Fysioterapeuten 1-2019

28 FYSIOTERAPEUTEN 1/19 Å ta i bruk metoder som befinner seg innen- for alternativ medisin og mangler doku- mentasjon på effekt, er et klart tegn på at fysioterapeuten befinner seg i gråsonen. I mange tilfeller på det offentliges regning. Man blander fysioterapi med annen virk- somhet som for eksempel healing, bruk av steiner med stråleeffekt, hjertebalansering med auratransformasjon, posturalogi med øreakupunktur. Ove Dyrstad tar i Fysioterapeuten 6/2018 utgangspunkt i et innlegg fra forbundsle- der Fred Hatlebrekke under overskriften «Informasjon fra NFF» om gråsonefysiote- rapi. Han beskriver endringer i kunnskap og forskjellig informasjon på seminarer, utfor- dringer med å lese vitenskapelige artikler, endring i forståelse av smerte, betydning av erfart fysioterapi og tolkning av opplevelser. Han avslutter med spørsmålet om dagens gråsonefysioterapi i framtiden kan komme til å bli kunnskapsbasert. Dyrstad har flere gode refleksjoner. Vi som skriver dette tilsvaret har begge sittet i Etisk utvalg i NFF i flere perioder. Der har vi sett flere eksempler på at fysiotera- peuter har benyttet behandlingsformer som ligger langt utenfor det fysioterapeuter flest vil definere som fysioterapi. Vi har erfaring med saker som behandles av tilsynsmyndig- hetene og rettsvesenet; Trond som sakkyn- dig for Helsetilsynet og domstolene, Anders som saksbehandler ved et fylkesmannsem- bete. Her vil vi prøve å gi utfyllende og opp- klarende kommentar om hvordan vi forstår gråsonefysioterapi. Beskyttet yrkestittel Fysioterapeut er en beskyttet yrkestittel. Svært mye fysioterapivirksomhet finansieres av det offentlige. Myndighetene forventer å få kvalitet. Derfor ønsket vi på Fagkongres- sen 2018 å sette lys på fysioterapipraksis som vi mener ligger utenfor det som fysio- terapi innebærer, «Fysioterapi i gråsonen». Det har skjedd paradigmeskifter innen flere områder av fysioterapifaget. Gammel kunnskap fases ut, ny kunnskap kommer inn. Det betyr ikke at fysioterapi utført før paradigmeskiftet skal defineres inn i gråso- nen. Ny teori har generert ny praktisk kunn- skap. Samtidig har man beholdt det som var bra med tidligere kunnskap. Erfaringsbasert praksis endrer seg i takt med kunnskapsba- sert praksis. Noen eksempler: Ergonomi har gått fra å regulere bord og stoler til helse, miljø og sikkerhet. Barnefysioterapi og nev- rologi har beveget seg fra hierarkiske mo- deller til systemteoretiske modeller, manu- ellterapi har endret seg fra leddmekanikk til utvidet forståelse for bevegelse, fysioterapi innen ortopedi og reumatologi har endret seg fra forsiktig trening og passiv behand- ling til fokus på mer intensiv trening. Innsikt og forståelse for smerte har endret seg mye de siste 25 år. Slik vil det trolig også være i framtiden. Begrepet gråsonefysioterapi blir forstått ulikt, noe som fører til at utgangspunktet for debatt blir uklart. Vi mener debatten blir ty- deligere om vi skiller mellom 1) Fagutøvelse som helt klart og tydelig fag Trond Wiesener . Universitetslektor Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Trond.wiesener@uit.no. Anders Aasheim . Seniorrådgiver Fylkes- mannen i Troms. Medlem av Forbunds- styret i Norsk Fysioterapeutforbund. Denne  fagkronikken ble akseptert 17. oktober 2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Publisert først på nett 22.oktober 2018 – www.fysioterapeuten.no. Fysioterapi i gråsonen KRONIKK