1.24 Årgang 91 www.fysioterapeuten.no Den viktige journalen Journalen beskriver helsehjelpen og fronter faget. Side 6
Dette er inkludert: • 20 timer juridisk rådgivning hvert år • Advokatbistand ved tvist mot en egenandel på kr 3000 • Bistand innenfor en lang rekke privatrettslige saksområder Foto: 123rf.com Advokatforsikring Få hjelp med: • Samboeravtale • Foreldrepenger • Nabotvist • Testament • Avtale om bruksrett • Samboeroppgjør • Sykepenger • Ektepakt • Samværsavtale • Sameieavtale • Arveoppgjør • Håndverkertvist • Skilsmisse • Fremtidsfullmakt • Reklamasjon over båtkjøp • Forskudd på arv Gratis juridisk bistand inkludert i din grunnforsikring hos Norsk Fysioterapeutforbund Advokatene i Legal24 hjelper deg gjerne. Ta kontakt på nff@legal24.no
Har fysioterapeuter blitt bedre til å skrive journaler? John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 1/24 3 – Mange fysioterapeuter velger ikke å skrive journal. Dette er en praksis sommå endres, sa fastlege og den gangmedlem av Statens Helsepersonellnemd Marte KvittumTangen til Fysioterapeuten for åtte år siden. Da lurte vi på hvordan ståa er nå – i overgangen 2023/24? – Motivasjonen for å skrive en god journal handler om å gjøre en god jobb. Mitt inntrykk er at fysioterapeuter tar journalskriving seriøst. Dette sier Ingrid Bjørnli i denne utgaven av Fysioterapeuten. Hun er masterstudent i manuellterapi. Fred Hatlebrekke er manuellterapeut og fysioterapeut. Han har også vært forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund i seks år. Han sier at som fysioterapeuter har vi plikt til å undersøke pasienten, det gjelder også hvis pasienten er undersøkt og journalført hos en annen fysioterapeut. Han understreker at det heller ikke er mulig å skrive en god epikrise til henvisende instans eller andre uten å ha utførlige notater å bygge på. Anne Kristin Hoel er fysioterapeut. Hun sier at språket skal flyte godt. Hun legger nok litt for mye i det til tider, sier hun til oss. – Men det er tross alt nedfelt i forskrift at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger for å yte helsehjelp, og at andre skal kunne lese og forstå det du har skrevet. Dette er tre stemmer fra det næringsdrivende miljøet i fysioterapi. Tre stemmer er ikke mange. Men viser de likevel en tendens? Bjørn Marienborg Strøm har jobbet som spesialfysioterapeut ved UNN Tromsø siden 2014. I løpet av en vakt ved sykehuset, gjør han mellom fem og 10 journalføringer. – Manuellterapeuter er gode på skriftlig formidling av funksjonskontroller. Når en manuellterapeut henviser for en vond skulder, får jeg som oftest en svært presis beskrivelse av problemet og funksjonen i den skulderen. Fra allmennpraktikerne har den type henvisninger varierende kvalitet. Vi blir glade når vi får en god funksjonsbeskrivelse og smerteanamnese fra fysioterapeutene, sier Eva Kristin Birkelund. Hun er overlege ved Ortopedisk avdeling, Sykehuset Innlandet. Birkelund beskriver samtidig den skriftlige utvekslingen hun har med fysioterapeuter som veldig god. Kanskje ikke fysioterapeuter er så verst til å skrive journaler likevel? I denne utgaven av Fysioterapeuten kan du også lese to fagfellevurderte artikler. I den ene skriver Lars Øie blant annet dette: «Teknologi kan ikke erstatte fysioterapeuter. Kroppslig kontakt og fysioterapeutens unike ferdigheter er fortsatt avgjørende for god fysioterapi og behandling.». I den andre artikkelen har Kjersti Karoline Danielsen og kollegaer sett på hvordan en frisklivssentral blir forsøkt digitalisert – og ikke minst: Fungerer det i praksis? Hva skjer når det tekniske er et hinder for digitaliseringen? Velkommen til et nytt år med Fysioterapeuten!
4 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 JOURNALEN 6 Den viktige journalen: Journalføring stiller krav til både presisjon og formuleringsevne. 11 – Journalskriving er en skjerping av egen praksis 12 Vet ikke om journalen blir lest AKTUELT 14 Hun er ny professor ved OsloMet 16 Idrettsmedisinsk høstkongress for 40. gang: – Vi brenner for faget 18 Vil ha mer fysisk aktivitet: – Man har mislyktes til nå 19 Optimistiske kvinnehelsefysioterapeuter 20 I rute med verdenskongressen 21 Folkehelseinstituttet ble større fra 1. januar 22 Podcast: Kan samtalen forene? Kan debatten utvikle? 24 Anbefaling om kvelds- og nattevakter for danske fysioterapeuter FIngrid Bjørnli setter sin ære i å føre nøyaktige journaler. Foto: Bo Mathisen. Innhold F Podcast: Kan samtalen forene og debatten utvikle? Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist Tone Elise EngGalåen tlf. 901 81 866 teg@fysio.no 22 6
MENINGER 25 Hva skal fysioterapeuter gjøre på nattevakt? 27 Er AktivA en effektiv behandling for kne- og hofteartrose? 30 Ja, trening, artroseskole og livsstilsendring er effektive tiltak ved kne- og hofteartrose FAG 32 Vitenskapelig artikkel: Erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivssentralen – En intervjustudie 38 Fagartikkel: Robotteknologi og kroppsforståelse: Fysioterapeutens rolle er fortsatt avgjørende for god behandlig FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 47 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 1/24 5 ABONNEMENT Norge: 1.150 kroner. Utland: 1.200 kroner. Offentlige institusjoner: 1.000 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 924 22 644 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 924 22 644 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 1.2024/91 Redaksjonen avsluttet: 10. januar 2024 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com F I digitaliseringen av frisklivssentralene kanmanmiste det sosiale aspektet. 32 SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 F Teknologi kan ikke erstatte fysioterapeuter, skriver Lars Øie i denne fagartikkelen. 38
6 FYSIOTERAPEUTEN 1/24
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 7 Å føre en god journal krever både tid og formidlingsevne. For nyutdannede fysioterapeuter somAnne Kristin Hoel (bildet) og Ingrid Bjørnli ved Hans og Olaf fysioterapi, gjelder regelen om at øvelse gjør mester. Likt for alle er det at journalføring kan virke skjerpende for egen praksis, og at journalen er et utstillingsvindu for fysioterapifaget innmot andre helsefaggrupper.
8 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. – Det er viktig å huske på at det ikke er vår journal, men pasientens journal. Hver eneste gang pasienten kommer til konsultasjon, må vi dokumentere hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvilken effekt det har. Som fysioterapeuter har vi plikt til å undersøke pasienten, det gjelder også hvis pasienten er undersøkt og journalført hos en annen fysioterapeut, sier manuellterapeut ved Hans og Olaf fysioterapi, Fred Hatlebrekke. Krever tid Han var aktiv som forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund da «Forskrift for funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale» trådte i kraft i 2018. Her står det blant annet at «all behandling skal bygge på prinsippet om informert samtykke og pasientens rett til medbestemmelse». Behandlingen skal evalueres sammen med pasienten, og «fysioterapeuten skal yte sine tjenester i et forløpsperspektiv». – Alt dette skal nedtegnes i journalen. Hvordan du informerer og evaluerer behandlingen sammen med pasienten underveis, og på hvilket grunnlag du konkluderer med hensyn til videre behandling. Dersom behandlingen ikke gir ønsket eller hensiktsmessig effekt, skal den avsluttes. Det er også et viktig poeng, og skal nedfelles i journalen sier Hatlebrekke. Han understreker at det heller ikke er mulig å skrive en god epikrise til henvisende instans eller andre uten å ha utførlige notater å bygge på. – Jeg har ingen tro på at du greier å skrive en god epikrise basert på hukommelsen. Alle fysioterapeuter skal sette av nok tid til å skrive en utfyllende journal samme dag som konsultasjonen finner sted, sier Hatlebrekke. Kommer på etterskudd God tid er som regel sjelden vare i løpet av en arbeidsdag. Erfaring, det kommer med tiden. For to relativt ferske fysioterapeuter, og sikkert for en del av de mer erfarne også, kan det være nødvendig med en ekstrainnsats for å få dratt journalføringen i land før stengetid. – Jeg prøver å strukturere meg, slik at jeg har tid til å notere og skrive i journalen innenfor konsultasjonstiden. Men hvis jeg ligger på etterskudd med pasientene, må jeg ta igjen journalskrivingen på slutten på dagen, sier masterstudent i manuellterapi, Ingrid Bjørnli (28). Fysioterapeut og kollega ved Hans og Olaf Institutt i Oslo, Anne Kristin Hoel (30), nikker gjenkjennende. Hun var ferdig utdannet i 2021, og har en master i folkehelsevitenskap. – Med forholdsvis kort fartstid som fysioterapeuter, er vi nok preget av mangel på erfaring og rutine når det gjelder journalskriving. Jeg vil at språket skal flyte godt, og legger nok litt for mye i det til tider. Men det er tross alt nedfelt i forskrift at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger for å yte helsehjelp, og at andre skal kunne lese og forstå det du har skrevet, sier Hoel. – I pasientjournalforskriften står det også at «Nedtegning Den viktige journalen Det er tidkrevende, og stiller krav både til presisjon og formuleringsevne. Hvilket programdu jobber i kan påvirke resultatet. Å føre pasientjournal byr på utfordringer av ulike slag, men er også enmulighet til å fronte faget. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no FOTO Bo Mathisen Alt skal med. – Hver eneste gang pasienten kommer til konsultasjon, må vi dokumentere hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hvilken effekt det har, sier manuellterapeut Fred Hatlebrekke.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 9 i journalen skal skje uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt». Det hender at dere må skrive ferdig journalene på overtid? – Det hender. Og det kan føles lite motiverende å begynne å skrive journaler etter at du er ferdig med siste pasient for dagen. Når du sitter der med fem, seks påbegynte journalnotater, da gjelder det å ha fått tatt ned de viktigste stikkordene underveis, slik at du husker hva du har gjort, sier Hoel. Noterer fortløpende Det er mye informasjon som skal dokumenteres i løpet av en konsultasjon, ikke minst ved en førstegangskonsultasjon. Når pasienten kommer til time, pleier Hoel å spørre om det er greit at hun tar notater på PCen underveis i samtalen. – Da får jeg lagt det viktigste direkte inn i journalsystemet innenfor konsultasjonstiden, både når det gjelder anamnese, funn fra undersøkelsen, oppfølging og behandling, sier hun. Bjørnli er på sin side nøye med å skrive ned funnene før hun tar inn neste pasient. – I etterkant bruker jeg en god del tid i på å formulere det jeg noterte underveis på en måte som gjør det informativt og lesbart for andre, forteller hun. Hoel var tidligere ansatt som fysioterapeut i Nittedal kommune der hun jobbet med hjemmeboende eldre. Hun beskriver arbeidsdagen som kommuneansatt som utfordrende med hensyn til journalføring. – Den største forskjellen fra privatpraksis, er at du må reise ut til pasienten. Innimellom hjemmebesøkene har du kanskje et par gruppetimer, før du på slutten av dagen er tilbake på kontoret og skal prøve å huske alt som må nedfelles i journalene. Ved førstegangsbesøk pleide jeg å notere på en blokk. Det kan være problematisk med tanke på personvernet, og notatene må makuleres, sier Hoel. Journalsystemet spiller en rolle – Hvilken betydning har selve journalsystemet dere jobber i? – Det har alt å si. Dessverre er det stor forskjell på brukervennligheten systemene imellom. Noen er veldig tungvinte og gammeldagse, da bruker man desto lenger tid. Her på Hans og Olaf bruker vi et journalsystem som har gode «knagger» for journalskriving. Det er enkelt å redigere, og man kan opprette epikrise i samme journalprogram. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier Hoel. Det er lovpålagt å skrive epikrise til henvisende instans. Men etter at det i 2020 ble direkte tilgang til fysioterapeut, kommer de fleste pasientene direkte. Både Hoel og Bjørnli skriver epikrise likevel. – Jeg pleier å skrive en epikrise etter førstegangskonsultasjonen som jeg sender til fastlegen. Det er nyttig informasjon, og ofte har vi dialog med fastlegen også senere i forløpet, sier Bjørnli. Handler om å gjøre en god jobb – Hvordan ble journalføring ivaretatt på studiet? – Det ble lagt stor vekt på. Vi fikk vi en smørbrødliste med alt en journal skal inneholde, og så var det å gå i gang for å få det så perfekt sommulig. Da jeg kom ut i turnus, sa veilederen min at jeg ikke kunne skrive så lange journaler. Jobber strukturert. Masterstudent i manuellterapi, Ingrid Bjørnli, prøver å få nedfelt sommye sommulig i journalen innenfor konsultasjonstiden. Det hender likevel at det blir journalføring på overtid. Stor forskjell. Ikke alle journalsystemene er like brukervennlige. – Noen er veldig tungvinte og gammeldagse. Da bruker man desto lenger tid, sier fysioterapeut Anne Kristin Hoel.
10 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 Tiden strekker ikke til, sier Hoel. Også Bjørnli kjenner på at tiden er knapp. – Problemet oppstår når man kommer ut i jobb og har ansvaret selv. Du er urutinert, men ønsker å skrive så presist som mulig. Dessverre har vi ikke har all verdens tid til rådighet, sier hun. – Ville fysioterapeuter skrevet enda bedre journal hvis det fantes en egen takst for journalskriving? – For min del hadde det ikke endret noe. Motivasjonen for å skrive en god journal handler om å gjøre en god jobb. Mitt inntrykk er at fysioterapeuter tar journalskriving seriøst. Tenk på alle journalene jeg allerede har skrevet som ingen har lest, og som heller ingen kommer til å lese. Likevel tenker jeg aldri på den måten, bare at jeg skal skrive en god, leservennlig journal. For oss som er ferske, blir det i tillegg en god gjennomgang av hvordan vi anvender faget. Journal skriver man litt for egen del også, sier Bjørnli. n Ett av flere gjøremål. Journalføring kan være tidkrevende, og skal utføres samme dag som konsultasjonen finner sted. Masterstudent Ingrid Bjørnli er urutinert, men setter sin ære i å føre en så god pasientjournal sommulig.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 11 www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no – Journalskriving er en skjerping av egen praksis Journalen er et utstillingsvindu for egen profesjon, og dermed avgjørende for i hvilke sammenhenger fysioterapeuters kompetanse anses som viktig og relevant, mener professor. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no – Jeg ser det som helt sentralt for fysioterapifaget at vi greier å beskrive skriftlig det vi tillegger vekt i konkret fagutøvelse. I mine snart 50 år som fysioterapeut har min hovedinteresse vært forholdet mellom klinisk praksis og det vi nedtegner i pasientjournaler, artikler og forskning, sier Eline Thornquist, psykomotorisk fysioterapeut, og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Thornquist har lang erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forsk- ning, og har skrevet en rekke artikler og fagbøker innenfor interessefeltet helsefagenes kunnskapsgrunnlag. På 2000-tallet gjennomførte hun en studie ved tre avdelinger på et somatisk sykehus som omfattet analyser av journaler og intervjuer med fysioterapeuter om journalskriving. I journalene fant hun tekster som var standardpregede og knappe med hensyn til funksjonelle forhold og kliniske vurderinger. Bare deler av tekstmaterialet formidlet det som først og fremst forbindes med fysioterapi, nemlig funksjonelle sammenhenger. Muntlig uttalte fysioterapeutene seg tydeligere og mer direkte om sammenhenger mellom pasientens liv og deres funksjon, enn de gjorde i skrift. Det som skiller oss fra resten Ifølge Thornquist, er god journalføring den beste metoden for å vise frem hva fysioterapi representerer, der selve essensen er å få frem det som skiller fysioterapi fra andre yrkesgruppers virksomhet. Hun mener pasientjournalen er avgjørende for hvilke henvisninger fysioterapeuter får, og i hvilke sammenhenger andre yrkesgrupper anser fysioterapeuters kompetanse som viktig og relevant. – Det aller viktigste med å føre journal, er å fortelle andre hva vi har å fare med. I tillegg er det viktig for den enkelte yrkesutøver. Å tvinge seg selv til å sette ord på funksjonsvurderingene som ligger til grunn for det vi foretar oss, er en svært viktig del av å bli en fagperson. Journalskriving er en skjerping av egen praksis, sier Thornquist. Pasientjournalen skal inneholde diagnostiske overveielser og være kort og presis. Det kan være en utfordring når tiden er knapp, særlig i privatpraksis. – Jeg tror fysioterapeuter generelt med fordel kan trene mer på diagnostiske overveielser. Journalen skal beskrive hvilke undersøkelser vi har gjort, hvilke funn vi har gjort, og hvilke vurderinger vi har lagt til grunn for valg av behandling. Innholdet skal være lett tilgjengelig, alt nedskrevet i løpet av kort tid. Det er en kjempeutfordring. Øvelse og erfaring hjelper, men det er grenser for hvor hurtig dette arbeidet kan gjøres. Det tar tid å være den som skal dokumentere, sier hun. Krever høy presisjon – Hvordan kan denne tidsklemma løses for de privatpraktiEssensen. – Det aller viktigste med å føre journal, er å fortelle andre hva vi har å fare med, sier professor emerita Eline Thornquist. Foto: Silje Katrine Robinson.
12 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 serende, som har forholdsvis kort tid på hver enkelt pasient? – Det er nesten uløselig med den ordningen vi har i dag. Fastlønnstillinger gir bedre rom for journalskriving. Men fysioterapi har en lang tradisjon for privat virksomhet, og driftsstilskuddsordningen ble en slags mellomløsning da kommunehelseloven kom i 1984. Av fysioterapeutene i privatpraksis, er det kun psykomotorikerne som beregner en hel time per pasient. Etter at de fikk primærrolle og henvisningsrett, vet også gode manuellterapeuter å bruke pasientjournalen som et utstillingsvindu for egen kompetanse, sier Thornquist. – Blir kunsten å skrive pasientjournal godt nok ivaretatt ved utdanningene? – Fysioterapistudentene får en grundig innføring i journalskriving, både teoretisk og ute i praksis. Likevel tror jeg det kan settes inn et støt når det gjelder å understreke hvor viktig denne delen av faget er. Skriftlig dokumentasjon, og man kan like det eller ikke, vil få en stadig større plass i vår tid og fremover. Et tettere tverrfaglig samarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper krever høy presisjon og formidlingsevne i den skriftlige kommunikasjonen, sier Thornquist. n Vet ikke om journalen blir lest Knapp tid til journalføring er et kjent fenomen for fysioterapeuter i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Ved sykehusene kan det i tillegg oppleves usikkert omdet somnedtegnes i journalen ved utsendelse når rette instans i hjemkommunen. