Fysioterapeuten 1-2023

18 FYSIOTERAPEUTEN 1/23 Eilin Ekeland kan se tilbake på en lang og innholdsrik fagpolitisk karriere som fysioterapeut. Ifølge henne er det ingen verv som topper det å få forvalte «den store pengesekken» som styreleder i Fysiofondet. Etter ni år i fondet gir hun nå stafettpinnen videre. TEKST og FOTO Lone Omholt Lossius lossius@fysio.no – Jeg har vært her lenge nok og det er grunnen til at jeg gir meg nå. Eilin Ekeland er et kjent navn for mange fysioterapeuter. Gjennom flere år har hun engasjert seg i fagutvikling og -politikk. Hun har lang fartstid i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), og har hatt flere sentrale roller opp gjennom årene. – Jeg valgt inn som lokaltillitsvalgt nesten rett fra studiene, og jeg har hatt en funksjon eller rolle i forbundet i nesten hele mitt yrkesaktive liv. – Vært en glede I perioden 2005–2013 satt Ekeland som forbundsleder i NFF. Etter ni år som fagpolitisk frontfigur forlot hun forbundet og trådte inn i styret til Fysiofondet. Der satt hun først tre år som styremedlem. Deretter ble hun valgt som leder for fondsstyret, et verv hun har hatt de siste seks årene. Fysiofondet er hjemlet i Lov om Folketrygd, og ble i sin tid forhandlet frem av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Midlene i fondet skal gi fysioterapeuter mulighet til å bruke midler til fellesformål i form av kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Ekeland beskriver det som svært givende å være en del av fondets styre. – Å få åpne pengesekken som bidrar til økt faglig aktivitet og som muliggjør gjennomføringen av både forskningsprosjekter og etter- og videreutdanninger blant fysioterapeuter, har vært en glede. Dette vervet har vært det morsomste jeg har hatt, på tross av tidvis store utfordringer, sier Ekeland. Tre forbund i samme styre Ifølge fysiofondet.no ble Fondets vedtekter stadfestet av Sosialdepartementet i 1975, og endret av helse- og omsorgsdepartementet i 2017. Ekeland forteller at det da ble bestemt, som en av flere nye vedtektsendringer, at fondsstyret ikke lenger utelukkende skulle bestå av medlemmer fra NFF, men også fra Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF). Samtidig åpnet Fysiofondet for at de tre organisasjonene også kunne søke om midler til etter- og videreutdanning. – Denne endringen spesielt har preget fondet så lenge jeg har vært en del av styret, både organisering av styret og fondets praksis. Vi har måttet bruke god tid på forberedelser og på innkjøring av de nye vedtektene og utvidede tildelinger til etterutdanningene. De siste årene har vi forsøkt å lande litt, forteller Ekeland. Jobbet for en felles forståelse Ekeland legger ikke skjul på at sammensetningen av det nye styret bød på noen utfordringer. – Vi har måttet «klumpe oss sammen» på en helt ny måte som et styre. Jeg tror det lå en forventning i de andre organisasjonene om at når de fikk medlemmer inn i styret, så ville dette føre til at det ble tildelt mer penger til organisasjonen. Vi måtte derfor jobbe litt med en felles forståelse rundt vurderingsgrunnlaget for søknadene, forklarer hun. Og forklarer: – Det er ingen sammenheng mellom hvem som sitter i styret, og hvor pengene tildeles. Vi deler ut på bakgrunn av en faglig vurdering av søknadene som kommer inn. Man er inhabil til å ta denne vurderingen dersom man har en tilknytning til ansøkende part. Representerer styremedlemmet en bestemt organisasjon, regnes man som inhabil når man skal vurdere en søknad fra denne organisasjonen. Ekeland tror den nye sammensetningen av medlemmer i styret også har brakt med seg noen fordeler. – Jeg har tro på at det finnes arenaer som er uavhengig av organisasjonstilknytning. Hvor grasrota i faget kan møtes. Vanskelige vurderinger Å vurdere søknader basert på fag og kvalitet, uavhengig av de ulike fagorganisasjonenes interesser, ble en viktig føring for det videre arbeidet i styret. – Alle tildelinger blir gjort basert på søknadens kvalitet, det måtte også gjelde etterutdanningsmidlene. Faget er felles for alle tre organisasjoner. Men det var likevel vanskelige vurderinger å ta. Hvem som skulle få penger, var én ting. Der hadde vi hjelp fra en fagkomite som kunne vurdere kvalitet opp mot fag. Men hvordan skulle fordelingen av midler mellom dem fordeles? Hvordan skulle vi beregne det? Dette har vært utfordrende spørsmål, sier Ekeland. Balansegangen mellom forskning og utdanning Fysiofondet har gjennom årene forvaltet deler av fondet til gjennomføring av forskningsprosjekter blant fysioterapeuter. I 2019 mente tidligere forbundsleder i NFF Fred Hatlebrekke imidlertid at det var behov for en justering av fondets forvaltning, med en større del av potten til etter- og videreutdanning. Saken ble tatt opp i flere runder, og endte i en justering av fondets midler. I 2020 ble midlene til det store nasjonale forskningsprosjektet FYSIOPRIM faset ut. – Det var i grunnen et ønske fra alle organisasjonene at vi skulle bruke mer penger på utdanning og mindre på forskning. Derfor gjorde vi justeringer, selv om det var med tungt hjerte. En konsekvens av dette er at vi må avslå søknader om støtte til mange fantastiske forskningsprosjekt, forteller Ekeland. Gir seg som leder av Fysiofondet: – Det morsomste vervet jeg har hatt MORSOMT OGUTFORDRENDE Eilin Ekeland gir seg etter seks år som leder for fondsstyret.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy