Fysioterapeuten 1-2021

60 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 FAGARTIKKEL Omsorg i fysioterapi Lyssky virksomhet eller uomgjengelig del av kunnskapsbasert praksis? © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Innledning : Omsorg fremstår gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. Med utgangspunkt i et pasien- teksempel og fysioterapeutens refleksjoner rundt behandlingen, belyser denne artikkelen omsorg i fysioterapipraksis. Hoveddel : Pasienteksempelet analyseres ved bruk av en gammel opphavsmyte, Martin Heideggers bruk og tolkning av denne myten og Annemarie Mols om- sorgslogikk. Vi drøfter omsorgens plass i fysioterapi og belyser sider ved praksis som synes undervurdert, unevnelig og skambelagt; praksis som synes som lys- sky virksomhet for fysioterapeuter selv. Avslutning : Med et perspektiv som sidestiller fy- sioterapeutens faglige skjønn, pasientens behov og preferanser og forskningsbasert kunnskap fra flere kunnskapsfelt, argumenterer vi for omsorg som en uomgjengelig del av kunnskapsbasert fysioterapi. Nøkkelord : fysioterapi, omsorg, kunnskapsbasert praksis. Alette Ottesen , MSc. og spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF), Lillehammer Psykomotorisk Fysioterapi. Universitetslektor ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. aletto@oslomet.no Clemet Askheim , forsker og filosof (MA), Senter for bærekraftig helseutdanning, Universitetet i Oslo. Birgitte Ahlsen , førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. Denne  fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. oktober 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen bygger på samme pasienthistorie som i bokkapitlet Ahlsen B., Ottesen A., Askheim C. Care in physiotherapy – a ghost story. In: D. Nicholls, K.S. Groven, A. Kinsella, R.L. Anjum (eds.). Mobilizing knowledge. Critical reflections on the foundations and practice of physiotherapy. Routledge (2020). Pasienthistorien gjenbrukes med tillatelse fra Routledge forlag. Fagartikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no Innledning Fysioterapeuter snakker sjelden om omsorg. Når vi gjør det, fremstår omsorg gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlin- gen. En fysioterapeut er en som behandler eller muligens veileder – men omsorgsarbeider? Nei, omsorg i helsevese- net tilhører sykepleiefaget, fysioterapi er behandling. Slik tenkte Alette, en av forfatterne. I møte med Signe, en eldre dame som hun behandlet, ble Alettes forståelse av fysiote- rapi og omsorg satt på prøve. Signe 1 er i slutten av 70-årene. Hun har mange diagno- ser, vondt i hele kroppen, uttalt artrose i hofter og knær, er svimmel iblant, strever med balansen og går med krykker ute. Signe er generelt anspent, sover dårlig og er bekym- ret fordi hun begynner å bli glemsk. Ektemannen hennes døde for noen år siden. Hun bor alene, har en stor familie, liker å møte folk og går ut hver dag. Hjemmesykepleien ser til henne daglig og med tanke på at hun kan falle, har hun fått trygghetsalarm. Signe har hatt mye fysioterapi opp gjennom årene. Nå har hun gått en stund hos Alette, og kommer til behand- ling en gang i måneden eller sjeldnere. Alltid starter hun timen med å fortelle om plagene sine og hvordan hun har det. Hun er sliten når hun kommer og ønsker å legge seg rett ned på benken. Alette hjelper henne med å finne gode hvilestillinger. Signe trekker et lettelsens sukk når hun kla- rer å slippe seg nedpå benken; hun får pustet ut, sier hun. Videre jobber Signe og Alette med bevegelser av hofter og