Fysioterapeuten 1-2020

FYSIOTERAPEUTEN 1/20 23 En periode på fire uker uten tøyninger så ikke ut til å ha innvirkning på ankelbevegeligheten i klumpføtter som ble behandlet med Ponseti-metoden. Kort sagt • Målingene viste at alle fem føtter re- sponderte nokså ulikt på tøyningene. • Man så en trend mot redusert dorsal- fleksjon og totalt bevegelsesutslag i hele perioden uten noen tydelige forandringer i intervensjonsperioden. • Plantarfleksjonen og forfotsadduksjo- nen viste ingen tydelige endringer over den ni uker lange studieperioden. kirurgisk behandlingsmetode som utviklet seg på 1970-tallet; The French Functional Method, også kalt the French Physical The- rapy Method (2). Hovedforskjellen mellom metodene er at i Ponseti-metoden tøyer man statisk med gips og skinner, og i the French Functional Method tøyer man dy- namisk med daglige manuelle tøyninger av fysioterapeut (3). Også denne metoden har vist tilnærmet like gode resultater som Pon- seti-metoden (4). Hensikten med denne studien var å se om barna fikk redusert bevegelsesutslag i ankelledd og økt forfotsadduksjon i en peri- ode der man bare brukte Ponseti-metoden, sammenliknet med de sedvanlige periodene der daglige intensive manuelle tøyninger ble utført som et tillegg til Ponseti-metoden. Materiale og metode Studiedesign Studien ble gjennomført som en Single Sub- ject Design Studie (SSDS) med et ABA-de- sign. Periode A bestod av Ponseti-metoden kombinert med daglige intensive tøyninger (kontrollperioder), og periode B bestod av kun Ponseti-metoden (inaktiv interven- sjon). Siden tøyninger er inkludert i stan- dard behandling på det aktuelle sykehuset ble perioden uten tøyninger regnet som intervensjonen. Det ble gjennomført fem daglige målinger av bevegelsesutslagene i baselineperioden A1 (varighet på A1 var en uke), elleve målinger i intervensjonsperiode B (varighet på B var fire uker), og elleve må- linger i A2 (varighet på A2 var fire uker) (Fi- gur 1). Studien varte til sammen i ni uker. Under baselineperioden A1, i fjerde uken i intervensjonsfase B og den fjerde uken i A2, ble det tatt målinger av bevegelsesutslagene hver dag fra mandag til fredag. De andre ukene i intervensjonsperioden B og A2 ble det foretatt målinger to ganger ukentlig. Studiedeltakere Babyer født med klumpfot på ett sykehus i Norge i løpet av et tidsrom på 12 måneder ble vurdert for inklusjon i studien. Inklu- sjonskriterier var babyer mellom tre og 12 måneder som hadde medfødt idiopatisk klumpfot. Babyen måtte ha gjennomgått achillotomi, og det måtte følge behand- lingsopplegget som ble tilbudt på sykehu- set. Minst én av foreldrene måtte forstå og snakke norsk eller engelsk. Eksklusjonskri- teriene var babyer som bodde mer enn to ti- mers transportetappe fra sykehuset og barn som hadde tilleggsdiagnoser (for eksempel ryggmargsbrokk eller artrogrypose). Totalt ni barn med til sammen femten klumpføt- ter ble født i inklusjonsperioden. Fire barn med til sammen syv klumpføtter oppfylte inklusjonkriteriene. Ett barn med bilateral klumpfot trakk seg før studien begynte. In- kluderte i studien ble derfor tre barn med til sammen fem klumpføtter. Det totale antall barn og føtter som fullførte studien var hen- holdsvis tre og fem. Intervensjon De intensive tøyningene bestod av tre ulike øvelser: 1. Tøyning av mediale rand med supinert forfot der man samtidig tøyer forfot i abduksjon. Hælen skal ikke berøres. 2. Tøyning av dorsalfleksjon i ankelen ved å trekke ned hælbenet. 3. Tøyning i plantarfleksjon. 4. Tøyningene i A1 og A2 skulle gjøres i 15 minutter på hver fot, tre ganger dag- lig. Det ble på forhånd utarbeidet en standardisert tøyningsprotokoll som alle foreldre ble bedt om å følge. Utfallsmål Bevegelsesutslag i dorsalfleksjon og plan- tarfleksjon ble målt med goniometer etter standardiserte retningslinjer (5, kap 10). Ved måling av forfotsadduksjon ble gonio- meteret plassert på samme måte som Di- meglio classification Scoring System (6, 7). Totalt bevegelsesutslag ble målt ved å legge sammen gradene for dorsalfleksjon og plan- tarfleksjon. Det ble gjort tre målinger av hvert av ut- fallsmålene ved hver måltaking, og man reg- net ut gjennomsnittet av disse i henhold til annen litteratur (8). All datainnsamling ble gjort av samme fysioterapeut. Målingene ble som hovedregel utført hjemme hos barnet slik at familien skulle slippe hyppig trans- port til og fra sykehuset. Antall deltakere ble bestemt av antall babyer født med klumpfot i løpet av de 12 månedene prosjektet varte. Som følge av få deltakere blir data og resultater fremstilt grafisk i figurer. A1 (baseline) 1 uke: - intensive tøyninger - skinne Fem daglige målinger B (intervensjon) 4 uker: - ingen tøyninger - skinne Totalt 11 målinger, fem daglige målinger siste uken A2 (post intervensjon) 4 uker: - intensive tøyninger - skinne Totalt 11 målinger, fem daglige målinger siste uken FIGUR 1 Oversikt over hele studieperioden.