Fysioterapeuten 1-2021

FYSIOTERAPEUTEN 1/21 53 Kort sagt • Gjennom anamnesen er det sentralt å få frem hva smertene betyr for pasienten. Dette oppnås ved å la pasienten styre samtalen selv ved bruk av åpne spørsmål. • For å øke individets kontroll over egne smerter og eget liv, bør pasienten settes i førersetet i egen behandling. Dette innebærer blant annet utprøving av aktive mestringsstrategier som individet selv anser som nyttige. • Ved behandling av langvarige muskel- og skjelett- smerter kan det være hensiktsmessig å flytte fokus fra smertereduksjon til å øke individets kontroll over smertene slik at de ikke begrenser individet i aktivitet og deltakelse. oppdaterte retningslinjer og kunnskap om kompleksiteten av smerte belyser et behov for pasientsentrerte og biopsy- kososiale tilnærminger som legger til rette for mestring og egenbehandling. Et eksempel på en slik individualisert og biopsykososial tilnærming til langvarige smerter er kogni- tiv funksjonsrettet behandling (KFB) (8). KFB ble utviklet på bakgrunn av oppdatert kunnskap om langvarige ryggsmerters individuelle og sammensatte natur og den utilstrekkelige implementeringen av denne kunnskapen innen helsetjenestene (9). Økende kunnskap om helsepersonells og fysioterapeuters utfordringer med å identifisere psykososiale risikofaktorer, og dermed begren- sede kapasitet til individualisert behandling, blir trukket fram som sentralt i utviklingen (10). KFB beskrives som et rammeverk for multifaktoriell kli- nisk resonnering, og har utviklet seg på en integrering av fysioterapeutisk rehabilitering med grunnleggende kogni- tive og atferdsmessige intervensjoner (11). Rammeverket skal gi en fleksibel individualisert behandling til personer med hemmende ryggsmerter (12). Det å gi pasienten egne ressurser for egenhåndtering er sentralt i KFB, som også i stor grad har integrert eksponeringsterapi og moderne smerteforståelse, samt verktøy for kommunikasjon og pa- sientundervisning (12). KFB baserte seg tidligere også på et klassifikasjons- system for ryggsmerter (13), men dette har man gått bort fra. Tilnærmingen har i stedet utviklet seg mot å identi- fisere og adressere relevante faktorer for individets unike smerteopplevelse (12). KFB tar sikte på å øke pasientens forståelse for smerte, og å utvikle mest- ringsstrategier for å kunne gjenoppta meningsfull aktivitet og sunn livsstil. Et av målene med denne prosessen er å øke individets mestringstro for at indi- videt skal kunne bryte ut av en ond sir- kel med smerte og begrensninger (8). Hensikt og spørsmål KFB fremstår som en lovende og mo- derne tilnærming for behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter. Det er en relativt ny tilnærming som også har utviklet seg mye. Det kan der- for være vanskelig å få en god oversikt over KFB som dessuten er lite beskre- vet i norsk litteratur. Hovedhensikten med denne fagartikkelen er dermed å kartlegge KFB som tilnærming for fy- sioterapeuter ved behandling av lang- varige muskel- og skjelettsmerter. Hoveddel Metode Siden KFB er et relativt nytt konsept i stadig utvikling, og forskningsfeltet er begrenset, valgte vi å gjennomføre en scoping review basert på Joanna Briggs Methods Manual for Scoping Reviews (14). Metoden åp- ner for inklusjon av ulike studiedesign, og dermed inklu- sjon av flest mulig relevante artikler (15). Et systematisk søk med søkeordet «Cognitive Functional Therapy» ble gjennomført i følgende databaser i uke 41, 2019: EMBASE, CINAHL, SCOPUS, PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials og AMED. Totalt 10 artikler (tabell 1) ble inkludert basert på eks- klusjons- og inklusjonskriteriene: BILDE 1  Infografikk fra Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppen for manuellterapi.