Fysioterapeuten 1-2021

68 FYSIOTERAPEUTEN 1/21 SAMMENDRAG Marie Pedersen , ph.d-student/MSc. Institutt for idrettsmedi- sinske fag, Norges Idrettshøgskole. marie.pedersen@nih.no. Forfattere i original publikasjon: Marie Pedersen, Jessica L. Johnson, Hege Grindem, Karin Magnusson, Lynn Snyder-Mack- ler, May Arna Risberg. Sammendrag av artikkelen «Meniscus or cartilage injury at the time of ACL tear are associated with worse progno- sis for patient-reported outcome 2 to 10 years after ACL injury – a systematic review » . Publisert i  Journal of Ortho- paedic & Sports Physical Therapy  (2020). doi: 10.2519/ jospt.2020.9451. Studien er et samarbeid mellom Norges Idrettshøgskole, Oslo Universitetssykehus, Nimi og Univer- sitetet i Delaware, og finansieres av National Institutes of Health, USA (R37HD37985). For referanseliste henvises til originalpublikasjon. Bakgrunn På kort sikt er målet til personer med fremre korsbåndska- de ofte å returnere til idrett. Samtidig er det viktig å fore- bygge problemer som oppstår flere år etter skaden: redu- sert knefunksjon, fysisk inaktivitet, redusert livskvalitet og kneartrose. Økt kunnskap om hvilke tidlige faktorer som har sammenheng med resultatet på lengre sikt (prognostis- ke faktorer) kan hjelpe klinikere til å tilby bedre informa- sjon og behandling til sine pasienter. Tidligere systematiske oversiktsartikler om faktorer som har sammenheng med selvrapportert knefunksjon og fysisk aktivitetsnivå er pre- get av lav metodisk kvalitet, og det er uvisst om de samme faktorene gjelder for pasienter som behandles kirurgisk (med korsbåndrekonstruksjon) og de som behandles med rehabilitering alene. Formålet med denne systematiske oversikten var der- for (1) å undersøke faktorer som har sammenheng med selvrapportert knefunksjon og fysisk aktivitetsnivå 2-10 år etter fremre korsbåndskade eller korsbåndrekonstruksjon, samt (2) å undersøke om det er forskjeller i disse faktorene mellom pasienter som er behandlet med korsbåndrekon- struksjon og med rehabilitering alene. Metode Vi søkte systematisk i PubMed, Web of Science and SPORT- Discus. I tillegg søkte vi i Google Scholar og referanselister til relevante artikler. Vi inkluderte prospektive kohortstu- dier og randomiserte studier på voksne/ungdommer som hadde gjennomgått enten korsbåndrekonstruksjon eller rehabilitering alene. Studiene måtte undersøke sammen- henger mellom selvrapportert knefunksjon eller fysisk aktivitetsnivå og enten 1) pasientkarakteristika, 2) skadens omfang eller 3) symptomer/knefunksjon i det første året etter inklusjon i studien. Studiene måtte bruke spørreskje- maene International Knee Documentation Committee Subjective Knee Form (IKDC-SKF), Knee injury and Oste- oarthritis Outcome Score (KOOS) og Knee Outcome Sur- vey Activities of Daily Living Scale (KOS-ADLS) som mål på selvrapportert knefunksjon. Disse spørreskjemaene har gode måleegenskaper og er hyppig brukt på lang sikt et- ter fremre korsbåndskade. Vi inkluderte studier som målte fysisk aktivitetsnivå med objektive mål, spørreskjema eller deltakelse i idrett. Vi evaluerte risiko for bias ved hjelp av et verktøy som heter QUIPS. Hver artikkel ble klassifisert til å ha lav, mo- derat eller høy risiko for bias. Lav risiko for bias indikerer at vi i stor grad kan stole på resultatene til en studie. For å oppnå robuste konklusjoner oppsummerte vi kun resultater fra studier med lav eller moderat risiko for bias. Det var ikke mulig å gjøre en metaanalyse på grunn av stor variasjon i utfallsmål og oppfølgingstid i studiene. Vi bedømte evidensen for hver faktor som høy, moderat, lav eller svært lav ved hjelp av Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Resultater Litteratursøkene ga 997 treff og 20 studier møtte inklu- sjonskriteriene. Vi inkluderte syv studier med lav eller mo- derat risiko for bias. De resterende studiene (60%) hadde høy risiko for bias. De følgende faktorene var undersøkt i de syv studiene: kjønn, alder, kroppsmasseindeks, laksitet i kneet, etnisitet, type idrett, tilleggsskader på LCL/MCL/ menisk/brusk, røyking, ekstensjonsdeficit, selvrapportert knefunksjon og aktivitetsnivå ved baseline. Det var moderat evidens for at tilleggsskader på menisk og brusk har sammenheng med dårligere selvrapportert knefunksjon 2-10 år etter korsbåndrekonstruksjon. Det var svært lav evidens for at kroppsmasseindeks, røyking og selvrapportert knefunksjon ved inklusjon har sammen- heng med selvrapportert knefunksjon 2-10 år etter kors- båndrekonstruksjon. Betydningen av å ha tilleggsskade på menisk ble vurdert som klinisk relevant. Prognostiske faktorer for knefunksjon og aktivitetsnivå 2 til 10 år etter ruptur av fremre korsbånd – en systematisk oversiktsartikkel

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy