VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 26 FYSIOTERAPEUTEN 1/23 Psykomotoriske fysioterapeuters beskrivelse og håndtering av utfordringer i pasientrelasjonen – en intervjustudie Sammendrag Bakgrunn: Psykomotoriske fysioterapeuter benytter egne opplevelser og fornemmelser som redskaper i sitt kliniske arbeid, noe som kan gjøre dem utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan håndtere utfordringer i pasientrelasjonen. Hensikt: Hensikten med studien var å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med utfordringer i pasientrelasjonen. Metode: Denne artikkelen er basert på en kvalitativ studie med en fenomenologisk vitenskapsteoretisk forståelsesramme. Datamaterialet er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer av fire psykomotoriske fysioterapeuter. Det ble benyttet tematisk analyse av materialet. Funn: Fysioterapeutene opplever pasientrelasjonene som utfordrende når pasientene kommer med høye forventninger til at fysioterapeutene skal «fikse» deres problemer og samtidig mangler ansvar for- og forpliktelse til behandlingsarbeidet. Fysioterapeutene opplever at det handler om å tørre å gå disse utfordringene i møte på en tydelig og samtidig medmenneskelig måte. Utfordringene beskrives som potensiale for vekst der de kan bidra til endringsmuligheter hos pasientene. Konklusjon: Studien bidrar til en forståelse av utfordringer i pasientrelasjonene som en naturlig og nødvendig del av vekst og endring. Endring og utvikling hos pasientene fordrer en villighet til å ta risiko og arbeide i grenselandet mellom det behagelige og ubehagelige, mellom sitt eget og den andres. Egenskaper hos fysioterapeutene som oppmerksomhet, anerkjennelse og tilstedeværelse, ser ut til å være essensielle i denne prosessen. Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, fysioterapi, relasjon, pasientrelasjon, utfordringer, mellommenneskelig kompetanse. May Linn Rygg, MSc., psykomotorisk fysioterapeut. Storo og Nydalen Mensendieck-Fysioterapi. maylinn.rygg@fysiohelse.no. Helle Rønn-Smidt, lektor, førsteamanuensis. PhD., VIA University College, UiT - Norges arktiske universitet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 21.oktober 2022. Studien artikkelen er basert på er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Bakgrunn Pasienter som oppsøker norsk psykomotorisk fysioterapi kommer ofte med en kompleks og sammensatt smerteproblematikk, noe som gjør behandlingen krevende (1). I behandlingen må fysioterapeuten ha evnen til å forholde seg til pasientens kroppslige uttrykk og samtidig underbygge dette med verbal kommunikasjon (2). Det å jobbe så oppmerksomt krever mye involvering fra fysioterapeutens side, noe som kan gjøre terapeuten utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvilke faktorer som påvirker relasjonen, og hvordan en kan håndtere utfordrende mellommenneskelige situasjoner. På sikt kan dette bidra til å øke fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse og redusere risikoen for emosjonell utmattelse. Tidligere forskning viser at de mest krevende mellommenneskelige situasjonene som er rapportert blant psykomotoriske fysioterapeuter innebærer faktorer som uenigheter, usikkerhet og ambivalens i kommunikasjonen (1,3). Fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse har vist seg å være den viktigste faktoren i krevende behandlingssituasjoner (3,4). Det er videre funnet betydelig sammenheng mellom høy kvalitet i relasjonen og et godt behandlingsutfall (5,6).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy