Fysioterapeuten 1-2019

30 FYSIOTERAPEUTEN 1/19 KRONIKK fag Gunn Engelsrud , professor, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole. Gunn.engelsrud@nih.no. Denne fagkronikken ble først publisert på www.forskning.no (18.12.2018), og gjengis i Fysioterapeuten med tillatelse. «Tro kan dere gjøre i kjerka – her skal dere vite». Statistikeren tordnet mot oss under opplæring i vitenskapelig metode. Det var på 1980-tallet og jeg var doktorgradsstipen- diat ved Statens institutt for folkehelse, det som i dag kalles Folkehelseinstituttet. Forholdet mellom tro og viten virket svært emosjonelt for statistikeren. Han trodde på en vitenskapelig metode og var helt bestemt på at tro ikke hørte hjemme i vitenskapen. Han prentet inn i oss at sikker viten må være atskilt fra tro. Han vektla at sikker viten oppnås når utprøvingen av en intervensjon eller en medisin får fram en klar forskjell mellom grupper som har fått medisinen el- ler gjennomført intervensjonen og de som ikke har. Først når det er brakt på det rene at forskjellene som er identifisert mellom gruppene kan tilskrives intervensjonen eller medisinen, har forskningen oppnådd sikker kunnskap. Ble ikke smartere av fysisk aktivitet Slik tenkte også mange av forskerne i Active Smarter Kids (ASK) prosjektet 1 . Vi var ute etter å få sikker viten om effektene av fysisk aktivitet. Vi ønsket å teste om fysisk aktivitet hadde effekt på helse, kognisjon og læring hos 10 åringer (5. klassinger). Prosjektet ble gjennomført med en intervensjons- og en kontrollgruppe. Vi håpet å vise at effektene av fysisk akti- vitet var signifikant bedre for intervensjons- gruppen. Det vitenskapelige design var i tråd med statistikerens forslag og en garanti for at resultatene var til å stole på. I utgangspunktet hadde mange av for- skerne også stor tro på fysiske aktivitet som et gode. Egne erfaringer er ikke bare med på å forme hva vi tror, men også «virkningen» av bevegelsene. Slik er det et poeng at det forskerne tror på også er med på å påvirke det vi får vite gjennom forskningen. Står vi igjen med tro og håp forkledd som vitenskap? Prosjektet som skulle sikre vitenen om hvor- vidt fysisk aktivitet virker både på helse og læring har imidlertid ikke kunnet si noe sik- kert om det som alle trodde på. En gruppe gutter med lave scorer på motoriske tester viser noe framgang i matematikk, mens jen- ter som scorer høyt på ferdigheter i matema- tikk ikke fikk noe ut av intervensjonen med fysisk aktivitet. En av delstudiene ble omtalt på nih. no med overskriften: «Kan bli flinkere på skolen av mer fysisk aktivitet» 2 . Det skapes altså et inntrykk av mer entydige resultater enn det som foreligger. Overskriften representerer ikke fors- kningsfunnene, men overbyr dem. Den ba- serer seg håp og tro. Står vi igjen med tro og håp forkledd som vitenskap? Forskerens tro er viktig Videre illustrerer ASK-prosjektet hvordan forskernes tro spiller inn på to ulike måter. Både tro på fysisk aktivitet og tro på den vi- tenskapelige metode som statistikeren argu- menterer for. Når metoden likevel ikke kan vise til sig- nifikante effekter av en intervensjon med fysisk aktivitet sammenlignet med en kon- trollgruppe, så fortsetter mange likevel å tro på de gunstige effektene av fysisk aktivitet. I utgangspunktet stolte de på at fors- kningsmetoden var det som skulle sikre vitenen. Men metoden gjør ikke jobben for forskerne. Uansett statistikernes krav til den, så må forskerne bruke sitt skjønn, klokskap og tolkning 3 . At det utføres målinger gir ikke svar på det forskerne tror på; den positive verdi av fysisk aktivitet og bevegelse. Bør vi ikke kunne stole på kroppslig erfaring? Paradoksalt nok og uavhengig av om det kan bevises vitenskapelig, erfarer mange (inklu- dert oss forskere) at bevegelse kan bety noe for å føle seg vel, se verden på nye måter, få ny energi, bli oppglødd og glad og så videre. Det er et paradoks at vi ikke stoler på Tro, håp og sikker viten om fysisk aktivitet Hva som regnes som sikker viten og hvordan den skal frem- bringes diskuteres stadig innen fysioterapi. Mange av oss, også forskere, erfarer at bevegelse kan bety noe for å føle seg vel. Hva gjør vi når vitenskapen sier noe annet? 1 https://www.hisf.no/nn/ask-active-smarter-kids 3 Se Anniken Greve 2018. https://septentrio.uit.no/index. php/nordlit/issue/view/366 2 https://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyheter/2018/ mars/kan-bli-flinkere-pa-skolen-av-mer-fysisk- aktivitet/