FYSIOTERAPEUTEN 1/24 27 til å slukke brannene, og de må jo slukkes før vi kan tenke på forebygging. Med andre ord, det er ikke nok pleiepersonale til å gjennomføre trygge forflytninger, følge pasienter til toalettet, ha tilsyn hos urolige pasienter, bistå i matsituasjoner, oppdatere viktig informasjon i journaler, osv. Dette er oppgaver – branner – som ikke kan ignoreres til fordel for forebyggings- og rehabiliteringstiltak. Dette er oppgaver som flere fysioterapeuter gjør, i større eller mindre grad. Man har ikke samvittighet til noe annet og/eller man føler seg presset til det av ledere eller kolleger. Det går naturligvis ut over fysioterapitilbudet til pasientene, dersom fysioterapeuter stadig fanges i andre oppgaver. Men det sier seg selv: man står ikke og ser på at et hus brenner ned, mens man jobber med brannforebygging i nabohuset. Poenget er: pleie- og omsorgstiltakene må utføres døgnet rundt. Derav mistanken om at ledere har en annen agenda enn å styrke fysioterapitilbudet, dersom de innfører turnusarbeid uten å ha en faglig begrunnelse for det. Spre informasjon om hva fysioterapeuter gjør! Fysioterapeuter er en nøkkelressurs i kampen for bærekraftige helsetjenester i fremtiden. Det står mye om dette i blant annet NFFs politiske plattform om folkehelse, på fysioterapeuten.no, samt i Helsepersonellkommisjonens rapport, Tid for handling. Vi må muligens bli enda flinkere til å formidle dette overfor politikere og ledere. De må forstå hvordan vi jobber. Det vil forhåpentligvis kunne føre til en satsning på flere fysioterapeuter, samt mer påvirkningskraft i ulike beslutninger – slik som organisering, ressursfordeling og arbeidstid. Mange pasienter opplever møtet med fysioterapeuten som svært viktig. Kanskje er det fordi fysioterapeuten ofte er blant de få ansatte som kan bruke litt tid med pasienten. Fortell ledere om viktigheten av den grundige anamnesen, som bygger relasjon og belyser pasientens sykehistorie, ønsker og behov. Beskriv hensikten med undersøkelser og tester, og tiltakene som følger. Forklar hvordan det overordnede målet formes basert på pasientens preferanser og den faglig vurdering. Ikke minst bør det synliggjøres hvordan arbeidet bidrar til å oppnå politiske mål; for eksempel at eldre innbyggere skal ha muligheten til å bo hjemme, eller at barn med funksjonsnedsettelse skal oppleve likeverdighet og deltakelse gjennom læring og mestring. Kan fysioterapeuter bidra på nattevakt? I Tid for handling pekes det på at det vil bli færre helsepersonell per pasient framover. Fysioterapeuter i kommunen rapporterer at det ikke er god ressursutnyttelse å spre knappe ressurser utover i turnus. Dersom noen ledere er av en annen oppfatning, har de sannsynligvis ikke forstått hvorfor. Fysioterapitiltak innen forebygging og rehabilitering er mest aktuelt på dagtid i hverdagen. Dersom det skal kunne tenkes å være hensiktsmessig med arbeidstider utover dette, må man øke grunnbemanningen såpass drastisk at rehabiliteringspasienter kan få tilbud om fysioterapi flere ganger i døgnet, hele uka. Når det er sagt, kan andre arbeidstider godt tenkes å være aktuelle innenfor andre områder. Brostrøm nevner at fysioterapeuter kan overta undersøkelse av skulder- og nakkeplager fra leger. Kanskje han også mener akutte skader, som eksempelvis brudd eller luksasjoner? I så fall er han inne på noe. Slike tilstander må kunne tas hånd om på legevakta døgnet rundt. En fysioterapeut vil helt sikkert kunne bidra med sin kompetanse her. Det samme gjelder akuttmottak på sykehus. Jeg har blitt informert om at det tilbys videreutdanning i akuttfysioterapi i Danmark, noe som er veldig aktuelt i denne sammenheng. Kanskje finnes det flere eksempler på at det det kan være hensiktsmessig å benytte fysioterapikompetanse på nye måter, til utradisjonelle tidspunkter. Drøftinger om dette vil vi fysioterapeuter gjerne delta i. Men da er arbeidsgivere nødt til å spille med åpne kort, blant annet om hvorvidt man vil flytte ressurser, eller faktisk styrke tilbudet. Avgjørelser om arbeidstid, ressursfordeling, arbeidsoppgaver og kompetansebehov må ha faglig forankring. Det må sikres reell medvirkning. Først da vil man kunne finne gode løsninger som virkelig kan ha en positiv betydning for fremtidens helsetjenester. Skrevet av Ruth Cecilie Gundersen, fysioterapeut, Oslo kommune. Les også innlegget på fysioterapeuten.no/ meninger med lenker til referanser. – Før man fortsetter å implementere behandlingsmodellen AktivA i Norge burde man ta en pust i bakken og se over hele metoden, argumenterer Tom ArildTorstensen i dette debattinnlegget. I en nylig gjennomført klinisk kontrollert studie i Danmark fant forskere at en placebobehandling som en åpen injeksjon av saline/saltvann i kneet var likeverdig GLA:D®, som mer eller mindre tilsvarer AktivA i Norge. Jeg mener studien er et paradigmeskifte, hvor det er nødvendig å se kritisk på effekten av AktivA, en metode som beskrives som evidensbasert, og som implementeres bredt i Norge. GLA:D® er en forkortelse for Godt Liv med Artrose (GLA), og er utviklet i Danmark (D) i 2013, derav GLA:D (1). Behandlingsmetoden er designet for pasienter med diagnosene hofte- og/eller kneartrose. Kolleger i Norge hevder at de har videreutviklet GLA:D® og valgte å gi metoden et nytt navn – AktivA. Men når man ser på innholdet i behandlingsmetoden så er AktivA, etter min mening, stort sett en blåkopi av GLA:D® (2). I den danske studien (3) ble 206 pasiEr AktivA en effektiv behandling for kne- og hofteartrose?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy