Fysioterapeuten 1-2023

FYSIOTERAPEUTEN 1/23 21 og blant idrettsutøvere [16, 17]. Vi mener derfor helsepersonell og trenere må være oppdatert om risikofaktorer og årsak-virknings-sammenhenger for ryggplager [9]. Ved både forebygging og rehabilitering bør vi alle velge våre ord med omhu angående forklaring av effekter av øvelser og trening [18, 19]. Vi mener trenere og klinkere bør tenke seg om før de bruker kjernemuskelstabilitet som innsalgsargument for spesifikke øvelser, fordi utøveren dermed kan oppfatte sin rygg som ustabil. Sæterbakken og Andersen mener vår påstand «fundamentet til kjernemuskeltreningskonseptet vakler» er problematisk, fordi vi baserer oss på 30-40 år gammel forskning. En av hovedhensiktene med vår artikkel (2) var å trekke linjene helt tilbake til utgangspunktet for kjernemuskeltrening, for vi mener et historisk perspektiv er vesentlig for å forstå konseptet slik det fremstår i dag. Vi mener også at det er mer enn rimelig å hevde at forskningen fra 90-tallet er en del av kunnskapsfundamentet for kjernemuskeltrening i dag. Dette kan tydeliggjøres ved at studiene til Paul Hodges fra 1990- og tidlig 2000-tallet er sitert hyppig også de siste årene (se Paul Hodges profil på Google Scholar). Forskningen på kjernemuskeltrening har selvsagt gått fremover de siste årene – men hvor mye? Overbevisningen om at kjernemusklene generelt er en «weak-link» synes fortsatt å være aktuell i forskningslitteraturen [20, 21]. Sæterbakken og Andersen har rett i at ordskiftet om kjernemuskeltrening endret seg på slutten av 2000-tallet, men dette var (er) kritiske røster [22-24], som etter vår erfaring ikke har vært tilstrekkelig for å endre praksisfeltet i Norge nevneverdig. For å vise til forskningsfremskritt, refererer Sæterbakken og Andersen til ni artikler som er publisert mellom 2005 og 2019 (der fire er publisert av dem selv [25-28]). Kort sagt, disse studiene viser at kjernemuskelaktiviteten i sammensatte, «funksjonelle» øvelser – inkludert varianter av tradisjonelle styrkeøvelser, er bedre enn de mer klassiske, isolerende og statiske kjernemuskeløvelsene, som «planken». Altså, studiene Sæterbakken og Andersen refererer til støtter langt på vei våre råd (se informasjonsboks). Når det er sagt, har elektromyografi (EMG), som er den dominerende metoden i nevnte studier, mange svakheter [29] – og særlig problematisk for rygg- og bukmuskler som er dels små og dels ligger i tynne lag [30]. Utover det helt © Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. VEKTLØFTING Solfrid Koanda i aksjon under Europamesterskapet i 2021. Foto: Isaac j Morillas, Norges Vektløfterforbund.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy