Fysioterapeuten 1-2019

36 FYSIOTERAPEUTEN 1/19 REPORTASJE I SEPTEMBER 2018 viste en koalisjon av europeiske forskningsråd, inkludert det norske, at det var slutt på tålmodigheten med de store forlagene. Utviklingen mot åpen tilgang hadde gått for tregt. For å få fart i sakene, lanserte rådene en ny plan, Plan S, som krever at forskerne pu- bliserer åpent fra 2020 (se faktaboks). – De store forlagene har uttalt at de øn- sker overgang til åpen publisering, men at de trenger tid. Det budskapet har vi hørt i 15 år. Nå må vi få fortgang, sier John-Arne Røttingen, direktør i Norges forskningsråd. Sammen med forsknings- og høyere ut- danningsminister Iselin Nybø (V) frontet han planen i norske medier. Sinte forskere Til tross for universitets- og høyskolesekto- rens ellers massive tilslutning til åpen tilgang, var planen lite populær blant forskerne. – Dette er det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett, sa nobelprisvinner Ed- vard Moser til Universitetsavisa i begynnel- sen av november. Han var langt fra alene om å være opp- rørt. Mange forskeres tolkning av planen var at kun gullstandarden for åpen tilgang (se faktaboks) ville være tillatt, det vil si publise- ringsforbud i 80-90 prosent av tidsskriftene, og nærmest alle topptidsskriftene. – Med denne drakoniske planen vil myn- dighetene ta kontroll over den vitenskape- lige presse i 2020, skrev professor Kristian Gundersen i Khrono i september. Frustrasjonen førte til et ras av kronik- ker og sinte utspill i alt fra universitetsaviser til riksdekkende medier. Mange fryktet en rasering av systemet for kvalitetssikring av forskning, samt problemer med å samarbei- de og rekruttere forskere fra land som ikke er med på planen. – På tide Det er likevel ikke forskerne som setter seg ved forhandlingsbordet for å sikre at forla- gene følger opp lovnadene om overgang til åpen tilgang. Det er heller ikke forskerne som må ta seg av forlagenes regninger. Beg- ge deler håndteres av forskningsinstitusjo- nenes bibliotekarmiljøer, universitetsledel- sene og ulike forvaltningsorganer. Her finner vi en lang rekke aktører som har engasjert seg i diskusjonen om åpen til- gang over mange år. – Endelig har forskerne kommet på ba- nen, og endelig får vi en reell debatt om åpen tilgang, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og sekretær for UHR-Publisering. – Endelig debatt om åpen Europeiske forskningsråd skulle sette en støkk i forlag som tjener store penger på å publisere forskningsartikler. Planen deres ga også mange forskere bakoversveis. TEKST Kristin Straumsheim Grønli fysioterapeuten@fysio.no Hva er åpen tilgang? Offentlig finansierte forskningsfunn bør være åpent tilgjengelige på nett. Forskerne bør beholde rettighetene til sine vitenskapelige artikler. Dette er to sentrale punkter i «Open Access». Publisering koster penger, så dersom tidsskriftene ikke skal ta betalt gjennom abonnementer, må pengene komme fra et annet sted. Løsningen man ser for seg i Plan S er å flytte pengestrømmen slik at forskningsmiljøet må betale for å publisere. Det er ingen global enighet om hvilken form for åpen tilgang som skal være normen. Dette er de viktigste variantene: Hybrid : Mange abonnementstidsskrifter tilbyr å gjøre artikkelen fritt tilgjengelig på sine nettsider, mot at forskeren betaler en avgift for dette. Mange forvaltningsorganer for forskning har sett seg lei på dette, fordi kostnadene kommer i tillegg til de dyre abonnementene. Grønn : En publisert forskningsartikkel legges også i et åpent vitenarkiv, ofte kalt egenarkivering. Det kan være arkiv som forsk- ningsinstitusjonene drifter selv, eller internasjonale fagarkiv. Mange abonnementsbaserte tidsskrifter tillater ikke dette før 6–12 måneder etter publisering. Gull : Åpen tilgang på tidsskriftets nettsider, finansiert gjennom publiseringsavgifter. De største forlagene har allerede en rekke slike tidsskrifter. Mange utgis under Creative Commons-lisenser (CC-lisen- ser) eller andre åpne lisenser. Platina (også kalt diamant) : Åpen tilgang med både gratis tilgang og gratis publisering. Kostnadene dekkes gjennom frivillig arbeid, donasjoner, subsidier, tildelinger eller lignende. Artiklene pu- bliseres gjerne med den mest fleksible rettighetslisensen, CC BY, som tillater en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet (inkludert kommersiell). Kilder: openaccess.no, NTNU Kunnskapsbasen og rapporten Veiskille for åpen tilgang til forskningsesultater (Carling mfl, 2018).