Fysioterapeuten 1-2022

60 FYSIOTERAPEUTEN 1/22 KRONIKK Kommentarer til podcasten Lateralt og medialts episode om psykomotorisk fysioterapi Hege Westgaard , psykomotorisk fysioterapeut, Åsane fysioterapi Ulset. he@westgaard.org. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonfikter oppgitt. Først vil jeg takke for en underholdende og informativ podcast, som jeg har lyttet interessert til ved hver utsen- delse. Så må jeg si at det har vært ekstra stas å få en hel episode viet til sin egen tilnærming, nemlig norsk psyko- motorisk fysioterapi! Dere har satt dere inn i det opprinne- lige pionerarbeidet fra vår tradisjons radarpar, psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen, og dykket ned i historien om denne duoens banebrytende samarbeid på 1940- og 50-tallet. Dere stiller også noen vennlige og nysgjerrige spørsmål til kunnskapsgrunnlaget vårt. Undringen deres er både betimelig og forståelig. Jeg har imidlertid lyst til å kommentere noen av innvendin- gene deres, og problematisere noen av de premisser dere legger til grunn. Ny støtte til det opprinnelige kunnskaps- grunnlaget Dere innleder med å kommentere at det synes som om vi lener oss tungt på det opprinnelige kunnskapsgrunnlaget som ble utviklet i samarbeidet mellom Braatøy og Bülow- Hansen. Det stemmer, selv om mye også er forlatt, funnet utdatert og forkastet. Grunnleggende innsikter i tilnær- mingen, som sammenhengen mellom pust, muskulatur og følelser, og sammenhenger mellom psykiske og sosiale belastninger og kroppslig uhelse har imidlertid gått fra å være basert på kliniske observasjoner til å bli bekreftet av de nye nevrovitenskapene. Det gjelder særlig dokumen- tasjonen av hvordan kroppens ulike systemer interagerer, og videre hvordan langvarig psykososialt stress belaster kroppens tilpasningsevne og derigjennom bidrar til utvik- ling av både psykisk og somatisk sykdom. Deler av denne forskningen er generert i naturvitenskapelige basalfag, som for eksempel ved nevroradiologi og ny billeddiagnostikk, mens andre deler er utviklet gjennom store epidemiolo- giske undersøkelser i ulike befolkningsgrupper og i tillegg belyst gjennom utallige analyser av enkelthistorier (1-3). Dessuten er det grunn til å fremheve at den norske psy- komotoriske tradisjon (NPMF) har fra starten av vært i opposisjon til medisinsk dualisme og medisinens kunstige skille mellom kropp og sinn, en posisjon som nyere forsk- ning innenfor nevrologi og nevrofysiologi også gir støtte til. Her var Braatøy også en pioner (4), og på mange måter kan man si at kunnskapsgrunnlaget vårt står stødigere enn noen gang, også for dem som trives best med å støtte seg til såkalt hard science. Dere stiller spørsmål ved at nyere publikasjoner innen- for den psykomotoriske litteraturen ofte refererer til de gamle tekstene til Braatøy og til ulike kildeskrift hvor Bülow-Hansen og andre tidlige psykomotorikere kommer til orde. Vel, som dere selv fremhevet i en tidligere episode, står vi på skuldrene til foregangsmenn og -kvinner som har lagt ned et stort klinisk og teoretisk arbeid som vi bør la oss inspirere og imponere av. Og i en tid der det sjelden leses bredt eller dypt, bør vi se verdien av å vise til både grunnlagstenkning og grunnlagstekster. Selv om faghisto- rie sjelden vektlegges i fysioterapi (her er jo dere et heder- lig unntak) er det ikke bare greit, men viktig å kjenne til fagets historie. At vi anerkjenner hvor vi kommer fra, betyr jo ikke at vi må bli værende der. Fagutvikling NPMF er utviklet i praksis og gjennom praksis. Som dere påpeker ble tilnærmingen lenge videreformidlet i en mes- ter-svenn-tradisjon (noe vi har til felles med for eksempel manuellterapeutene (5)). Dette innebærer som dere po- engterer at praktisk kunnskap overleveres av få personer, med de utfordringer det medfører med hensyn til å utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget. Som klinikere har dere jo selv erfaring med at klinisk praksis gir gode mulig- heter for kritisk refleksjon, diskusjon og nyutvikling (med denne podcasten som konkret resultat av det?). Og her har jeg lyst til å nevne psykomotorikerne Berit Heir Bunkan, Eline Thornquist og Anne Gretland (de to første gikk i lære hos Bülow-Hansen selv) som alle har demonstrert kritisk og selvstendig tenkning, og har hentet kunnskap og per- spektiver fra andre fagområder (6-8). Slik har de – hver på sine måter – bidratt til å utvide og forsterke kunnskaps- grunnlaget i NPMF – og medvirket til å fornye tradisjonen. Internasjonalisering og gjennomslag utenfor Norge NPMF er jo en særnorsk oppfinnelse, og dere viser til Freddy Kaltenborn som dro til utlandet for å lære og hente inspirasjon og spør om hvordan ståa er for den psyko- motoriske tradisjonen. Braatøy søkte ut av Norge og tok doktorgraden sin i Tyskland, og ble som dere fremhevet