Fysioterapeuten 1-2021

52 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 FAGARTIKKEL Kognitiv funksjonsrettet behandling som tilnærming for fysioterapeuter ved behand- ling av langvarige muskel- og skjelettsmerter © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Innledning : Det er en høy forekomst av langvarige muskel- og skjelettsmerter i befolkningen, og mange oppsøker fysioterapeuter for slike plager. Anbefalinger fra oppdaterte retningslinjer og kunnskap om komplek- siteten av smerte belyser et behov for pasientsentrer- te, biopsykososiale tilnærminger som legger til rette for egenbehandling. Målet med denne fagartikkelen er å kartlegge kognitiv funksjonsrettet behandling som tilnærming for fysioterapeuter ved behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter. Hoveddel : Et systematisk søk etter relevante artikler ble gjennomført i EMBASE, CINAHL, SCOPUS, PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials og AMED i uke 41, 2019. Ti artikler ble inkludert. Kognitiv funk- sjonsrettet behandling bygger på en grundig anamnese og undersøkelse der relevante biopsykososiale faktorer for individets smerte og begrensninger identifiseres. Intervensjonen består av tre hovedkomponenter: «forståelse av smerte», «eksponering med kontroll» og «livsstilsendringer», som tar sikte på å påvirke disse faktorene. Tilnærmingen søker å støtte effektiv egen- behandling gjennom en individuelt tilpasset plan. Avslutning : Kognitiv funksjonsrettet behandling frem- står som en moderne og kunnskapsbasert tilnærming som setter egenmestring av langvarige muskel- og skjelettsmerter i fokus. Nøkkelord : Kognitiv funksjonsrettet behandling, langvarige muskel- og skjelettsmerter, biopsykososial tilnærming. Daniel Aurdal Iversen , turnusfysioterapeut. Tilknyttet Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.  daniel.a.iversen98@gmail.com Erik Sundrønning , turnusfysioterapeut. Tilknyttet Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.  erik.sundronning@gmail.com. Lennart Bentsen , universitetslektor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.  lennart.bentsen@ntnu.no (korresponderende forfatter). Denne  fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 10. november 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Aurdal Iversen og Sundrønning. Fagartikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no . Innledning Muskel- og skjelettsmerter er blant de vanligste årsakene til helsetap på verdensbasis (1), og den hyppigste årsaken til sykemelding i Norge (2). I den norske befolkningen ble forekomsten av langvarige muskel- og skjelettsmerter be- regnet til 23% i 2012 (3). Samlet ble de samfunnsøkono- miske kostnadene for muskel- og skjelettsmerter i Norge beregnet å være mellom 69 og 73 milliarder kroner i 2009 (4). På bakgrunn av den høye forekomsten av muskel- og skjelettsmerter, de store samfunnsøkonomiske kostnadene og en høy andel pasienter som oppsøker helsevesenet på grunn av slike plager, har fysioterapeuter et ansvar for å bidra til en positiv utvikling i behandlingen av denne pa- sientgruppen. Et virkemiddel for en slik utvikling er kunnskapsbasert praksis, som skal bidra til kvalitet i helsetjenestene og re- dusere uheldig variasjon i behandling (5). Sammen med kunnskapsbasert praksis kan retningslinjer for klinisk praksis veilede fysioterapeuters tilnærming til muskel- og skjelettsmerter. I en nylig publisert oversiktsartikkel fant forfatterne noen konsekvente anbefalinger på tvers av kli- niske retningslinjer for muskel- og skjelettsmerter (6). (Se bilde 1). Anbefalingene er i tråd med idéen om at helse er et resultat av et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og det er nå økende evidens for at tilnær- minger som undersøker og adresserer alle disse faktorene ved langvarige smerter kan være effektive (7). Det store omfanget av muskel- og skjelettsmerter bely- ser et behov for effektive tilnærminger. Anbefalinger fra