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no Bjørn Marienborg Strøm har jobbet som spesialfysioterapeut ved UNN Tromsø siden 2014. I løpet av en vakt ved sykehuset, gjør han mellom fem og 10 journalføringer. Oppstartnotat og kartlegging er omfattende dokumenter, dag-til-dag-notatene mindre tidkrevende. Noen av fysioterapeutene ved sykehuset har også polikliniske grupper og LMS-kurs. Journalføringen er da mer preget av frasearbeid. Men skjer det spesielle hendelser med den enkelte pasient i løpet av gruppetimen, må også dette dokumenteres og kommenteres i journalen. – Vi har det travelt. Det er nok flere som periodevis finner det utfordrende å rekke alt skrivearbeidet i det daglige. Men vi kommer a jour innen rimelig tid, og dokumenterer alt vi gjør som er pasientrettet. Noe er frasestyrt, andre ting er individuelt for hver enkelt pasient. Vi prøver å finne en god balanse. Det kan være mange dokumenter som produseres i løpet av en dag, og det er stor variasjon i det vi gjør. Sammenfatningen ved utskrivelse er det journalnotatet vi prioriterer høyest, sier Strøm. Ulike journalsystem Strøm er fornøyd med journalsystemet som brukes ved UNN Tromsø. Programmet utvikles kontinunerlig, og fungerer fint på systemnivå. Utfordringen ligger i kommunikasjonen med kommunene. – Kommunene benytter et annet journalsystem, vi kan derfor ikke lese hverandres dokumenter og journalnotater. Det er helt klart en ulempe ikke å vite hva pasienten har hatt av oppfølging fra andre faggrupper eller fysioterapeuter før de havner her. Kommer pasienten fra den kommunale helsetjenesten, må vi eventuelt ringe og få journalen tilsendt. Det er veldig lite praktisk, og skjer egentlig aldri, sier han. Hvilken sykehistorie pasienten har fra før er ikke alltid like relevant, men Strøm mener det enkelte ganger ville vært svært hensiktsmessig å få vite tidligere helsestatus som et sammenligningsgrunnlag. Er journalen mottatt? – Når pasienten forlater UNN Tromsø, prøver vi å sende med en grundig sammenfatning av behandlingen pasienten har fått her hos oss. Men ommottakeren i andre enden får alt vi produserer, det tviler jeg egentlig på, sier han. – Hvorfor tviler du på det? – La oss nå si at pasienten skrives ut til hjemmet, og at vi sender en elektronisk epikrise til hjemkommunen. Noen i kommunen mottar epikrisen og forvalter den videre til en fysioterapeut som eventuelt skal følge opp pasienten senere. Men vi har ingen garanti for at den kommer frem til riktig mottaker, heller ikke at den kommer fram tidsnok. På den måten driver vi dobbeltbehandling. Fysioterapeutene i kommunen kunne fått informasjonen de trenger for Har det travelt. Spesialfysioterapeut Bjørn Marienborg Strøm, gjør mellom femog ti journalføringer i løpet av en vakt ved UNN Tromsø. Foto: privat.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 13 Også i 2024 søker fagutgivelsen å favne hele faget fysioterapi. Redaksjonen ønsker at bredden av faget skal belyses - samtidig som vi håper å dykke ned i enkeltområder. Du som faglig bidragsyter og forfatter kan være med på å sette retning for denne utgivelsen. Manusfrist for alle Fysioterapeutens artikkelkategorier settes til 1. august 2024. Utgivelse: 13. november 2024. Fagutgivelsen 2024 https://www.fysioterapeuten.no/forfatterveiledning/121682 å starte på riktig nivå i behandlingen med en gang, sier Strøm. – Dere får ingen tilbakemelding på om epikrisen har nådd frem dit den skal? – Nei, så sant vi ikke må ringe kommunen for å finne ut hvor vi skal sende pasienten. Langt fra alle kommuner har en fysioterapimottaker, i de tilfellene kan vi være mer sikre på at epikrisen blir mottatt. Det hender også at fysioterapeuten ute i kommunen ringer for å stille spørsmål. Da kan vi sende epikrisen direkte til vedkommende, sier Strøm, som ønsker seg bedre kommunikasjon mellom journalsystemene: Journalføring blir lagt merke til – Slik dette er bygget opp i dag, er det ikke til beste for pasienten. Vi må sørge for at systemene snakker sammen, slik at kommunene får vite hva som er gjort på sykehuset, og vi får vite hva som er gjort før pasienten kommer hit. Vi kaster også bort veldig mye tid og ressurser på å gjøre dobbeltarbeid. Han er klar på at god journalføring, eller mangel på sådan, blir lagt merke til blant andre faggrupper. – Journalføring er en viktig del av pasientens oppfølging og behandling videre. Det er mange faggrupper som er avhengige av den informasjonen vi gir. I tillegg tenker jeg at å journalføre og dokumentere på en god måte er essensielt for at vi skal bli ansett som en seriøs faggruppe. Det å bruke tid på god og korrekt journalføring er rett og slett et tegn på yrkesstolthet, sier Strøm. – Fysioterapeuter skriver gode journaler Overlege ved ortopedisk avdeling ved Elverum sykehus, Eva Kristin Birkelund, representerer en faggruppe som med jevne mellomrom må støtte seg til fysioterapeuters evne til å uttrykke seg skriftlig. Hun leser journaler skrevet av fysioterapeutene ved poliklinikken på sykehuset, tilbakemeldinger fra fysioterapeuter ute i kommunene om pasienter hun har operert, og ikke minst leser hun henvisninger fra manuellterapeuter. – Manuellterapeuter er gode på skriftlig formidling av funksjonskontroller. Når en manuellterapeut henviser for en vond skulder, får jeg som oftest en svært presis beskrivelse av problemet og funksjonen i den skulderen. Fra allmennpraktikerne har den type henvisninger varierende kvalitet. Vi blir glade når vi får en god funksjonsbeskrivelse og smerteanamnese fra fysioterapeutene, sier Birkelund. Hun beskriver den skriftlige utvekslingen hun har med fysioterapeuter som veldig god. – Jeg jobber mest med tilstander som oppstår i skuldre og knær. Ofte er pasientene unge, eller de er ikke vant til å trene. Det krever at vi jobber sammen, og et slikt samarbeid handler om å utveksle informasjon om pasientene. Jeg opplever at fysioterapeuter generelt skriver gode, utfyllende journaler, sier Birkelund. n
14 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 Fysioterapeut Anne Therese Tveter ble i september i fjor innsatt somprofessor i helse og rehabilitering ved OsloMet – storbyuniversitetet. På vegne av fysioterapifagets fremtid, mener hun det haster medmer forskning innen områdene jobbglidning og digital helse. TEKST og FOTO Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no – Helsevesenet er i endring, ressursene er knappe. Jobbglidning mellom helseprofesjonene vil skje. Det samme vil økt bruk av digital hjemmeoppfølging, det foreligger allerede retningslinjer fra myndighetene om at dette skal iverksettes. Da er det viktig å forske på om disse forandringene er trygge for pasienten og ressursbesparende for samfunnet. Fremtiden til faget vårt er avhengig av at vi som fysioterapeuter tar eierskap til utviklingen og blir med på å styre den i riktig retning, sier Tveter. Som tidligere norgesmester på skøyter, var det idrettskarrieren som satte henne på sporet av å velge fysioterapi som yrke. – Idretten ga meg interesse for måling og utvikling. Det har jeg tatt med meg videre. Poenget for meg er å stadig lære mer om forskning og metode, samtidig som forskningsprosjektene mine skal være rettet slik at de kommer pasienten til gode, sier Tveter. – Hvilken betydning har det for forskningen din at du nå kan kalle deg professor? – Å få et professorat er først og fremst er en anerkjennelse av den jobben du har gjort. Det betyr at du har publisert mye, veiledet stipendiater, og fått inn penger underveis. Alt dette viser at man har erfaring og kompetanse, noe som gjør det enklere å få tildelinger i fremtiden. Utover det, er nok hverdagen ganske lik som før jeg fikk professoratet, sier Tveter. Hun var ferdig utdannet fysioterapeut fra Høgskolen i Oslo i 2001. Tveter skrev en master i helsevitenskap om barn med medfødt hjertefeil, og i 2014 var hun klar for disputas for sin PhD. om måleegenskaper for funksjonstester. Både master og PhD. er fra Universitetet i Oslo (UiO). Fra 2001 til 2008 jobbet hun som fysioterapeut ved ortopedisk avdeling på Rikshospitalet. I løpet av denne perioden deltok hun på sitt første kurs i klinisk forskning. – Jeg ble veldig interessert og skjønte at dette var min vei. I 2017 fikk jeg en postdoktor-stilling på Diakonhjemmet sykehus, samtidig som jeg også fikk en førsteamanuensis-stilling knyttet til undervisning av master-studenter ved OsloMet. Siden har det gått slag i slag. Jeg har fått mange større tildelinger og har veiledet stipendiater, i all hovedsak innen muskelskjeletthelse, sier Tveter. Tveter har en 90 prosent stilling på Diakonhjemmet og en 50 prosent stilling på OsloMet. Hun har en rekke prosjekter på gang samtidig, og er også nestleder i Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer – REMEDY, som er etablert ved Diakonhjemmet sykehus. Døgnet har ofte for få timer, men hun liker å jobbe. – Det er absolutt selvvalgt. Akkurat nå har jeg en god del prosjekter gående innen digital helse. I 2020 fikk jeg et karrierestipend fra Helse Sør-Øst, et åtte-års prosjekt om digital hjemmeoppfølging av pasienter med revmatisk sykdom. Det åpnet dører for andre prosjekter, så nå veileder jeg en stipendiat som ser på trening av pasienter med hofte/kne-artrose via en app, sammenlignet med konvensjonell fysioterapi. En annen stipendiat tester ut en app for håndartrose som jeg har utviklet i samarbeid med professor og ergoterapeut Ingvild Kjeken, forteller Tveter. Hun er godt i gang med utviklingen av en informasjons-app for pasienter med kneartrose, og veileder både en stipendiat som forsker på høyintensiv trening av pasienter med inflammatorisk leddsykdom, og en som ser på prognostiske faktorer for sykefravær hos personer med muskelskjelettsykdommer. – Mange av prosjektene mine gjør jeg på Diakonhjemmet sykehus, men professoratet er fra OsloMet. Kombinasjonen gjør det mulig å dra nytte av både universitetet og spesialisthelsetjenesten. Det er enklere å få tak i pasienter til prosjektene i spesialisthelsetjenesten, og resultatene kan jeg ta med meg tilbake til studentene på universitetet, sier Tveter. Mens hun tok doktorgraden, underviste Tveter i 25 prosent stilling ved Universitetet i Oslo. Da oppdaget hun, til sin overraskelse, at hun likte å undervise, og at hun egnet seg til det. – For at formidlingen skal bli god, må du kunne det du skal lære bort veldig godt selv. Det som slår meg når jeg forsker på digital helse, er at vi antakelig må tenke annerledes rundt fysioterapifaget i fremtiden, også utdanningen. Hvis det for eksempel er slik at flere konsultasjoner skal gjøres via video eller gjennom digital hjemmeoppfølging, må vi implementere det i utdanningen også. Fysioterapi er et hands-on-fag, og det skal det fortsatt være. Men vi kommer ikke utenom krav og pålegg fra myndighetene, sier Tveter. n Hun er ny professor ved OsloMet Fersk professor. Fysioterapeut Anne Therese Tveter er innsatt somprofessor i helse og rehabilitering ved OsloMet. – Fremtiden til faget vårt er avhengig av at vi som fysioterapeuter tar eierskap til utviklingen og blir med på å styre den i riktig retning, sier hun.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 15 Langvarig økonomisk stress gjør at vi presterer dårligere på alle områder i livet, og det kan være vanskelig å komme seg ut av situasjonen på egen hånd. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv er tilknyttet et forskningsprosjekt ved OsloMet. I en studie omtalt av forskning. no tok hun utgangspunkt i intervjuer med tretti personer, og stilte seg spørsmålene: Hvorfor kommer folk inn i langvarige økonomiske utfordringer, og hvordan henger det sammen med psykisk helse? Tisløv ser at økonomisk stress gjør det vanskelig å komme seg ut av situasjonen på egen hånd. – Likevel legges et stort ansvar på enkeltpersoner for å klare å løse opp i situasjonen, sier hun. Kreditorer og statlige instanser tar lite ansvar for å bidra til realistiske løsninger. – På den måten kan økonomiske problemer føre til en langvarig og ond sirkel, samtidig som økonomisk trygghet er avgjørende for evnen vår til å delta på nesten alle områder i samfunnet, sier Tisløv. – Det er viktig å be om hjelp så raskt som mulig. Hjelpeinstansene har også et ansvar for å tilby hjelp. Både helse, NAV og finansbransjen kan bli mer aktive i å bryte den negative sammenhengen mellom betalingsproblemer og uhelse, sier hun. n Betalingsproblemer kan føre til behov for helsehjelp Behandling hos fysioterapeut som inkluderer psykologiske metoder har større effekt på pasienter med nakkesmerter enn standardbehandling. