Fysioterapeuten 1-2019

INFORMASJON FRA NFF 44 FYSIOTERAPEUTEN 1/19 NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Taushetsplikt og innsyn Lars Engebretsen , juridisk rådgiver i NFFs forhandlingsseksjon Fysioterapeutens taushetsplikt er motstykket til pasientenes rett til konfidensialitet om opp- lysninger om helse og andre personlige forhold. For å overholde taushetsplikten er det viktig å ha en god forståelse for hva den omfatter, og i hvilke tilfeller den kan fravikes. Pasientenes tillit til helsepersonellets håndtering av per- sonopplysninger er en viktig forutsetning for å yte god helsehjelp. Uten tillit risikerer du at pasienten holder tilbake nødvendig informasjon. Helsepersonell har lovpålagt taushetsplikt om pasientenes personopplysninger knyttet til helse og behandling. Fysioterapeuter kan gjennom sitt arbeid oppleve å få innsynsbe- gjæringer fra tredjepersoner. I denne artikkelen behandles taushetsplikten for helsepersonell, og noen aktuelle typetilfeller presenteres. Kort om taushetsplikten for helsepersonell Fysioterapeuter er helsepersonell, og har taus- hetsplikt etter helsepersonelloven § 21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige opplysninger som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» Taushetsplikten gjelder både opplysninger om pasientens helse, og andre opplysninger som fremkommer i relasjonen mellom pasient og behandler. Det betyr at opplysninger du får om problemer på jobben eller i familien i forbindelse med behandling, omfattes av taus- hetsplikten. Det er viktig å være oppmerksom på at også informasjon du får om pasienten utenfor behandlingsrommet er taushetsbelagt. Hvis du treffer en pasient i butikken, og hun der forteller deg om en situasjon i privatlivet, har du også taushetsplikt om dette. Dette kan anses som informasjon du får «i egenskap av å være helsepersonell», fordi det er grunnlaget for tilliten mellom dere. Taushetsplikt er hovedregelen, og unntak fra den krever samtykke eller lovhjemmel. Når kan jeg utlevere pasientinformasjon? Pasienten selv har rett til å få innsyn i jour- nalen sin. Pasienten kan også samtykke til at opplysninger gjøres kjent overfor andre. Et slikt samtykke må være informert. Det vil si at pasienten forstår hvilke opplysninger som skal deles, hvem de skal deles med, og hvilke konse- kvenser dette kan få for pasienten. Loven stiller i utgangspunktet ikke formkrav til samtykket, men for å kunne dokumentere at samtykke er gitt, bør det være skriftlig. Det gjelder også hvis pasienten seinere vil trekke tilbake samtykket. For barn under 16 år er det foreldre eller andre med foreldreansvaret som kan samtykke. I noen tilfeller kan barn over 12 år samtykke selv, hvis det gjelder opplysninger som foreldre eller foresatt ikke er informert om. Ved delt omsorg for barn er det vanligvis tilstrekkelig om én av foreldrene samtykker. Uten samtykke kan du ikke utlevere pasient- informasjon med mindre det er særskilt regulert i lov. Det gjelder for eksempel overfor Helsetil- synet i forbindelse med tilsyn. Hvor mye kan utleveres? Særlig gjennom lengre behandlingsforløp kan en fysioterapeut få mye informasjon om pasi- enten. Hvor mye informasjon som skal utleveres i det enkelte tilfellet, må bygge på en vurdering av hva som er saklig og nødvendig i det enkelte tilfellet. Hvis utlevering av opplysninger bygger på samtykke fra pasienten, kan du bare utlevere opplysninger som dekkes av samtykket. Pasi- enten har for eksempel samtykket i at du kan dele opplysninger om behandlingen du har gitt til sakkyndig i en barnefordelingssak. Da har du bare samtykke til å dele slike opplysninger. Eventuelle andre opplysninger du har om pasi- enten, er fortsatt underlagt taushetsplikt. Rekkevidden av taushetsplikten kan være angitt på en måte som gjør det uklart hvilke opplysninger du kan utlevere. For å unngå å bryte taushetsplikten kan du tolke rekkevidden strengt, sånn at du unngår å utlevere mer enn samtykket var ment å dekke. Hindre at pasienten utleverer seg selv I noen situasjoner er det viktig å være oppmerk- som på at pasienten kan dele informasjon som ellers er taushetsbelagt uten å reflektere over det. Dere går for eksempel gjennom pasientens treningsopplegg i treningsrommet på insti- tuttet. Det er andre til stede, og pasienten be- gynner å fortelle om sin sykdomshistorie. Dette er taushetsbelagt informasjon, som du som helsepersonell «skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til». Selv om pasienten kan velge å dele denne informasjonen med hvem som helst, har du som helsepersonell plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysningene. Du bør i slike situasjoner foreslå for pasienten at dere tar den samtalen under fire øyne. På noen institutter behandles pasienter fortsatt bak forheng. Dette er en situasjon hvor det er stor risiko for at andre kan overhøre en samtale om taushetsbelagte forhold. Den samme risikoen kan oppstå hvis ventende pasi- enter kan overhøre samtaler i resepsjonen. Som