14 FYSIOTERAPEUTEN 1/23 handler også om faktorer vi forholder oss til hver dag som fysioterapeuter- som belastning, kraft og tid. – Bruker du selv en biomekanisk tankegang under klinisk resonnering i behandling? – Jeg vet ikke, sier hun. Og tenker en stund. – Jo, det er klart jeg gjør, bare kanskje ikke bevisst. Men ikke sant, man vet jo for eksempel at ved å forlenge avstanden fra rotasjonsaksen til kraftens angrepspunkt i en øvelse, vil belastningen og vanskelighetsgraden skrus opp, forklarer hun, mens hun demonstrer ivrig. – Det er jo så sentralt for å kunne progrediere en øvelse. Jeg tror mange forholder seg til de fysiske lovene på denne måten. Uten at de er klar over det. Fortsatt mange baller i lufta Renstrøm har bodd i hovedstaden i snart tjue år. Da hun først kom til byen som nittenåring var det for å starte på teaterstudier. – Jeg elsker å studere, og det føles som om det er noe jeg alltid har drevet med. Siden jeg også har hatt en aktiv idrettskarriere ved siden av, har det til tider krevd en ekstra innsats, og jeg husker at jeg satt med pensumbøkene i fanget og leste på trikken på vei til trening, forteller hun. For tiden er det imidlertid «bare» fysioterapi og fagutøvelse hun velger å fokusere på. Og så skal hun ta billappen. Sammen med kjæresten er hun bosatt sentralt i Oslo, bare noen hundre meter fra klinikken hvor hun nå satser for fullt som fysioterapeut. – Det er en forferdelig skummel by å kjøre i. Idrettskarrieren har hun, mest sannsynlig, lagt på hylla. I hvert fall ser det slik ut på sosiale medier. – Jeg har besøkt instagram-kontoen din, og ut fra den ser det ut som du kanskje sluttet aktivt med friidretten i 2020? Stemmer det? – Jeg er generelt lite aktiv på sosiale medier, det må sies. Men jo, det kan vel stemme. Lengdehopp-karrieren har vel aldri blitt avsluttet, sånn offisielt. Men da pandemien kom og banene stengte ned, krevde det jo en stor egeninnsats for å kunne fortsette. I starten var jeg veldig kreativ. Hoppet lengde i gata og fant trapper å trene i, overalt hvor jeg dro. Men etter hvert føltes dette også som en naturlig tid for å avslutte tiden som toppidrettsutøver, forteller hun. Og legger til: – Samtidig kjenner jeg at det er litt vanskelig å si stopp. Og jeg har egentlig litt lyst til å svare: tja, kanskje kommer jeg tilbake igjen? Det har vært vanskelig å gi seg, og jeg har tenkt «er denne delen av meg borte nå?». Men jeg kan se bakover på alle minnene. Om tiden hadde strukket til hadde Renstrøm ønsket å ta større del i friidretten, selv om det da måtte blitt i en annen rolle. – Senest i forrige uke måtte jeg si nei til et tilbud om en trenerrolle, noe som var synd, men det er tidkrevende. Renstrøm mener det er behov for friidrettstrenere, spesielt kvinnelige trenere. Hun håper derfor at flere kvinner vil engasjere seg i idretten. n ET NATURLIGVENDEPUNKT Pandemien gjorde det lettere for Margrethe Renstrøm å legge idrettskarrieren på hylla og gi fysioterapien en større plass i hverdagen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy