Fysioterapeuten 1-2022

12 FYSIOTERAPEUTEN 1/22 Gjettum kan utrette, forteller Hans Morten Jahr. – Hamstringopererte er for eksempel spisset ortopedi, men aktive folk forventer å komme tilbake til en aktiv livs- stil. De forventer spesialistnivå på den tjenesten vi yter. Det betyr at du må være oppdatert på ganske mange fron- ter, sier han. – Ja, du må bruke mye tid på å oppdatere deg. Vi får alle pasientgrupper som ikke skal til en spesialist eller manu- ellterapeut, og det kan være veldig mye forskjellig, legger Tryggestad til. Susanne Liisberg har jobbet mye med pasienter som har ulike syndromer. En gang fikk Liisberg en pasient med Cystisk fibrose, et syndrom hun ikke kjente til fra før. – Da henvendte jeg meg til daværende Aker sykehus, som hadde landsdekkende behandling for dette. Jeg meld- te meg på kurs arrangert av sykehuset og fikk litt kompe- tanse på behandling. Vi er selv ansvarlige for å utdanne oss i forhold til de vi møter, konstaterer hun. – Dekker sjelden tidsbruken Og alt slikt er ulønnet arbeid, påpeker Celine Tryggestad. – Vi har riktignok en takst for tverrfaglig samarbeid, men den dekker sjelden den reelle tidsbruken. Mange fy- sioterapeuter har innhentet god kunnskap og har lang er- faring innenfor spesielle felt, uten at den kompetansen gir noe ekstra via takstsystemet. For Susanne og meg gjelder dette for eksempel vår kompetanse innen kvinnehelse, og da spesielt bekkenleddssmerter. Noe annet som ikke faktureres, er bestilling av pasient- reiser. – Det er blitt bedre, men jeg kunne sitte og vente i 20 minutter på å komme igjennom. Nå går dette elektronisk, men likevel bruker vi mye tid på etterlysning av transport og innsending av avviksmeldinger. Det er ingen takst for det, men det forventes at vi gjør det. Det kommer kanskje av omsorgen vi har i oss. Vi gjør masse som en advokat aldri hadde gjort uten å fakturere. Det er forskjellen, sier Susanne Liisberg. GENERALISTENE PÅ GJETTUM Hans Morten Jahr, Susanne Liisberg og Celine Vestre Tryggestad.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy