Fysioterapeuten 1-2018

FYSIOTERAPEUTEN 1/18 21 pasienten som kan føre til en bevisstgjøring rundt årsaken til problemene. Spørsmålene er direkte, og kan berøre ubehagelige ting. Likevel ble intervjuet godt mottatt. – Pasientene syntes det var en lettelse å få en anledning til å snakke fritt om dette. De forsto at det hadde en hensikt, og at det var nyttig i rehabiliteringsprosessen. De som kommer hit har ofte til felles at de har smer- ter og ikke er i jobb. Bortsett fra det har de helt individuelle problemstillinger, sier fy- sioterapeut Therese Otterlei. Spørsmålene er formulert slik at pasien- ten kan åpne helt opp og komme med alt, eller velge å holde tilbake. For løsningsori- enterte fysioterapeuter som mer enn gjerne vil kommentere og rettlede, kan det være utfordrende å skulle innta en nøytral rolle. – Etter at pasienten har svart på spørs- målet skal vi vente litt med å gå videre – i tilfelle det kommer mer. Vi skal heller ikke følge opp svarene de gir. Dette er uvant, men lærerikt. Det er i pasientens egen historie vi finner årsaken til problemene, sier Otterlei. Forskningsprosjektet foregår i regi av Religionspsykologisk senter ved Sykehu- set Innlandet. Senteret har som målsetting å styrke den kliniske kompetansen når det gjelder religion, livssyn og eksistensielle spørsmål, og fagfeltet jobber særlig med betydningen av livssyn og tro ved fysisk og psykisk sykdom. – Kulturbegrepet står helt sentralt i religi- onspsykologi. Hvordan vi forstår sykdom og helse er kulturelt betinget, og formes av den konteksten folk kommer fra. Kulturbegre- pet kan oversettes slik: Hva står på spill for dette mennesket, sier Sigrid Helene Kjørven Haug, ph.d. i religionspsykologi og forsker i Post Doc-stilling ved Religionspsykologisk senter. Fragmentert helsevesen Avdelingsoverlege ved Hernes Institutt, Hil- de N. Teige, understreker at religion i denne sammenhengen betyr det som er menings- givende i livet, og at begrepet ikke er knyttet til dogmatiske trosretninger. – Vi snakker ikke om kultur som i fol- kegrupper, men om den enkeltes individu- elle kultur. Som rehabiliteringsmedisiner gir dette mening. Hvordan pasienten definerer seg selv, og hvordan de har skapt måter å mestre livet sitt på, er viktig når vi skal møte disse menneskene og hjelpe dem videre, sier Teige. Veldig mange av pasientene ved Hernes Institutt har jobbet med kroppen hele livet. Når kroppen ikke virker, føler de seg som ingenting. Smerten de kjenner er subjektiv, men de leter etter objektive forklaringer. Teige har jobbet som rehabiliteringsmedisi- ner i over 30 år, og mener at KFI-prosjektet er for viderekommende. – Når du har undersøkt rygg, skuldre og nakke i så mange år, forstår du etter hvert at det er mennesket bak smertene som er det interessante, og hvilke rammebetingelser og forutsetninger vedkommende har for å klare å håndtere seg selv og livet sitt. Vi kan ikke behandle bort kroniske muskel- og skjelett- plager, men det handler om å ha et liv like- vel, sier Teige. – Pasientene som har vært med i studien ga uttrykk for at det hadde vært godt å få for- telle historien sin. Hvorfor har ingen hørt på dem tidligere? – Jeg tror at helsevesenet er i ferd med å bli så fragmentert og spesifikt knyttet til hver sin kroppsdel, at mange pasienter leng- ter etter å bli sett som hele mennesker. Det er ikke en rygg eller en skulder som kommer til konsultasjon, det er et menneske med en livshistorie. KFI sørger for at kulturbegrepet vi snakker om får en plass, og at alliansen mellom terapeut og behandler kommer ras- kere på plass, sier Teige. n FOR VIDEREKOMMENDE Det er først og fremst men- nesket bak smertene og plagene som er interessant for behandlerne ved Her- nes Institutt. Her sammen med (fra venstre) Helene Kjørven Haug, ph.d. i religi- onspsykologi, Religionspsy- kologisk senter, Sykehuset Innlandet. Deretter følger Hilde N. Teige, avdelings- overlege, Hernes Institutt, og fysioterapeutene Bente Rudquist og Therese Ot- terlei.