Fysioterapeuten 1-2021

14 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 – Valider pasienten og jobb mestringsbasert TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no «Du har jammen hatt endel å stri med, dette høres kre- vende ut». «Alt du har klart å håndtere, jeg kjenner at jeg får respekt for deg…». Slik kan en samtale forløpe når As- trid Woodhouse og hennes kolleger møter pasientene som kommer til det tverrfaglige smertesenteret ved St. Olavs hospital etter årevis med sterke smerter. – Mange av disse pasientene føler seg verken sett eller forstått, eller kanskje ikke trodd. Det er det de sier at de savner aller mest i møtet med helsetjenesten. Når vi valide- rer pasienten, bekrefter overfor dem at vi ser problemene, hører det de forteller og anerkjenner utfordringene deres, virker behandlingen etterpå bedre. Man kan nesten vali- dere til man «skjems», og ha igjen for det i form av trygghet hos pasienten og mer åpenhet for å jobbe med mestring, sier Woodhouse. – Men du trenger ikke si noe du ikke mener, det er viktig at det kommer tydelig frem at man mener det man sier. Man må heller ikke eskalere pasientens bekymring, så trygging er viktig. De tverrfaglige smerteklinikkene i spesialisthelsetjenes- ten klarer bare å ta imot en veldig liten del av de hundretuse- ner av pasienter som opplever langvarige smerter. Dermed havner en stor andel av disse hos avtalefysioterapeutene. – Avtalefysioterapeuter kan gjøre en stor forskjell i livet til disse pasientene, understreker Astrid Woodhouse, som både er spesialfysioterapeut ved Avdeling for Smerte og Sammensatte Lidelser ved St. Olavs hospital og førsteama- nuensis ved NTNU. Hun anmoder avtalefysioterapeutene om å sette av tid når de møter pasienter med langvarige smerter. Kartlegg bredt Hennes budskap er at man kan komme langt med å vali- dere pasienten godt, gjøre en god kartlegging og forvent- ningsavklaring, og ved å ha et mestringsbasert fokus. Det finnes ingen fasit for denne pasientgruppa, det er veldig individuelt hva hver pasient sliter med og har behov for. – De fleste har smerter av sammensatte årsaker, ifølge forskning fra vår forskergruppe. Det åpner for mange mu- ligheter og ulike innfallsvinkler i behandlingen. Det er vik- tig å kartlegge i bredden, vær nysgjerrig og prøv å finne ut hvem personen er og hvilke utfordringer vedkommende har i livet sitt, sier Woodhouse. Hun møter ofte smertepasienter som er utslitte. Mange kan ha bekymret seg mye for hva smertene gjør med livet deres, søvnen deres og framtidsutsiktene. – Kartlegg også disse bekymringene, da får du større åp- ning for å forklare sammenhenger etterpå. Si «Er det greit for deg om vi tenker litt helhetlig om dette?» og «Om du er stresset, vet vi at det påvirker mye. Kan vi finne ut av dette sammen?», sier hun. form, tåler mer og føler mer kontroll i hverdagen. Dette kan være nok til at mange kan starte i jobb igjen, sier Berggård. Mette Høisveen er klar for gradvis opptrapping i jobb igjen. Hun har opp- fattet at det blir mye egeninnsats framover, og at de seks ukene bare var en start. – Jeg har hatt mye vondt de siste årene, og ble sliten av å ha så mye vondt. Nå har jeg lært at jeg bare stivner mer og blir mindre bevegelig, om jeg unngår aktivitet. Jeg ser at ryggen tåler aktivitet. Jeg klarer å gå lengre turer og trene med tyngre vekter. Smertene er jo der, men har blitt litt mindre nå. Jeg føler jeg har fått verktøy for å håndtere det, og for å flytte fokuset bort. Nå skal jeg trene meg enda sterkere, så jeg kan trappe opp til full jobb, sier hun. n FORNØYD En av mange skiturer er unnagjort. Jobbhverdagen er ikke langt unna.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy