Fysioterapeuten 1-2019

FYSIOTERAPEUTEN 1/19 29 La de alternative, udokumenterte metodene ligge! ligger utenfor fysioterapifagets ramme. 2) Fagutøvelse hvor man kan stille spørs- mål ved faglig forsvarlighet, og forholdet mellom krav til kunnskapsbasert praksis og viktigheten av erfaringsbasert kunnskap. Utenfor fysioterapifagets rammer Alternative metoder Oppdatert kunnskap fra Kunnskapssenteret bekreftet i 2015 «mange behandlingsmeto- der benyttet av fysioterapeuter er veldoku- menterte og har positiv effekt overfor en rekke lidelser og plager i muskelskjelettap- paratet». Det er ingen grunn til at fysiote- rapeuter skal ta i bruk alternative metoder. Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling har sammen med Kunnskaps- senteret gjort grundige vurderinger av do- kumentasjon av alternativ behandling ut fra den kunnskapen vi har i dag. Dyrstad spør om deler av denne alternative behandlingen kan bli tatt inn fysioterapifaget i framtiden. Vi mener det er lite som tyder på det. Det som imidlertid er felles for alternative be- handlinger og behandlinger utført av au- torisert helsepersonell er evnen til empati, kommunikasjon og det å forstå livssituasjo- nen til pasienter. Betydningen dette har for behandlingsresultatet vet vi i dag mye om. Denne kunnskapen må selvsagt også være tilstede innen godt dokumentert fysiotera- pipraksis for at behandlingsresultatet skal bli godt. Garantist for produkter Fysioterapeuter stiller opp som garantister i annonser for alternative produkter som eksempelvis kosttilskudd mot leddsmerter og mot beinskjørhet. NFFs yrkesetiske ret- ningslinjer § 7.5 sier «en fysioterapeut må ikke inngå forbindelser med kommersiell virksomhet, medvirke i salg eller markedsfø- ring av produkter som kan svekke fysiotera- pifagets anseelse». Fysioterapeuter som skal være med i markedsføring av produkter må vurdere grundig om produktene har effekt som er godt dokumentert via vitenskapelig holdbare metoder. Lov om helsepersonell er klar på at helsepersonell skal kunne doku- mentere kunnskap. Et weekendkurs kvalifi- serer ikke til å gi uttalelser om virkningen av medikamenter og kosttilskudd. Både helsemyndighetene, andre yrkesgrupper og publikum generelt stiller seg undrende til at fysioterapeuter går god for produkter som ikke har dokumentert effekt. Det er ikke bra, og svekker fysioterapifagets anseelse. Faglig forsvarlighet Dette punktet berører også diskusjonen om forholdet mellom krav til kunnskapsbasert praksis og viktigheten av erfaringsbasert kunnskap. Vi mener det ikke er formålstjen- lig å kalle dette gråsone. Journal Hvis en klage på behandling kommer til Fylkesmannen eller Helsetilsynet, vil kopi av journal bli etterspurt. Hvordan ser den ut? Har behandlingen vært utført i tråd med gjeldende retningslinjer eller føringer fra fagmiljøet? Fysioterapeuter har journal- plikt. Journalen skal være mulig å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det er ikke faglig forsvarlig hvis journalen mangler el- ler er ufullstendig. Det samme gjelder hvis vurderinger og tiltak underveis i behandlin- gen ikke kan dokumenteres og etterprøves. Journalen skal oppfylle kravene i lover og forskrifter. Skriftliggjøring bidrar til å kva- litetssikre eget arbeid gjennom tid til reflek- sjon. Den erfaringsbaserte kunnskapen syn- liggjøres og kan dermed gjøres til gjenstand for diskusjon og forbedring. Faglig oppdatering Faglig oppdatering er nødvendig for å sikre at man er kjent med de faglige føringene som settes av myndighetene og fagmiljøene. Jo lengre man unnlater å oppdatere seg fag- lig, jo større risiko for at jobben man gjør ikke er faglig forsvarlig. Lov om helseperso- nell og NFFs etiske retningslinjer påpeker plikten til å dokumentere kunnskap og å holde seg oppdatert. Fysioterapipraksis sty- res i stor grad av nasjonale og internasjonale retningslinjer. Som eksempler kan nevnes hofte- og kneartrose, rygg- og nakkepla- ger, skulderluksasjon, skulderimpingement, bekkenløsning med gangvansker, kvinne- helse, parkinson, kols, rehabilitering etter hjerneslag og ankyloserende spondylitt. Du må kjenne retningslinjene som finnes på de fagområder du jobber! Retningslinjer gir ikke svar på hvordan du skal utføre behand- lingen av den enkelte pasient, men er faglige anbefalinger. De er basert på kliniske studier av høy kvalitet. Norske fysioterapeuter har vært med og bidratt på flere felt. Rammebetingelser gjør det vanskelig å få gjort jobben skikkelig Fysioterapeuter kan oppleve at den organi- satoriske rammen rundt arbeidet hindrer god fagutøvelse og truer forsvarligheten. Det kan være for liten bemanning, for få muligheter til kompetanseheving, uklare ansvarsforhold, mangel på prioriteringer, uhensiktsmessige lokaler, utdatert utstyr el- ler annet. Noen fysioterapeuter blir også av arbeidsgiveren satt til oppgaver de ikke er kvalifisert for. Dersom Helsetilsynet vurde- rer klager som gjelder slike forhold, vil til- synsmyndigheten ikke først og fremst gran- ske hvordan den enkelte fysioterapeuten har gjort jobben. Helsetilsynet vil fokusere på arbeidsgiver og på om tilretteleggingen av arbeidsoppgavene har gjort det mulig å gjøre en forsvarlig jobb. Omdømme Fysioterapi har et godt omdømme i befolk- ningen og i offentlige organer. Fysiotera- peuter må være med på å holde oppe dette omdømmet. Helsepersonelloven pålegger fysioterapeuter bl.a. dokumentasjonsplikt, journalplikt og plikt til å holde seg faglig oppdatert. Dette må være en selvsagt del av både ledelse og fagutøvelse i fysioterapi. Fysioterapeuter må også motvirke at faget beveger seg i gråsonen. Ved valg av behand- lingsmetoder har man svært mye å ta av ved å holde seg innenfor det som er allment ak- septert av fagmiljøet. La de alternative, udo- kumenterte metodene ligge! Hvis fysiotera- peuter svikter på dette punktet, graver man vekk fundamentet for offentlig finansiering av fysioterapi, samt oppnådde rettigheter som f.eks. direkte tilgang til fysioterapi.