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Det viser en systematisk gjennomgang av 14 RCT-studier foretatt av forskere ved Universitetet i Queensland, Australia. Forskerne ønsket å finne ut hvilken effekt psykologiske intervensjoner utført av fysioterapeuter har på nakkesmerter, funksjonshemming og livskvalitet hos personer med akutt eller kronisk whiplash-assosiert lidelse (WAD) eller ikketraumatiske nakkesmerter (NTNP). Bakgrunnen for studien er at nakkesmerter er en svært utbredt tilstand og en ledende årsak til uførhet over hele verden. Gjeldende veiledende behandling som opplæring, råd og trening, viser kun beskjeden effekt, samtidig som fysioterapeuter i økende grad tar i bruk psykologisk behandling for muskel- og skjelettlidelser. Bedre effekt enn standardbehandling I oversikten sammenlignes behandling hos fysioterapeut som inkluderer kognitiv atferdsterapi i en eller annen form, med standardbehandling eller ingen behandling. Resultatet viser at psykologiske intervensjoner levert av fysioterapeuter var mer effektive enn standard fysioterapi (som her inkluderte blant annet trening, opplæring, manuell behandling, elektroterapi m.m.) for kronisk NTNP og – på kort sikt – akutt WAD. Forskerne konkluderer med at en psykologisk behandlingstilnærming bør vurderes i behandlingen av disse pasientgruppene, at klinikerne bør få tilstrekkelig opplæring, og at flere høykvalitets RCT-er vil kunne øke tilliten til disse konklusjonene. n Ny studie: Psykologiske metoder styrker effekten av behandlingmot nakkesmerter
16 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 TRONDHEIM: Idrettsmedisinsk høstkongress ble regelrett «løpt» i gangmed et historisk og humoristisk tilbakeblikk på løping av foredragsholderenThor Gotaas, foran over 600 tilhørere. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Fysioterapeut Trine Moholdt ledet høstens kongress. Hun fortalte salen at det var 620 påmeldte deltakere. Norsk idrettsmedisinsk forening i Den norske legeforening og Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin i Norsk Fysioterapeutforbund arrangerer den årlige seansen. Fysisk aktivitet og folkehelse Dagen før kongressen ble åpnet debatterte Erlend Svardal Bøe fra Høyre og Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Arbeiderpartiet fysisk aktivitet (se egen sak side 18). Temaet fysisk aktivitet og folkehelse gikk igjen i kongressprogrammet. Idrett, barn, manuellterapi, kvinnehelse og legemidler var av andre temaer kongressen berørte. 28 workshops, 26 frie foredrag og kasuistikker sto på programmet i tillegg til plenumssesjoner. Felles stort møtepunkt Idrettsmedisinsk høstkongress ble i 2023 arrangert for 40. gang. Kongressen er kjent for å samle mange hundre leger og fysioterapeuter hvert år til et felles møtepunkt. Hva er hemmeligheten? Fysioterapeuten tok en prat med Kenneth Martinsen og Trine Moholdt. Martinsen leder Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin i Idrettsmedisinsk høstkongress for 40. gang: - Vi brenner for faget! Med fokus på folkehelse. – En kongress for alle fysioterapeuter, sier Kenneth Martinsen om Idrettsmedisinsk høstkongress.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 17 Norsk Fysioterapeutforbund. Moholdt ledet fjorårets kongress. Hemmeligheten – Hva betyr denne kongressen for norsk idrettsmedisin og idrettsfysioterapi? Kenneth Martinsen legger vekt på at det i kongressens vedtekter står at kongressens primærfokus skal være folkehelse. – Det handler egentlig om folkehelse. Vi snakker ikke spissing, ikke toppidrett. Derfor fenger den svært mange. I mitt hode er det en bred faglig kongress om fysioterapi for alle fysioterapeuter, sier han. – Det er veldig få arenaer i Norge der man kan ha såpass brede faglige tema, sier kongressleder Trine Moholdt. – Flere kurs og kongresser sliter med deltakelsen. Hvordan klarer Idrettsmedisinsk høstkongress å samle hundrevis av deltakere, år etter år? Hva er hemmeligheten? – Vi brenner for faget og folkehelsen, sier faggruppelederen. Før han fortsetter: – Litt av hemmeligheten tror jeg er samarbeidet mellom leger og fysioterapeuter. Dette er en felles møteplass der vi kan utveksle fag og snakke sammen i en uformell setting. De faglige skillene er ikke så store. Vi klarer å samarbeide veldig godt innen idretten, sier Martinsen – Samtidig har leger og fysioterapeuter en gjensidig respekt overfor hverandre i dette miljøet, sier Moholdt. – Har dere noen råd til andre kursarrangører? – Det skal være god faglig standard på det som arrangeres. Det må være førsteprioritet. Markedsføring er alltid en utfordring. Digitalisering i større grad bør prioriteres høyere. Her har mange arrangører mye å gå på, mener Martinsen. Martinsen trekker også frem førstegangsdeltakerne: – Det handler også om å rekruttere og engasjere de unge inn i miljøet. I år har vi en såkalt «rookie-pris» for å få med flere unge. Dette betyr at alle som ikke har vært på kongress før får kongressen til en rabattert pris. – Hva tror dere deltakerne gleder seg mest til disse dagene? Moholdt mener den sosiale delen av kongressen betyr mye. – For mange er kongressen et sted man helst skal være hvert år. Av faglige, men også av andre grunner, sier hun. – Det har blitt en fin vane at vi alltid har en «get together» fredag og en strammere bankett lørdag. Dette er noe deltakerne gleder seg til. Mange kommer nok mye på grunn av det sosiale. Og for å knytte kontakter og bygge nettverk, avslutter Moholdt. n – Det handler også om å rekruttere og engasjere de unge inn i miljøet. I år har vi en såkalt «rookie-pris» for å få med flere unge. Fra salen. Høstens kongress hadde 620 påmeldte deltakere. Foto: Kenneth Martinsen.
18 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 TRONDHEIM: Dagen før Idrettsmedisinsk høstkongress startet møttes blant andre Erlend Svardal Bøe fra Høyre og Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Arbeiderpartiet til debatt. Temaet var fysisk aktivitet i helsevesenet. Politikerne var skjønt enige om at det er på tide å gjøre noe. - Man har mislyktes til nå, sa Krat Bjørkholt. