og interesse. På den måten kan vi sikre at teknologien blir meningsfull og lystbetont, og fremmer motivasjon, engasjement og samarbeid. Vi som gruppe har nok vært litt trege med å ak- septere at teknologien gjør sitt inntog i vårt yrkesfelt, men nå må vi ta et standpunkt til den. Hvorfor skal vi ikke da omfavne den og bruke den som et hjelpemiddel i vår fagutø- velse på samme måte som mange av oss nok bruker det på hjemmebane? Det at vi som faggruppe har vært litt bakpå, og ikke vært flinke nok til å henge oss på i utviklingen kan nok ha bidratt til at den eksisterende tekno- logien ikke passer inn i vår hverdag, at det ikke imøtekommer de kravene vi har, eller at det ikke passer inn til den brukergruppen man ønsker å benytte det for. Den iboende frykten for at teknologien skal erstatte oss som faggruppe har nok også gjort at mange velger å stå på barrikadene og tviholde på gamle systemer og løsninger. Men dersom vi som yrkesgruppe ikke hiver oss frem og bidrar med vår kunnskap, vil teknologien al- dri leve opp til de kravene og den standarden vi jakter på. Vi kan ikke anta at ingeniører skal klare å designe et teknologisk konsept som fungerer til en brukergruppe de ikke har noe forhold til. Fysioterapeuten kjenner kroppen, kjenner behovene og forstår seg på bevegelser og bevegelsesutfordringer de ulike brukergruppene har. Tiden har kommet for å implementere teknologiske løsninger, ikke bare i selve fag- utøvelsen, men også inn i utdanning. Hvor- dan vi velger å imøtekomme teknologiske utfordringer fremover vil være med på å forme vår fremtid som fysioterapeuter. Vår kompetanse kommer alltid til å være etter- spurt, for kroppen vil alltid være der, men vi vil også møte mange utfordringer som f.eks. å imøtekomme etterspørselen som vil opp- stå med stadig flere eldre som vil ha behov for helse- og omsorgstjenester. En av mange fordeler med teknologi er at den kan brukes for å opprettholde tett oppfølging. Gjennom nettbaserte løsninger kan man f.eks. tildele tilpassede øvelser for den enkelte, og se om disse følges opp og gjennomføres på den måten som er tiltenkt, gi direkte tilbakemel- dinger og tilpasse belastningen i hver enkelt øvelse for å oppnå den ønskede effekten. Den enkelte bruker vil fortsatt få tett oppføl- ging, om ikke tettere oppfølging, enn det vi klarer å tilby nå. Fokuset på bruk av velferdsteknologi har endret seg mye siden den dagen jeg fikk spørsmålet om jeg virkelig syntes at tek- nologien skulle få ta over vårt fag. Det har vært stadig mer fokus på implementering og bruk, og i dag tror jeg nok mange av oss omfavner det som en del av vår hverdag. Nå handler det om å tenke videre fremover, og hvordan vår fagutøvelse vil se ut med tekno- logiske løsninger. Hva må vi ta vare på, hva må vi endre, og hva må vi sørge for at ikke forsvinner fra vår yrkesutøvelse? Dette er viktige spørsmål som vi må ta stilling til. Vi skal ikke lenger sitte på gjerdet og vente på at andre yrkesgrupper finner løsninger for oss, vi må opp og frem og flagge våre me- ninger. Men teknologien skal aldri erstatte vårt fag, den skal være et godt supplement, slik at vi fortsatt kan gi alle de som trenger oss den absolutt beste oppfølgingen og be- handlingen de kan få. n Teknologiens inntog i fysioterapihverdagen KOMMENTAR

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy