Fysioterapeuten 1-2021

FYSIOTERAPEUTEN 1/21 73 å sette det inn i en funksjonell aktivitet, som f.eks. gange. Innen ICF jobber vi dermed med kroppsfunksjoner og strukturer, og innen aktivitet. Målet er at aktiviteten skal bli funksjonell i hverdagslivet. Vi må f.eks. kunne gå med en hastighet på 1,2 meter i sekundet for å kunne krysse veien på grønn mann (11). At ganghastighet kan brukes til å måle funksjon som helseindikator, er nok fordi ganghas- tighet er avhengig av at alle vitale funksjoner fungerer op- timalt for å tilpasse seg krav i omgivelsene (12). Målet må jo være at funksjonen man jobber med på rehabiliteringen kan overføres til hverdagslivet. Tilbake til hverdagen Vi var på Tusenfryd i helga. Min bror er på telefonen. Hvordan var det, klarte du å holde tritt med ungene? spør jeg. Nja, svare han, det er ikke helt som før. Bare det å gå rundt der er en utfordring i seg selv. Det blir langt og så er det så mye folk å manøvrere deg rundt, kan bli mange brå bevegelser. Noen ganger blir jeg helt surrete av alle inntrykkene. Jeg har også merket at det faktisk kreves en del for å holde seg oppreist på berg og dalbanene og andre attraksjoner. De attraksjonene jeg har likt å ta før, tørr jeg ikke prøve enda fordi jeg er redd jeg ikke har stabilitet nok til å ivareta min egen og barnas sikkerhet. Kjenner jo at kroppen ikke helt lystrer på samme måte som før. Jeg vil tilbake til min brors definisjon av helse. Vil han de- finere at han har god helse? Får han gjort det han vil? Han utrykker at han har god helse, men når jeg konfronterer han med aktiviteter som er vanskelig som f.eks. fisketurer og sykling svarer han at han mener han har generelt god helse, og at aktivitetene jeg nevner ikke er så viktige akku- rat nå. Han sier også at han vil definere helsen som bedre enn funksjonen, men konkluderer med at han har det fint i hverdagen. Anna Bågenholm sier noe av det samme i pro- grammet «Jakten på det gode liv» som går på NRK (13). For å gjøre en lang historie kort, overlevde hun hjertestans på mirakuløst vis. Hun blir spurt om hun er 100% igjen nå. Anna svarer at hun ikke er 100% tilbake til det hun var, men at hun er 100% av det hun trenger. Kanskje er det sånn at definisjonen på hva som må til for at man har funksjon eller helse ikke er konstant for den enkelte? Kanskje kla- rer vi oss med mindre? Er det det min bror også mener når han sier at han har generelt god helse? Er det sånn at helse er noe mer enn funksjon? Jeg lurer på om det er dette Heidegger beskriver når han sier at helse er det hjemlige (das heimliche) når din være i verden ( beeing-in-the-world ) igjen blir gjenkjennbart og meningsfylt (14,15). Min bror har jo gjenerobret hverdagen, men med enkelte justeringer. Han har oppnådd selvstendig gangfunksjon, og går bratte bakker og er akkurat rask nok til å krysse fotgjengerfeltet på grønn mann. Han blir fortere sliten sammenlignet med tidligere, og trenger mer hvile. Dette kan nok være utfor- drende med to barn, men de får det til. Han har fått tilbake førerkortet, og kom kjørende med familien til Vestlandet i sommerferien, men han har gått over til automatgir. Han er en av 57% som er yrkesaktive etter hjerneslaget (1), men jobber redusert. Han er familiemann, venn, arbeidstaker og pasient. Har min bror gjenvunnet helsa? Om vi skal bruke WHO sin definisjon på helse, er det ikke så lett å konkludere. Er det fravær av sykdom når diagnosen hjerneslag har gått fra akutt til kronisk? Han har vist at han har evnen til å tilpasse seg og at han håndterer symptomer, behandling, psykososiale og fysiske konsekvenser og livsstilsendringer forbundet med det å leve med kronisk sykdom, som Hu- ber og kolleger (5) foreslår som ny definisjon på helse. Han har tatt ansvar for å forhindre nytt hjerneslag, han jobber målrettet for å bedre sin funksjon og er fysisk aktiv som er anbefalte elementer for egenbehandling (self-mangement) etter hjerneslag (16). Dette mestrer han. Ifølge egen defini- sjon er han også på god vei til å kunne gjøre det han vil. Kanskje helse og funksjon rett og slett er å finne hjem igjen til livet på toppen av bakken, hvor helse er mer enn det biomedisinske? Så, hvordan går det med min bror? Hans korte svar på spørsmålet er « bra! ». Han sier han har fått mer respekt for mitt yrke etter hjerneslaget. Men jeg har sannelig også blitt imponert over han, og hvordan han har jobbet og fortatt jobber for å finne sin «patch». Han har fortsatt den dårlige humoren, han er like nerdete og ir- riterende som før, men den beste er at jeg fortsatt kan ringe han om jeg har problemer med bilen eller har andre tek- niske spørsmål. Han er kanskje hel igjen? Litteratur 1. Fjærtoft H, Indredavik B, Mørch B, et al. Norwegian Stroke Register Annual Report 2018. 2019. Trondheim: St. Olav´s Hospital. 2. Lærum E. Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunn- skap. Bergen: Fagbokforlaget, 2005. 3. Mæland JG. Hva er helse. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. 4. Bickenbach J. WHO’s Definition of Health: Philosophical Analysis. In: Schramme T and Edwards S (eds) Handbook of the Philosophy of Medicine. Dordrecht: Springer Netherlands, 2017, pp.961-974. 5. Huber M, Knottnerus JA, Green L, et al. How should we define health? BMJ 2011; 343: d4163. 6. Crawford R. Health as a meaningful social practice. Health (London) 2006; 10: 401-420. 7. Stucki G and Bickenbach J. Functioning: the third health indicator in the health system and the key indicator for rehabilitation. Eur J Phys Rehabil Med 2017; 53: 134-138. 8. Zawadzka Persvold A. funksjon – virksomhet, https://snl.no/funksjon_-_ virksomhet (hentet 10. september 2020). 9. Rosenbaum P and Gorter JW. The ‘F-words’ in childhood disability: I swear this is how we should think! Child Care Health Dev 2012; 38: 457-463. 10. World Health Organization. Towards a common language for functioning, disability and health ICF. Geneva, Switzerland: World Health Organization, 2002. 11. Stanaway FF, Gnjidic D, Blyth FM, et al. How fast does the Grim Reaper walk? Receiver operating characteristics curve analysis in healthy men aged 70 and over. BMJ 2011; 343: d7679. 12. Middleton A, Fritz SL and Lusardi M. Walking speed: the functional vital sign. J Aging Phys Act 2015; 23: 314-322. 13. Bågenholm A. Episode 1. Noreg. In: Gupta S, (ed.). Chasing Life Norsk tit- tel: Jakten på det gode liv. CNN original series: NRKtv.no, 2020. 14. Svenaeus F. Das unheimliche--towards a phenomenology of illness. Med Health Care Philos 2000; 3: 3-16. 15. Svenaeus F. The body uncanny--further steps towards a phenomenology of illness. Med Health Care Philos 2000; 3: 125-137 ,https://snl.no/funk- sjon_-_virksomhet 16. Fletcher S, Kulnik ST, Demain S, et al. The problem with self-management: Problematising self-management and power using a Foucauldian lens in the context of stroke care and rehabilitation. PLoS One 2019; 14: e0218517.