Fysioterapeuten 1-2020

22 FYSIOTERAPEUTEN 1/20 Camilla Nordgaard Brodtkorb , MSc., barne- og ungdomsfysioterapi. Spesialfysioterapeut, Akershus universitets- sykehus, seksjon for fysioterapi. cmbo@ahus. no. Ingvild Aurdal , cand.med., spesialist i ortopedisk kirurgi, fagansvarlig overlege ved barneortopedisk seksjon, Akershus universitetssykehus. Britt Elin Øiestad , førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen ble akseptert 9. desember 2019, og er fagfel- levurdert etter Fysioterapeutens retnings- linjer. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (saksnr. 2015/1278) og av personvernom- budet ved Akerhus universitetssykehus. Ingen interessekonflikter oppgitt. fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Sammendrag n Bakgrunn : Mange norske sykehus har integrert intensive manuelle tøyninger i til- legg til Ponseti-metoden i behandlingen av klumpfot, men det er lite dokumentasjon på om tøyningene har effekt. n Hensikt : Hensikten var å undersøke om en periode uten disse manuelle tøyningene reduserer ankel- og fotbevegelighet i klumpføtter som blir behandlet med Ponseti- metoden. n Metode : Single subject design (SSD). Tre babyer mellom tre og 12 måneder født med totalt fem klumpføtter ble inkludert i studien. Utfallsmålene var grader av dorsal- fleksjon, plantarfleksjon, totalt bevegelsesutslag i ankelleddet og forfotsadduksjon. Intervensjonen varte i fire uker. Hyppige målinger med goniometer ble gjort før, under og etter intervensjonen. n Resultater : Resultatene viser en trend mot redusert dorsalfleksjon og totalt beve- gelsesutslag i hele perioden uten noen tydelige forandringer i intervensjonsperio- den. n Fortolkning : En periode på fire uker uten intensive manuelle tøyninger så ikke ut til å ha innvirkning på ankelbevegeligheten i klumpføtter som ble behandlet med Ponseti-metoden. Randomiserte kontrollerte studier er nødvendige for å evaluere effekten av manuelle tøyninger på klumpføtter. n Nøkkelord : Klumpfot, Ponseti-metoden, manuelle tøyninger, bevegelsesutslag. En single subject design studie: Ponseti-metoden – med eller uten intensive manuelle tøyninger Bakgrunn I 1948 introduserte Ignactio Vives Ponseti en ikke-kirurgisk metode for å korrigere klumpføtter. Ponseti-metoden har nå blitt bredt akseptert som standardprosedyre i behandlingen av medfødt klumpfot i den vestlige verden (1). Ponseti-metoden består av flere stadier: Først korrigeres forfoten med ukentlig gipsing i ca. fire til seks uker fra fødsel. Etter ca. seks uker utføres oftest achillotomi dersom ikke dorsalfleksjon i ankel er oppnådd etter endt gipseperiode. Deretter skal barnet bruke fotskinne døgn- kontinuerlig i ca. tre måneder for å opprett- holde korreksjonen av foten. Etter dette bru- kes fotskinne ca. 12 timer hver natt til fire års alder. Flere sykehus i Norge har supplert Pon- seti-metoden med intensive tøyninger som foreldrene skal utføre hver dag i barnets første to til fire leveår fra oppstart med fot- skinner. Oppfølging av disse tøyningene krever stor innsats fra foreldre og sykehus. Tøyningsregimet innebærer å opprettholde bevegelighet i ankelleddet, samt redusere forfotsadduksjonen. Det foreligger per i dag svært lite dokumentasjon på at intensive tøyninger gir ytterligere effekt utover Ponse- ti-metoden. Imidlertid eksisterer det en annen ikke- © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/ ). Published by Fysioterapeuten.