Fysioterapeuten 1-2020

16 FYSIOTERAPEUTEN 1/20 AKTUELT Rehabilitering på avstand Så lenge fysioterapeuten gir kontinuerlig støtte og vei- ledning, er pasientene jevnt over positive til fysioterapi via telerehabilitering, ifølge bacheloroppgaven som vant Studentprisen 2019. TEKST Tone Elise Eng Galåen fysioterapeuten@fysio.no Oppgaven som gikk helt til topps da vin- neren skulle kåres, er skrevet av Andrea Wensberg Kulseng, som nå er ute i turnus- tjeneste. Hun ønsket å undersøke hvordan pasientene opplever telerehabilitering. Re- sultatet ble bacheloroppgaven «Nært, men på avstand. En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via tele- rehabilitering». – Da jeg var ute i praksis, la jeg merke til at pasientene ikke alltid gjorde de treningsø- velsene de ble anbefalt å gjøre hjemme. Det kunne være at de ikke helt forsto hvordan de skulle gjennomføre øvelsene, eller at de ikke likte å trene uten at fysioterapeuten var til stede. Det fikk meg til å lure på hvilke er- faringer pasientene gjør seg når de får fy- sioterapi gitt på avstand. I tillegg vet vi at tjenestene i samfunnet i stadig større grad blir digitalisert, også innen fysioterapiprofe- sjonen, sier Kulseng. Hun har studert fysio- terapi ved UiT Norges arktiske universitet. – Jeg fant flere studier om pasienters er- faringer med telerehabilitering, og bestemte meg for å bruke eksisterende forskning som grunnlag. Utfordringen var at studiene jeg valgte, baserte seg på forskjellige teknolo- gier, og omfattet bruk av både PC, iPad og telefon, forteller hun. Nytt fenomen Etter analyseprosessen sto tre hovedtemaer tilbake: Betydningen av menneskelig rela- sjon, motivasjon og mestring, samt utfor- dringer med teknologi. Det fantes ikke nok eksisterende materiale til å kunne avgrense studien til kun én diagnose eller pasient- gruppe. – Det var det jeg ønsket å gjøre da jeg startet opp, men telerehabilitering er et re- lativt nytt tema innen fysioterapien. Derfor ble jeg nødt til å ta utgangspunkt i telere- habilitering som fenomen, i bruk overfor ulike pasientgrupper, og med forskjellige tilnærminger. Det var til tider frustrerende å skrive om et såpass nytt tema. Mange av de jeg kontaktet for å få tak i informasjon, kunne ikke hjelpe meg fordi tematikken er så ny, sier Kulseng. Hun brukte lang tid på å definere begre- pet telerehabilitering. – I oppgaven min betyr telerehabilitering rehabilitering gitt via videoseanser og/eller teknologi-basert veiledning av fysiotera- peut, forklarer hun. En del av fremtidens helsetjeneste Det finnes foreløpig få eksempler på bruk av telerehabilitering i Norge. Nasjonalt senter for e-helseforskning skriver at det verken foreligger strategiske planer eller rekvisi- sjonsordninger som muliggjør bruk av te- lerehabilitering i stor skala per i dag, og at en best mulig utnyttelse av denne rehabilite- ringsformen vil kreve at helsevesenet orga- niseres på nytt. Det er likevel ikke vanskelig å forestille seg at telerehabilitering vil ha en stor plass i fremtidens helsetjeneste. Rehabilitering gjennom informasjons- og kommunika- sjonsteknologi (IKT) kan langt på vei opp- rettholde effektiv oppfølging av pasienter i et langstrakt land, der økt sentralisering og et underbemannet helsevesen vil stå seg dårlig mot en stadig større andel eldre i befolknin- gen. Målet med telerehabilitering er å bruke både terapeutens og pasientens tid mer ef- fektivt. – Hovedfokus i oppgaven har ikke vært å undersøke om telerehabilitering utfordrer tradisjonell fysioterapi. Studien er avgrenset til å gjelde hvordan pasientenes erfaringer stemmer overens med fysioterapipraksis. Tilfredsstiller telerehabilitering brukernes behov? Det er et viktig spørsmål når ny tek- nologi skal implementeres i fagutøvelsen, sier Kulseng. Et tilskudd, ikke et alternativ I oppgaven har hun brukt kvalitativ me- tasyntese som metode. Etter litteratursøk i databasene PubMed, Svemed+, Embase, AMED og CINAHL, inkluderte hun fire kvalitative studier fra henholdsvis Norge, Sverige, Canada og Australia for analyse. Til sammen er 40 pasienter inkludert i meta- syntesen, alle over 18 år. Felles for de fire studiene var at fysiote- rapeuten først veiledet pasientene gjennom en ordinær treningssesjon. Deretter besto rehabiliteringen i oppfølging via video el- ler mobiltelefon, eller ved hjelp av en kort telefonsamtale. Kulseng fant at de fleste av PRISVINNER Fysioterapeutens rolle er helt sentral for at telerehabilitering skal bli en positiv opplevelse for pasienten, viser bacheloroppgaven til Andrea Wensberg Kulseng, som vant NFFs studentpris for 2019. Foto: Jonatan Ottesen, UiT.