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no «Dagen før dagen» inviterte Exercise is Medicine Norge to sentrale helsepolitikere til debatt om fysisk aktivitet i helsevesenet. Svardal Bøe er medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mens Krat Bjørkholt er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. – Hva har blitt gjort? Terje Halvorsen var med på å starte Exercise is Medicine i Norge, og fungerte som leder inntil Aina Emaus nylig tok over. Han startet debatten med å stille spørsmål til de to politikerne om hva som har blitt gjort til nå – og om effekten av dette. Krat Bjørkholt (AP) svarte med å vise til Regjeringens satsing på fastlegeordningen. – Vi trenger en robust og sterk fastlegetjeneste, sa han. Han nevnte samtidig at regjeringen nå har brukt en milliard kroner på å styrke ordningen, og hevdet at resultatene så langt er positive med tanke på økt rekruttering. I tillegg sa Krat Bjørkholt at han tror fremtidens helsetjeneste vil bli mer tverrfaglig. – Må spille på andre profesjoner Svardal Bøe (H) mente at fastlegene må spille mer på andre helseprofesjoner når det gjelder fysisk aktivitet. Han la til at alle har et ansvar for egen helse, men samtidig skal samfunnet legge til rette for aktivitet. – Flere kommuner har fått en politikk på forebygging, hevdet Svardal Bøe. Og la til: – En ting er selve behandlingen, en annen er oppfølgingen i etterkant. Inger-Lise Aamot Aksetøy er fysioterapeut, og leder Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ved St.Olavs hospital. Hun la vekt på frisklivssentralenes betydning i denne sammenhengen: – Helsedirektoratet anbefaler bruk av frisklivssentraler. Vi har mest å hente på å bygge opp lavterskeltilbud i kommunene rundt i Norge, mente hun. Fysisk aktivitet i skolen Aina Emaus, nåværende leder for Exercise is Medicine i Norge, var tydelig på at det foreligger et stortingsvedtak på en time fysisk aktivitet i skolen. – Dette vedtaket er ikke fulgt opp, sa hun. Og fikk støtte fra salen. Kenneth Martinsen, fysioterapeut og leder for Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin i Norsk Fysioterapeutforbund, var tydelig på at dette vedtaket er et politisk ansvar på overordnet nivå. – Vi kommer til å mangle helsepersonell – I fremtiden kommer vi til å mangle leger og sykepleiere dersom vi ikke gjør noe på politisk nivå, sa Krat Bjørkholt til Fysioterapeuten etter debatten. – Dersom vi lykkes med en aktiv folkehelsepolitikk, kommer vi derimot ikke til å gå tom for helsepersonell, avsluttet han. n Vil ha mer fysisk aktivitet: - Man har mislyktes til nå Enige omat noemå gjøres. Høyres Erlend Svardal Bøe (t.v.) og Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Arbeiderpartiet. Dette er Exercise is Medicine Exercise is Medicine er et globalt helseinitiativ forvaltet av American College of Sports Medicine. De vil at fastleger, fysioterapeuter og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten skal bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen, og henvise pasienter til sertifiserte treningsinstruktører og program. (Kilde: Exercise is Medicine sine nettsider)
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 19 TRONDHEIM: - Ikke farlig å trene curl-ups ved diastase, sa Sandra Bjordal Gluppe til forsamlingen under Idrettsmedisinsk høstkongress. Nå har hun disputert – og blitt faggruppeleder i Norsk Fysioterapeutforbund. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Fem frie foredrag om kvinnehelse avsluttet fredagen under Idrettsmedisinsk høstkongress. Kristina Lindquist Skaug, Sandra Bjordal Gluppe, Rakel Gabrielsen, Ingrid Avelsgaard og Sofia Brevik-Persson serverte salen fersk kunnskap om henholdsvis situps ved delte magemuskler, bekkenbunnstrening ved urinlekkasje blant Crossfit- og functional fitness-kvinner, delte magemuskler og bekken- og korsryggsmerter etter fødsel, symptomer ved endometriose og intensiv løping under graviditet og kroppstemperatur. Når det gjelder Sandra Bjordal Gluppe, mottok hun tidligere i år PEDro-prisen under Verdenskongressen i fysioterapi for sin randomiserte kontrollerte studie på trening for kvinner med delte magemuskler – eller rectus diastase. Hun disputerte nylig og mottok like etter stafettpinnen fra Ingeborg Hoff Brækken. Det handlet om ledervervet i Faggruppen for kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund. Avlivet en myte Gluppe har med sin studie dermed avlivet myten om at sit-ups er farlig ved mild til moderat diastase. Hun mener funnene er viktige for å kunne gi kvinner riktig informasjon etter fødsel. Etter at hun mottok prisen i sommer, sa Gluppe til Fysioterapeuten at hun håper politikere ser at de må prioritere ressurser til minst én time oppfølging hos fysioterapeut etter fødsel for alle kvinner. – Nå som du har blitt faggruppeleder: Er en times fysioterapi til kvinner etter fødsel faggruppens hovedmål i tiden som kommer? – Ja, det er dette vi jobber vi mest med nå, sier Sandra Bjordal Gluppe når vi møter henne mellom sesjonene under kongressen. Hun legger til at faggruppen vil ha inn kvinnehelsefysioterapeuter på helsestasjoner i alle bydeler og kommuner. – Mengden forskning innen kvinnehelse øker, og vi ser tydelig at behovet for bedre oppfølging av kvinner, for eksempel etter fødsel, er stort, hevder hun. – Er det realistisk å få inn det dere vil i helsetjenesten? – Absolutt. Vi velger å være optimister, og er sterke i troen på at vi skal få dette til. Vi har i alle fall aldri vært så nære som vi er nå, sier Gluppe. Må ut i media – Hvordan skal dere få dette til? – Vi må ut i dagspressen i stor grad for å nå ut til folk flest med vår kunnskap og våre budskap, sier hun. Hun kommer med et eksempel: – Ingeborg Hoff Brækken (tidligere faggruppeleder, nå styremedlem, red.anm.) var på Helgemorgen på NRK og fikk satt temaet på dagsorden nylig. Her kom vi også i kontakt med relevante politikere. – Ja, dere har figurert i dagspressen en god del den senere tid – er dette en bevisst strategi dere har? – Vi velger å foreslå saker for media, og har lykkes med å få ut en god del stoff i det siste. Vi har mange som forsker på kvinnehelse nå, og temaene våre er veldig aktuelle, sier hun. Gluppe legger til at faggruppen bruker en lukket Facebook-gruppe der de deler kunnskap innad i faggruppen, som nå teller ca. 350 medlemmer. Stor interesse for faglig påfyll – Dere arrangerer kurs og seminarer for fysioterapeuter. Hvordan er interessen her? – Interessen er veldig stor, smiler Gluppe. Hun forteller at flere av kursene er fulle med ventelister langt inn i 2024. – Hva er skjer i faggruppen deres fremover, foruten det du allerede har nevnt? – Faggruppens årsmøteseminar i vinter skal sette fokus på endometriose og smerter og seksualitet, for å nevne noe. Vi ønsker bedre oppfølging av kvinner med disse plagene. Årsmøteseminaret skal avholdes i Oslo, og Gluppe oppfordrer interesserte til å melde seg på seminaret raskt. n Optimistiske kvinnehelsefysioterapeuter Kvinnehelse sterkt representert under Idrettsmedisinsk høstkongress. Fra venstre Kristina Lindquist Skaug, Sandra Bjordal Gluppe, Rakel Gabrielsen, Ingrid Avelsgaard og Sofia Brevik-Persson.
20 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 Den 5. verdenskongressen i idrettsfysioterapi arrangeres i Oslo 14.-15. juni. Det vitenskapelige programmet består av 24 sesjoner med foredragsholdere fra 12 nasjoner. TEKST og FOTO Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Slagordet for kongressen er «From research to clinical practice». Målet er å presentere forskningen på en måte som gjør den klinisk relevant for deltakerne innen tema som foruten idrettsfysioterapi, handler om barn- og ungdom, kreft, smerte, mentale aspekter, klinisk resonnering og fysisk aktivitet. – På den 5. verdenskongressen i idrettsfysioterapi, ønsker vi at det som formidles skal kunne overføres direkte inn i arbeidshverdagen. Vi har derfor fokusert på å rekruttere forskere som også jobber klinisk med pasienter, sier leder av kongresskomiteen, Kurt Tomas Nyheim. 18 workshops Den faglige oppbyggingen av kongressen vil være bruk av plenumssesjoner før lunsj og parallellsesjoner etter lunsj. Det forventes 90-100 abstrakter presentert på posters eller som frie foredrag, i tillegg til 18 praktisk tilrettelagte workhops, begge dager ledet av nasjonalt og internasjonalt anerkjente klinikere. Det medisinske tidsskriftet «British Journal of Sport Medicine» (BJSM) har anerkjent fagprogrammet, noe som innebærer at tidsskriftet også promotere kongressen internasjonalt gjennom sine kanaler. Fikk støtte fra Fysiofondet Kongresskomiteen tok kontakt med NFFs sekretariat for å få hjelp til det organisatoriske i forbindelse med arrangementet. Der fikk de også hjelp til å søke Fysiofondet om støtte, noe som gjorde det mulig å frikjøpe spesialist i idrettsfysioterapi, Maren Stjernen, som faglig konsulent. Manuellterapeut og spesialist i idrettsfysioterapi, André Fagerborg, er frikjøpt som vitenskapelig leder med midler fra faggruppa. – Fysiofondet har støttet oss med 600 000 kroner. Det har vært helt avgjørende med tanke på planleggingen. Hele komiteen har bidratt aktivt, og både Maren og André har gjort en formidabel innsats med hensyn til det vitenskapelige programmet, sier Nyheim. Ønsker å nå ut bredt NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin (FIA) måtte søke to ganger før The International Federation of Sports Physical Therapy (IFSPT) valgte å legge kongressen til Norge og Oslo. – Etter at tildelingen kom i 2021, har vi jobbet hardt for å kunne forankre programmet i størst mulig del av fysioterapifaget. Vi fant tidlig ut at vi ønsket å nå flere av faggruppene i NFF, ikke bare idrettsfysioterapeutene. Andre muskel- og skjelettprofesjoner er også hjertelig velkommen, sier Nyheim. Nyheim fremholder i tillegg det gode samarbeidet mellom idrettsleger og idrettsfysioterapeuter i Norge og Skandinavia. – Vi har invitert legene med på kongressen, og har med en lege som medlem av kongresskomiteen. Vi har også søkt Legeforeningen om å få 16 timer av fagprogrammet godkjent som legespesialiteter. Nærmere informasjon om dette vil komme tidlig i 2024, følg med på kongressens nettside, sier han. Ligger godt an Kongresshotellet i Oslo sentrum kan huse 1100 personer. Nyheim håper og tror at 800 deltakere er et realistisk tall. Så langt har 154 meldt seg på, inkludert forelesere. Pris per hode er 6150 kroner (early bird-pris frem til 28. februar). Pris for studenter er 3000 kroner. – Fysioterapeuter som ønsker å delta og vil sikre seg et rom på kongresshotellet, bør melde seg på så raskt som mulig. Kapasiteten er begrenset, sier Nyheim. Oslo Calling! – Det koster å arrangere kongress i Norge, men vi venter likevel deltakere fra mer enn 30 nasjoner. Det har vært utfordrende å skulle nå ut til så mange fysioterapeuter både i Norge og i verden, men vi tror vi har landet det så godt det lar seg gjøre innenfor de rammene vi har, sier Nyheim, som gleder seg over at av de 154 påmeldte så langt, er 95 av dem allerede påmeldt banketten som skal foregå fredag kveld. – Å knytte nettverk nasjonalt og internasjonalt er også et viktig mål for kongressen. FIA og kongresskomiteen ønsker alle fysioterapeuter, leger og andre muskel- og skjelettprofesjoner både nasjonalt og internasjonalt velkommen til WCSPT 2024, 14.- 15. juni, sier Nyheim. n I rute med verdenskongressen I rute. Leder av kongresskomiteen, Kurt Tomas Nyheim, ser sammenmed faglig konsulent Maren Stjernen og vitenskapelig leder André Fagerborg frem til den 5. verdenskongressen i fysioterapi somgår av stabelen i Oslo 14.-15. juni 2024.
FYSIOTERAPEUTEN 1/24 21 Det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant de med svekket hørsel sammenlignet medmennesker somhar normal hørsel. Dette viser ny forskning fra Nasjonalt senter for aldring og helse. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Denne studien fastslår at hørselstap er blant de viktigste risikofaktorene for demens sier forsker Christian Myrstad i en melding lagt ut på aldringoghelse.no. Samtidig er dårlig hørsel en risikofaktor som man kan gjøre noe med. Forebygging hjelper Myrstad forteller at det er 1 million mennesker bare i Norge som er rammet av redusert hørsel. – Redusert hørsel er regnet som den tilstanden som gir størst risiko for demenssykdom. Dersom vi kan redusere risikoen for demens bare litt gjennom forebyggende tiltak for hørselstap, så vil det kunne bety mye for den enkelte og samfunnet, sier han i meldingen. Redusert hørsel påvirker ifølge senteret den psykiske helsen, noe som også kan ha påvirkning på risikoen for å utvikle demens. HUNT-data Deltakerne i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som kommer fra tidligere Nord-Trøndelag fylke i Norge, tok del i fire undersøkelser gjennomført med 11 års mellomrom. Det startet med HUNT 1 fra 1984–1986 og studien strakte seg til HUNT 4 fra 2017–2019. – Et spesielt fokus ble i HUNT4 lagt på personer i alderen 70 år og over. Denne delundersøkelsen inkluderte blant annet 7.135 deltakere som også var til hørselsundersøkelse med audiometri i HUNT2 og som nå fikk demensvurderinger i HUNT4 70+, sier Myrstad i meldingen. n FYSIKALSKE HJELPEMIDLER FOR bamseprodukter.no BARN OG VOKSNE Vi leverer fysikalske hjelpemidler for barn, ungdom og voksne til fysioterapeuter, klinikker, institusjoner og privatpersoner i hele landet. Nå med instruksjonsvideoer på helt ny nettside! Ny forskning understreker sammenhengenmellomdårlig hørsel og demens Hjelp å få. Redusert hørsel er en risikofaktor for å utvikle demens. Samtidig finnes det behandling. Nytt nasjonalt kompetansemiljø åpnet Den offisielle åpningen skjedde 6. desember på Nord universitet i Levanger. Hensikten med kompetansemiljøet er å styrke kompetansen, fagutviklingen og forskningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og i helsestasjon for ungdom, skriver Folkehelseinstituttet. I oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet heter det at kompetansemiljøets mål skal være å produsere forskning som grunnlag for kunnskapsbaserte, helsefremmende og forebyggende tjenester for barn, unge og deres foreldre, samt støtte kommunene med å ta i bruk beste tilgjengelige kunnskap i fag- og tjenesteutvikling. – Vi er til for barn, unge, gravide og familier. Vi skal gi dem likeverdige tjenester, fremme helse, forebygge uhelse, utjevne sosial ulikhet og avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. Først og fremst har vi behov for å bygge forskningskompetanse, sa avdelingsdirektør Hanne Nissen Bjørnsen. Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i NFF er lettet over at et tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten nå er etablert. – Vi håper det vil bidra til å støtte det helsefremmende og forebyggende arbeidet på tvers av faggruppene, uttaler Ingunn Skogseth-Stevens, som leder faggruppen.
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy