Fysioterapeuten 1-2021

10 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 Hernes Institutt: God funksjon på tross av plager Arbeid er målet. Smertene kan være de samme – men smertefrykten er redusert og funksjonen har økt. På Hernes institutt i Elverum kommune jobber fysiote- rapeuter, leger, ergoterapeuter, idrettspedagoger, arbeids- instruktører og attføringskonsulenter sammen med pa- sienter om tilbakeføring til jobb. Virkemidlene er blant annet kognitiv adferdsrettet terapi og et biopsykososialt tankesett. Pasienter med langvarige smerter – eller plager – får tett oppfølging, realistisk arbeidstrening og en aktiv tilnærming. 50 år gamle Mette Høisveen er en av mange som har jobbet seg sterkere og sterkere underveis i oppholdet ved instituttet. – Jeg var spent på om dette ville virke, og var skeptisk til om jeg skulle tørre å bruke ryggen. Jeg har jo vært redd for å gjøre ulike bevegelser, fordi jeg tenkte det ville bli von- dere, forteller hun til Fysioterapeuten. Høisveen er i sin siste uke av et seks ukers opphold på Hernes. Ryggen har vært smertefull i mange år, og ryg- gen har vært hemmende for arbeidet. Det siste året har 50-åringen vært sykemeldt. I tillegg til å bygge opp styrke og kondisjon, trener Høi- sveen på praktiske oppgaver hun har i den vanlige arbeids- hverdagen sin i barnehage. Halvparten tilbake i jobb På Hernes institutt hadde de litt over 300 pasienter i 2019. De fleste langtidssykmeldt – i gjennomsnitt sju måneder, en fjerdedel over ett år. Pasientene kjennetegnes gjerne av at de har sammensatte langvarige plager, de fleste har el- ler har hatt relativt tunge fysiske yrker og mange har lav utdanning. De har gjerne forsøkt andre typer behandling – uten å komme tilbake i jobb. I 2019 viste det seg at halvparten av pasientene var til- bake i jobb etter ett år. – Mange av våre pasienter har sammensatte problem- stillinger og begrensede muligheter i arbeidslivet. Det er ofte ikke så enkelt å bare bytte til en annen jobb, forteller fysioterapeut Erlend Haukland Våge. Våge understeker at de ikke utfører passiv behandling, men veiledning og aktive tiltak – sammen med utadrettet virksomhet opp mot arbeidsgivere og NAV – for å nevne noen. – Vi prøver å tenke helhetlig, og jobber etter en bio- psykososial modell. På Hernes Institutt har vi fokus på hva pasienten får til. Målet er at pasientene skal komme tilbake i jobb, ofte til tross for smerter og nedsatt funksjon. Vi ønsker å gi pasientene våre verktøy, slik at de kan leve med plagene sine på en mer hensiktsmessig måte, forklarer Våge. Han sier noe av grunnen til at de ikke primært er opp- tatt av å fjerne smertene, rett og slett er fordi det ofte ikke er mulig på kort sikt. Dialog og tilpasning På instituttet jobber de sju fysioterapeutene i tverrfaglige team med en tilnærming basert på kognitiv adferdsterapi. De har to tverrfaglige team bestående av lege, fysiotera- peut, ergoterapeut, attføringskonsulent, arbeidsinstruktør og idrettspedagog. Pasientene får tilpasset fysisk aktivitet, og teamet jobber samtidig med hva som kan gjøres overfor arbeidsplassen, NAV og om det er aktuelt, med omskolering. Opplegget tilpasses individuelt. Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemid- ler med deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål. En kombinasjon av helserelaterte og arbeidsrelaterte tiltak vil som oftest være påkrevd. I disse prosessene samarbeider flere aktører om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet Arbeidsdeltakelse kan innebære at personen blir i stand til å beholde det arbeidsforholdet som han eller hun har, eller blir i stand til å skaffe arbeid. Definisjonen er basert på Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet 2011), og vektlegger prosess- og samarbeids- perspektivet i rehabiliteringen, samt at arbeidsdeltakelse er det sentrale målet. Kilde: www.arbeidoghelse.no