Fysioterapeuten 1-2022

36 FYSIOTERAPEUTEN 1/22 FAGARTIKKEL Mellom ansvar og skyld: Personlig ansvar i fysioterapi Sammendrag Personlig ansvar for egen helse kan forstås på ulike måter. Det kan bety at usunn livsstil fører til sykdom og plager, eller at utfallet av fysioterapibehandlingen avhenger av pasientens innsats. Men det kan også bety at vi har moral- ske forpliktelser overfor oss selv, våre nære og kjære eller samfunnet som helhet. Når forpliktelsene ikke overholdes, kan personlig ansvar gå over i skyld og klander. Hensikten med denne artikkelen er å vise hvordan begrepet kan romme både det ukontroversielle og det langt mer kontro- versielle. Derfor er det fare for å snakke forbi hverandre når personlig ansvar diskuteres. Siden personlig ansvar er en naturlig del av fysioterapifaget, gjennom vektleg- gingen av trening og hjemmeøvelser, er det grunn til å reflektere over begrepet. Nøkkelord : personlig ansvar, livsstil, prioriteringer i helse- vesenet, fysioterapi, bioetikk. Joar Røkke Fystro , stipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.  j.r.fystro@medisin.uio.no. Denne  fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. oktober 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Personlig ansvar er i vinden. Vi har ansvar for egen helse. I denne artikkelen vil jeg reflektere over hva dette ansvaret for egen helse betyr, eller rettere sagt kan bety. Jeg vil først vise hvordan «personlig ansvar» kan forstås på ulike måter, og at begrepet kan favne alt fra det helt ukontroversielle til det heller kontroversielle. Videre vil jeg fremheve hvordan fysioterapi utgjør en arena hvor personlig ansvar er spe- sielt aktuelt. Samlet er intensjonen å løfte frem at vi trolig snakker forbi hverandre – i mange tilfeller – når personlig ansvar og helse diskuteres. Hoveddel Hva betyr personlig ansvar for egen helse? Personlig ansvar kan bety at usunn livsstil fører til sykdom og helseplager. La oss kalle dette deskriptivt personlig an- svar. Ikke-smittsomme sykdommer, hvor en betydelig del forårsakes av livsstil, er den største bidragsyteren til syk- dom og død i verden (1, 2). For eksempel er det beregnet at fysisk inaktivitet koster om lag 500 milliarder kroner år- lig globalt (3). Derfor er det vanskelig å komme bort fra at hverdagsvalgene, de som angår livsstil, har betydning for helse. En slik forståelse sammenfaller med kausalt ansvar (4). Livsstil A fører til sykdom B. Men statistisk kunnskap om- settes ikke til kunnskap om den enkeltes sykdomsforløp. Denne formen for personlig ansvar er følgelig generell; den er en slags konstatering av statistiske fakta. All den tid kunnskapsgrunnlaget er solid nok, er det personlige ansva- ret ikke kontroversielt. Årsaken til sykdommen eller helse- plagene har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt. Selv om det er vanskelig, ofte umulig, å vite hvor stor rolle livsstil spilte i det enkelte tilfellet. En moralsk forpliktelse? Legg merke til formuleringen over: «[…] har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt.» Dette er kun en beskri- velse, uten verken verdivurderinger eller klander. Men personlig ansvar har ofte elementer av dem begge. Person- lig ansvar kan være en moralsk forpliktelse til å handle på en bestemt måte. La oss kalle dette personlig ansvar som moralsk imperativ. For eksempel at vi bør stelle godt med egen helse av respekt for oss selv (5). Helse kan tillegges verdi i seg selv, eller være nødvendig for å nå andre mål vi setter oss (6). Og våre nærmeste vil ha oss med lengst mulig, i best mulig stand. Vi kan ha et ansvar overfor dem (6). Samtidig berøres samfunnet og medborgere, forutsatt at helseplagene opptar ressurser som kunne vært brukt på andre (5). Noen ganger rammes andre av valgene våre di- rekte også, slik som ved passiv røyking. Vi kan derfor ha ansvar overfor oss selv, våre nære og kjære og overfor sam- funnet som helhet. Fra ansvar til skyld Men personlig ansvar kan gå over i klander og skyld. La oss kalle dette klandrende personlig ansvar. Det kommer først inn i bildet hvis personen ikke har oppfylt sine forpliktel- ser, altså gjort noe galt. I tillegg må personens handlinger