Fysioterapeuten 1-2021

FYSIOTERAPEUTEN 1/21 45 En tredjedel til halvparten av pasien- tene til fysioterapeut Arild Sørskår- Venæs dropper ut. Frustrasjonen lettet da en tung rusmisbruker sa til ham: «Dette har reddet livet mitt». TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no – Hvorfor valgte du som idrettsfysioterapeut å jobbe med rusavhengige? – St. Olavs hospital bestemte seg i 2016 for å opprette en klinikk hvor trening skulle fremmes som medisin for rusavhengige, et- ter at Grete Flemmen hadde disputert over temaet. Jeg hadde ingen erfaring med pasi- entgruppa fra før, men fikk tilbud om jobb der. Det virket spennende å få muligheten til å følge pasienter på nært hold over så lang tid som fra tre måneder til ett år, og virkelig se effekten av treningen. – Hva er spesielt med denne måten å jobbe på? – Vi bruker prinsippene fra Høy Intensitets Intervall Trening (HIIT) og Maksimal Styr- ketrening (MST). Dette er jo metoder som også anvendes innen toppidretten, og det liker flere av pasientene å høre. Det er utro- lig forskjell i formen – noen klarer knapt å løfte seg opp i knebøy-apparatet, mens an- dre klarer 200 kilo i Hack Squat. Individu- elt opplegg er viktig. I starten var jeg nok både litt for snill og litt for tøff. Punkt én er å klare å få dem til å møte regelmessig, og først da jobbe for å få progresjon. Jeg star- ter mykt, og da begynner de ofte selv å et- terspørre mer progresjon. Jeg forklarer godt hvorfor det er viktig å trene på 85 prosent av makspuls. Når de blir testet på makspuls, ser mange etterpå at det kanskje ikke er så ille med 85 prosent. Vi skriver også opp hver gang hva de for eksempel klarer å løfte, så de ser framgangen tydelig. Vi bruker alle triks i boka for å få pasientene til selv å sørge for en indre «drive» til å holde det gående lenge nok til at treningseffekten blir synlig. – Hvilke utfordringer møter du på? – En tredjedel til halvparten dropper ut av opplegget, og dette er ikke unikt for oss. I starten ble jeg frustrert, men så sa en tung rusmisbruker til meg at «dette har reddet li- vet mitt». Da ble jobben verdt det for meg. Jeg opplever ellers at de fleste i denne pasi- entgruppa er hyggelige, «vanlige» folk – du merker ingenting på dem. Det er mye hu- mor. Vi har jo litt ulike typer pasienter, for å si det slik, og det ser vi også på målsettin- gene de setter seg. Noen ønsker å kunne gå til butikken i stedet for å ta buss. Andre sier at de ønsker å kunne løpe fra lensmannen. Flere sier det med et smil, men for noen er det nok en realitet. En gang en pasient hadde droppet ut og etterlatt et låst garderobeskap andre pasienter ville bruke, ble dette «fikset» på tre minutter. Men vi har aldri opplevd at noe har forsvunnet fra lokalene våre. n Arild Sørskår-Venæs Alder : 54 Jobb : idrettsfysioterapeut på Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Arbeidssted : St. Olavs hospital HF Noen vil trene seg opp til å løpe fra lensmannen REGELMESSIG Første punkt for idrettsfysioterapeut Arild Sørskår-Venæs er å få de rusavhengige pasi- entene til faktisk å møte opp regelmessig. Her veileder han Thomas Kvam. Foto: privat. JOBBEN MIN