Fysioterapeuten 1-2022

70 FYSIOTERAPEUTEN 1/22 DOKTORGRAD Aarid Liland Olsen , fysioterapeut, ph.d., Haukeland univer- sitetssjukehus. Ph.d. i fysioterapi ved Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin.  Hovedveileder : Professor emerita Liv Inger Strand, Universi- tetet i Bergen  Biveiledere : Professor Liv Heide Magnussen, Høgskolen på Vestlandet og dosent i fysioterapi, ph.d. emerita Liv Hel- vik Skjærven, Høgskolen på Vestlandet.  Finansiering : Fysiofondet, Universitetet i Bergen og Helse Bergen.  Originaltittel : Promoting movement quality in hip osteo- arthritis. Evaluation and treatment from the perspective of Basic Body Awareness Therapy.  Digital disputas fant sted 20. mai 2021.  Symptomer og leddforandringer kan føre til at personer med hofteartrose endrer sitt bevegelsesmønster, gjerne gjennom å avlaste hoften og å begrense bevegelsesutsla- get. Mange kompenserer så for dette ved å belaste andre deler av kroppen mer og bruke mer energi for å bevege seg. Selv om det kan være hensiktsmessig på kort sikt, kan kompenserende bevegelsesvaner over lengre tid forårsake ytterligere plager fra bevegelsesapparatet og nedsatt funk- sjon. Tradisjonell trening er svært viktig for personer med hofteartrose, men har så langt ikke vist seg å påvirke be- vegelsesmønstre. Fysioterapitilnærmingen Basal Kropps- kjennskap er spesifikt utviklet for å fremme deltakerens innsikt i egne bevegelsesvaner og å fremme mer helhetlige, balanserte bevegelser med mer tilpasset energibruk. Beve- gelsesterapien bygger på deltakernes utforsking av beve- gelse, deres egne bevegelseserfaringer og deres refleksjoner rundt bevegelseskvalitet og hverdagsfunksjon. Hovedhensikten med doktorgradsprosjektet var å un- dersøke hvorvidt bevegelsesterapi med Basal Kropps- kjennskap kan bidra til smertelindring og økt funksjon hos personer med hofteartrose. Videre var hensikten å utfor- ske deltakernes egne erfaringer fra behandlingen og deres beskrivelse av egne bevegelseserfaringer. Det ble også un- dersøkt hvorvidt det er sammenheng mellom bevegelses- kvalitet evaluert med Body Awareness Rating Scale – Mo- vement Quality and Experience (BARS-MQE) og andre mål for helse og funksjon som er vanlig å anvende ved hofteartrose. Det ble i 2014 gjennomført en pilotstudie med sju deltakere. De ble tilbudt pasientundervisning fulgt av 12 gruppebehandlinger med Basal Kroppskjennskap. Del- takerne ble intervjuet etter tre og 10 måneder, og denne intervjustudien inngår i doktorgradsarbeidet. Basert på pilotstudien, ble det fra 2015-2019 gjennomført en ran- domisert kontrollert studie (RCT) med 101 deltakere. Alle de inkluderte deltok innledningsvis i pasientundervisning ledet av Ortopedisk avdeling ved Haukeland universitets- sjukehus, og ble deretter fordelt i en intervensjonsgruppe (n=51) som ble tilbudt 12 gruppebehandlinger med Basal Kroppskjennskap, og en kontrollgruppe (n=50). I RCT-studien ble det gjennomført målinger ved opp- start og etter behandlingsperioden, snitt over en periode på 5,5 måneder. Fysisk kapasitet ble målt med Sit-to- stand, Trappetest og 6-minutters gangtest. Bevegelseskvali- tet ble evaluert med BARS-MQE. Selvrapporteringsskjema ble brukt til å undersøke smerte under gange (Numeric Ra- ting Scale), mestring (Arthritis Self-efficacy Scale), helse (EuroQol 5D5L), aktivitetsnivå (University of Califor- nia Los Angeles activity Score) og funksjon (Hip Osteo- arthritis Outcome Score og Harris Hip Score). Deltakerne anga sin egen opplevelse av endring i smerte og funksjon ved Patient Global Impression of Change. I den første studien beskriver deltakerne selv sitt læ- ringsutbytte av å delta i pasientundervisning etterfulgt av Basal Kroppskjennskap. De opplevde at de forsto og hånd- terte leddsykdommen bedre, og at de fungerte bedre i ulike gjøremål som var viktige for dem. I den andre studien be- skrev deltakerne hva de kjente i kroppen mens de beveget seg under BARS-MQE undersøkelsen. De ga uttrykk for at kroppsopplevelsen hadde endret seg som følge av hof- teartrosen, og de hadde lagt merke til at de gjorde bruk av kompensasjoner for å være mer effektive i hverdagen. De ga likevel uttrykk for at kompensasjonene ikke var fastlås- te, og at de kunne bevege seg annerledes dersom de brukte tid til å kjenne etter og å prøve ut små bevegelser. I den tredje studien undersøkte vi sammenhengen mellom be- vegelseskvalitet (BARS-MQE) og de øvrige utfallsmålene som var brukt i studien. Vi fant at bevegelseskvalitet var moderat assosiert med mål for fysisk kapasitet (Trappetest, 6-minutters gangtest) og aktivitetsnivå (UCLA), men svakt eller ikke assosiert med selvrapportert mestring (ASES), helse (EQ5D5L) og funksjon (HOOS, HHS). I den fjerde Bevegelseskvalitet ved hofteartrose Evaluering og behandling etter prinsippene i Basal kroppskjennskap