26 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 og det må sikres reell medvirkning og faglig forankring. Trepartssamarbeid og ledelse Når politikere eller andre høytstående byråkrater skisserer hvordan helsevesenet bør organiseres, er det viktig at faggruppene spisser ørene. Det er mange ledd fra overordnede politiske føringer og ned på gulvet med pasientene. I noen tilfeller kan rapporter og føringer i seg selv vitne om manglende innsikt i fag og praksis. Da er det viktig med innspill fra faggruppene så tidlig som mulig. Andre ganger gir overordnede føringer mening for faggruppene, men de kan bli tolket på finurlige måter på sin ferd nedover i hierarkiet. Et eksempel på sistnevnte er etter min mening Sykehjemsetatens tolkning av Kommunerevisjonens rapport i 2018. I dokumentet understrekes viktigheten av at personale på helsehus har kompetanse og kapasitet til å tenke rehabilitering i det daglige, også når fysio- og ergoterapeuter ikke er til stede. Bydelene etterlyser flere fysioterapeuter, samt mer aktivitet for pasientene på kveld og i helg. Sykehjemsetaten brukte blant annet dette til å argumentere for innføring av turnusarbeid for fysio- og ergoterapeuter. Disse fikk vakter på helligdager, lørdager og ettermiddager. Det var ikke snakk om ekstra innleie, så en allerede lav og sårbar bemanning i hverdagen ble enda lavere. Fysioterapeutene opplevde ledelsens begrunnelser som vage. Blant annet skulle endringene føre til fysioterapitilbud på tidspunkter når pasientene selv ønsket det, mer kontinuitet i tjenesten og et mål om at bestillinger av helsehusplasser ikke skulle gå ned. I tillegg skulle fysioterapeuter være tilgjengelig for akutte henvendelser på avdelingene. I samme slengen valgte ledelsen å avvikle fagavdelingene. De mente dette ville føre fysioterapeutene nærmere pasientene og gi mulighet for mer fagutveksling blant personalgrupper. Forstå det den som kan. De tillitsvalgte den gangen hadde absolutt ørene spisset. Og de stilte spørsmål, tilsvarende de som har blitt stilt de seneste årene: På hvilken måte skal denne arbeidstidsordningen føre til mer kontinuitet og faglighet i tjenesten? Hvilke faglige vurderinger ligger bak? I hvilke hypotetiske akutte situasjoner er det behov for en fysioterapeut på lørdag (men ikke på søndag)? Hva tenker ledelsen om sammenliknbare kommunale tilbud, der man har gått bort fra turnusordningen fordi den ikke fungerte? Hvor ble det av fagutviklingen og ressursfordelingen, som våre nye ledere skulle ta ansvar for? På hvilken måte kan endringene påvirke etatens omdømme og utfordringene med høy turnover? Hvorfor videreføres ordningen til tross for funnene i evalueringene? – disse viser jo at pasientene foretrekker fysioterapi i hverdagen, og at helgevaktene består av oppgaver som med fordel kunne blitt utført på en vanlig hverdag? Bestillinger av helsehusplasser har gått ytterligere ned, så hva er tankene rundt denne opprinnelige begrunnelsen? Hvilke fysioterapitiltak er det ledelsen mener man skal tilby i helg/på ettermiddager, som ikke kan gjennomføres på en vanlig hverdag? Fysioterapeuter har et selvstendig faglig ansvar og vil naturligvis gi beskjed til leder dersom det skulle oppstå et behov for arbeid utenom ordinær arbeidstid. Stoler ikke ledelsen på at fysioterapeutene er i stand til å ta slike faglige beslutninger? Hvorfor svarer dere ikke på spørsmålene våre? I diskusjonen om arbeidstid har dessverre mange fysioterapeuter opplevd vage og selvmotsigende argumenter fra ledere. I flere tilfeller har heller ikke tillitsvalgte fått god og tidlig nok informasjonen om planlagte endringer. En utfordring er at mange fysioterapeuter jobber uten faglig leder og uten fagavdeling. Disse rapporterer ofte at det fører til dårligere fagutvikling og ressursfordeling. Særlig i tilfeller der innspill fra faggruppene blir tillagt lite vekt. Arbeidsgiver har styringsrett til å organisere og fordele arbeidet. Meg bekjent har vi som arbeidstakere ingen særskilt hjemmel som fastslår hvilke lederavgjørelser som må ha faglig forankring. Dessverre. Angående hvorvidt det er hensiktsmessig å flytte knappe fysioterapiressurser til helg, kveld eller natt: hvem er best egnet til å ta stilling til det spørsmålet? En direktør, en leder med sykepleierbakgrunn, en jurist fra HR, eller en fysioterapeut? Et spill for galleriet? I Sykehjemsetaten i Oslo mistenker dessverre en del fysioterapeuter at enkelte endringer ledelsen har innført, ikke har hatt til hensikt å faktisk bedre fysioterapitilbudet. Mange har en opplevelse av at etaten er mer opptatt av hvordan tilbudet fremstår overfor utenforstående. Dette sier noe om tillitsforholdet mellom partene som er ganske alvorlig. Mistanken har blant annet bakgrunn i at ovennevnte spørsmål fra drøftinger forblir ubesvarte. I tillegg har flere reagert på etatens formuleringer i media. For eksempel har det blitt hevdet at en omorganisering har sammenheng med en videreutvikling av tilbudet, at nye arbeidstider vil være til det beste for innbyggerne og at en turnusordning vil føre til et styrket tilbud med aktiviteter i helg. Dette er like vage begrunnelser som de man har opplevd å få i drøftinger. I forbindelse med alle oppslagene om helsehus i år, har også fysioterapeuter reagert på uttalelser fra toppledelsen om at rehabiliteringenskompetansen er styrket ved fysioterapi. Faggruppen rapporterte i etterkant at de hverken hadde fått midler til kompetanseheving eller økt fysioterapibemanning. Det er misvisende å påstå at turnusordninger for fysioterapeuter fører til mer aktivitet på helsehus og sykehjem. For det første: institusjonene kan ha omkring 100 pasienter, og én fysioterapeut alene kan ikke sikre nok aktivitet for alle disse. Daglig aktivitet for pasienter må være noe alle ansatte sørger for. Den som jobber helg (på bekostning av hverdag), vil i beste fall kunne kompensere for tilbudet pasientene mister på hverdagene. Ofte blir tilbudet heller dårligere. Det mangler andre fysioterapeuter å samarbeide med. Viktige samarbeidspartnere i bydelene er ikke på jobb. Pasienter er gjerne mindre motivert for spesialisert trening og funksjonsundersøkelse (de trenger også restitusjon). Ikke minst er det mindre tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid, med lavere bemanning blant pleiepersonalet i helgen. Ærlig talt om brannslukking og oppgaveglidning For lav bemanning innen pleie og omsorg fører til akutt «brann». For lav bemanning innen forebygging og rehabilitering fører også til «brann», men på litt lengre sikt. Brannslukking alene hjelper ikke helsevesenets utfordringer på sikt. Det må satses mer på forebygging og rehabilitering. Det bør skje snarlig og det må inn i statlige og kommunale budsjetter; det holder ikke at det nevnes i Helsepersonellkommisjonen eller utallige andre rapporter. Så lenge ressurser ikke øremerkes, er det forståelig at arbeidsgivere og ledere tvinges til å fokusere på pleie og omsorg. Og så lenge det brenner, vil de fortsette å gjemme seg bak fine ord som oppgavedeling og økt tilgjengelighet, når de eksempelvis innfører turnusarbeid for fysioterapeuter. Dette istedenfor å si det som det er: vi har ikke nok ressurser
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy