Fysioterapeuten 1-2021

16 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 – Smertesignaler kan forsterkes og svekkes – Ikke-medikamentelle tiltak som sam- taleterapi, fysisk aktivitet, tilpasning av aktivitet, avslapning og mestringsteknik- ker er viktige ved langvarige smerter, sier professor om smerteforskningen. TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no Professor og smerteforsker Audun Stubhaug leder Avde- ling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Han blir spurt om hvor man står i forskningen på langva- rige smerter. Professoren viser til at Verdens helseorganisa- sjon nå klassifiserer ulike typer langvarig smerte som egne diagnoser. – Vi ser i forskningen at smerteopplevelsen er veldig in- dividuell, og kan variere gjennom livet. Vi kan dokumen- tere at det er en forskjell, og det viser også store befolk- ningsundersøkelser. Det forskes mye nå på hvorfor samme skade ikke gir samme forløp. Vi ser også at smertesignaler kan forsterkes og svekkes, og kan påvirkes både med medi- kamenter og psykologiske metoder, sier Stubhaug. Ikke kall det kronisk Smerteforskeren er opptatt av at behandlere bør bruke be- tegnelsen «langvarige smerter» og ikke «kroniske smerter». – Kaller du det kronisk, kan det for pasienten høres ut som alt håp er ute, at dette er noe de må slite med resten av livet. Vi bør heller anerkjenne at dette er noe som tar tid, men det ikke nødvendigvis er noe som aldri blir bedre eller går over, sier han. Stubhaug sier at mye i forskningen taler for at fysiske øvelser kombinert med kognitiv terapi er lurt, særlig ved sammensatte lidelser. Astrid Woodhouse viser både til knutepunktmodel- len, hvor fastleger og fysioterapeuter blir kjent og kurses sammen, og ellers virkemidlene som allerede finnes, som samhandlingstakster, helsenett og videomøter. Kognitiv terapi Woodhouse håper også at fysioterapeuten tar opp psykiske plager og symptomer med pasienten. – Med god kartlegging og dialog med pasienten kan fysioterapeuten være en viktig støttespiller i å identifisere behov for kontakt med psykolog eller annet relevant helse- personell i kommunen. – Bør fysioterapeuter kurse seg opp i kognitiv terapi? – Kompetanse er alltid positivt, og kognitiv terapi kan være nyttig. Men dersom fysioterapeuter validerer pasien- ten godt, avklarer forventninger, jobber mestringsbasert og er realistisk om hva det er mulig å oppnå, kan man komme langt. Så er det er mulig å lære seg teknikker som ACT og kognitiv terapi for å beherske flere verktøy. Men det finnes en del kommunikasjons- og samhandlingsteknikker som er lettere tilgjengelig og dermed mer «lavthengende frukt» enn videreutdannelse og tilleggskompetanse. Jeg anbefaler å lese «Håndbok i klinisk kommunikasjon» som er åpent tilgjengelig på nettsiden til Norsk forening for allmennme- disin. Den er lettlest og praksisnær, sier hun. Får mer smerter – Hva med pasientene som kommer tilbake og sier at de har fått mer smerter etter at de satte i gang med trening? – Vurder om du kan ha startet for hardt, og prøv teknik- ker for restitusjon og hvile. Trygg pasienten på at det ikke er farlig å trene, at det kan bli vondere når de setter i gang etter lang tid som inaktiv. Om du har validert godt og fått tillit hos pasienten, tåler de symptomforverringer bedre og er åpne for prøve seg fram litt og finne veien sammen. Hos noen kan det være gunstig å be dem skrive aktivitetsdagbok. Fysioterapeuten bør ikke spørre pasienten hver gang om hvor mye smerter vedkommende har, tenker hun. – Da retter pasienten fort fokuset mot smertene hel- ler enn det som vi ønsker å påvirke, som er funksjon og livskvalitet. Smertene må absolutt kartlegges ved oppstart, men underveis kan det være bedre å stille åpne spørsmål som «Hvordan har det gått?». For tiden er Woodhouse del av en ekspertgruppe som jobber med pakkeforløp i langvarig smerte og muskelskje- lett-lidelser av uklar årsak. Pakkeforløpet er ventet å være klart i løpet av høsten. Samtidig tenker Woodhouse at mange med langvarige smerter ikke har behov for å henvi- ses til et pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten, men isteden kan behandles i primærhelsetjenesten, gitt at de får riktig og tilpasset behandling. n