Fysioterapeuten 1-2019

32 FYSIOTERAPEUTEN 1/19 FAG DOKTORGRAD Arnhild Bakken , fysioterapeut, phd. Senter for idrettsskadeforskning, seksjon for idretts- medisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo, Norge og Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital, Doha, Qatar. Hovedveilder: Professor Roald Bahr, Senter for idretsskadeforskning, seksjon for idrettsmedi- sinske fag, Norges idrettshøgskole. Orginaltittel: «The benefits of periodic health evaluation in professional football players – a focus on musculoskeletal screening». Skader og sykdom er vanlig blant fotballspil- lere, ikke minst på elitenivå. Standardisert helseundersøkelse (PHE) eller screening er en kjent metode for å avdekke og behandle helseplager som kan hindre deltakelse i tre- ning og/eller konkurranse. Screening blir også benyttet for å identifisere risikofaktorer for fremtidig skade og sykdom, slik at disse kan forebygges. FIFA oppfordrer alle elite- klubber til å gjennomføre en standardisert helseundersøkelse, som inkluderer en om- fattende generell medisinsk undersøkelse, hjertescreeening og en muskel- og skjelett- undersøkelse. Det er imidlertid lite doku- mentasjon på effekten av slike helseunder- søkelser; spesielt er det lite dokumentasjon på effekten av muskel- og skjelettscreening. Dette påpekte Den internasjonale olympiske komité i en konsensusrapport fra 2009 om helseundersøkelser av eliteutøvere. De etter- lyste studier for å kunne vurdere om dette er en nyttig metode for å ivareta utøvernes helse. Det overordnende målet med dette dok- torgradsprosjektet var å øke vår kunnskap om gevinsten av å utføre standardiserte hel- seundersøkelser av elitefotballspillere med fokus på muskel- og skjelettapparatet. Doktorgradsprosjektet er utført i sam- arbeid mellom Senter for idrettsskade- forskning ved Norges idrettshøgskole og Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Qatar, hvor datainnsamlingen ble utført. Avhandlingen bygger på en omfattende helseundersøkelse av alle mannlige elitefo- tballspillere fra Qatar Stars League (QSL) utført i forkant av fotballsesongene 2013-14 og 2014-15 på Aspetar Hospital. Helseun- dersøkelsen bestod av anamnese, en generell medisinsk screening som inkluderte blod- prøver, hjertescreening med 12-kanals-EKG og ekkokardiografi, og en omfattende mus- kel– og skjelettscreening. Testbatteriet var rettet mot kjente risikofaktorer for underek- stremitetsskader, og inkluderte muskelstyr- ketester for hofte og lår og en funksjonell beveglighetstest, 9+ testen. I tillegg ble alle skader i trening og kamp registrert prospek- tivt gjennom Aspetar skade - og sykdomsre- gistering gjennom hver av fotballsesongene 2013-14 og 2014-15. I første del av prosjek- tet undersøkte vi forekomsten av helseplager (medisinske og muskel- og skjelettplager) avdekket gjennom helseundersøkelsen blant 558 fotballspillere. I andre del av prosjektet undersøkte vi verdien av de to mest benyt- tete screeningtestene i mannlig elitefotball, muskelstyrketesting og 9+ testen, til å predi- kere underekstremitetsskader. Helseundersøkelsen avdekket minst en helseplage hos 95 % av spillerne som krevde enten videre utredning eller anbefalinger om forebyggende tiltak. Mangel på D-vitaminer (≤30 ng/ml) (89 %) var hovedårsaken til den høye forekomsten av helseplager. Muskel-og skjelettundersøkselsen avdekket plager hos en tredjedel av spillerne. Hjertescreeningen førte til videre undersøkelser av 8.6% av spil- lerne, de fleste på grunn av uregelmessighe- ter på EKG og/eller ekkokardiografi. Det var bare et fåtall av disse helseplagene som fikk konsekvenser for deltakelse i fotball. For andre del av prosjektet inkluderte vi de 369 spillerene som fullførte muskelstyr- ketestene samt den påfølgende skaderegis- treringen. Multivariat Cox-regresjonsanaly- se viste at av de 20 styrkevariablene som ble undersøkt, fant vi kun en svak sammenheng mellom isokinetisk konsentrisk quadriceps- styrke ved høy fart (300°/ s) og risikoen for underekstremitetsskader (n=294). Sensitivi- tets- og spesifisitetsanalyser viste at denne sammenhengen var for liten til å kunne identifisere spillere med høy risiko for skade (mindre enn 50% treffsikker). I undersøkel- sen av 9+ test blant 362 spillere fant vi ingen sammenheng mellom 9+ totalskåre og risiko for underekstremitetsskade (n=283), dette selv etter justering for andre risikofaktorer i en multivariat Cox regresjonsanalyse. Også her viste sensitivitets- og spesifistetsanalyser at 9+-testen ikke var var bedre enn et mynt- kast til å skille skadet spiller fra ikke-skadet spiller. Dette var delvis på grunn av høy va- riasjon (målefeil) i 9+-testen. Blant 220 spil- lere med 9+ test resultat foran begge seson- gene var det en signifikant forbedring i 9+ totalskåre fra sesongen 2013/14 til 2014/15, og variasjonen var også stor. Den minste påvisbare endring i 9+ test skår fra sesong til sesong var også svært høy, noe som in- dikerer at 9+ testen har begrenset klinisk andvendbarhet til å avdekke endring over tid som kan tilskrives skade eller en klinisk intervensjon (rehabilitering, trening etc.). Denne avhandlingen viser at en standar- disert helseundersøkelse (PHE) er en nyttig metode for å avdekke en rekke nåværende helseplager som kan være relevant for utøve- rens helse og prestasjon, og hvor behandling eller videre oppfølging kan være nødvendig. For muskel- og skjelettscreeningen viser re- sultatene fra denne avhandlingen at testene har begrenset (eller ingen) verdi som en me- tode for å identifisere spillere med økt risiko for underekstremitetsskader. Fordi standar- diserte helseundersøkelser fungerer godt for å si noe om utøverens nåværende helse, kan muskel- og skjelettestene brukt i denne avhandlingen brukes som et referansepunkt ved for eksempel retur til idrett etter senere skader. En mulig bedre bruk av testene kan være å utføre de flere ganger i løpet av seson- gen for å se om det er noen endringer hos spillerne i for eksempel styrke, slik at fore- byggende tiltak kan igangsettes. Artikler 1. Bakken A, Targett S, Bere T, Adamuz M-C, Tol J.L, Whiteley R, Wilson M.G, Witvrouw E, Khan K.M and Bahr R. Health conditions detected in a comprehensive periodic health evaluation of 558 professional football players. Br J Sports Med 2016 Sep; 50(18):1142-50. doi:10.1136/ bjsports-2015-095829. Epub 2016 Mar 24. 2. Bakken A, Targett S, Bere T, Eirale C, Farooq A, Mosler A.B, Tol J.L, Whiteley R, Khan K.M and Bahr R. Muscle strength is a poor screening test for predicting lower extremity injuries in professional male soccer: A 2-year prospective cohort study. Am J Sports Med, 2018 May; 46(6):1481-1491. doi: 10.1177/0363546518756028. Epub 2018 Mar 13. 3. Bakken A, Targett S, Bere T, Eirale C, Farooq A, Tol J.L, Whiteley R, Khan K.M and Bahr R. The functional move- ment test 9+ is a poor screening test for lower extremity injuries in professional male football players: a 2-year prospective cohort study. Br J Sports Med 2018, Aug; 52(16):1047-1053. doi: 10.1136/bjsports-2016-097307. Epub 2017 May 16. 4. Bakken A, Targett S, Bere T, Eirale C, Farooq A, Tol J.L, Whiteley R, Witvrouw E, Khan K.M and Bahr R. Interseason variability of a functional movement test, the 9+ scree- ning battery, in professional male football players. Br J Sports Med 2017 Jul; 51 (14): 1081-1086. doi:10.1136/ bjsports-2016-096570. Epub 2016 Sep 6. Muskel- og skjelettscreening kan ikke forutse fotballskader

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy