32 FYSIOTERAPEUTEN 1/24 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivssentralen – En intervjustudie Sammendrag Hensikt: Å undersøke ansattes og deltakeres erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivsentralen. Materiale og metode: Studien er basert på to fokusgruppeintervju med til sammen ni ansatte og syv individuelle dybdeintervju med deltakere på en frisklivsentral. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funn: Det digitale rommet erfartes som «nytt og ukjent terreng» for både ansatte og deltakere. I tillegg opplevde de ansatte flere «juridiske begrensinger» i det digitale rommed hensyn til personvern og taushetsplikt. Både ansatte og deltakere snakket om at de «mistet mye» ved digitale kurs, slik som erfaringsutveksling, spørsmål, det sosiale og kroppsspråk. Videre erfarte begge grupper flere «digitale muligheter» slik som at det var effektivt, tidsbesparende og fleksibelt. De var derfor positive til at det kunne være et «nyttig supplement» videre. Konklusjon: Ansatte og deltakere var positive til mer bruk av digitale kurs og digitale verktøy som et supplement til fysiske kurs ved frisklivsentralen. Imidlertid uttrykte de skepsis til bruk av heldigitale kurs. Begge grupper beskrev at de mistet mye ved digitale kurs, spesielt det sosiale felleskapet og erfaringsutvekslingen. Flere muligheter ved digitalisering ble beskrevet, slik som at det var effektivt og tidsbesparende. De ansatte opplevde det tekniske som et hinder for digitaliseringen av tilbudet ved frisklivsentralen. Nøkkelord: Frisklivsentralen, livsstilsendring, levevaner, helseatferd, digitalisering. Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder. Elise Fauske Osmundsen, MSc. folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder. Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut og førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder. silje.h.sveaas@uia.no (korresponderende forfatter). Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 24. oktober 2023. Artikkelen er basert på en studie godkjent av Norsk senter for forskningsdata, med referansenummer 736245 og etisk komite Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Frisklivsentralene er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste hvor målgruppen er personer som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer (1). Internasjonale studier har vist at tiltak tilsvarende norske frisklivskurs fører til kortvarige positiv effekter på fysisk aktivitetsnivå, funksjon i hverdagen og mestring av helseutfordringer, mens kun effektene på livskvalitet og smerte opprettholdes på lengre sikt (2). Dette samsvarer med norske studier som har vist at frisklivskurs fører til positive endringer i levevaner og livskvalitet på kort sikt (3-5), men ingen endring i fysisk aktivitetsnivå etter seks måneder (6). En oppsummering av 11 kvalitative studier viste at frisklivskursdeltakere opplever sosial støtte fra andre deltakere og ansatte, at faste avtaler og struktur er positivt, samt at motivasjonen bedres gjennommestring av nye vaner (7). Videre viste en kvalitativ studie av Sevild et al. 2020 (8) at for å lykkes med endring av levevaner over tid er det viktig at deltakerne er indre motivert, dvs. at de likte det de gjorde og at det hadde personlig verdi for dem. I tillegg viste denne studien at det å oppleve støtte, ha gode mestringsstrategier og selvregulering også er viktig for å lykkes med endring (8). Vanlig praksis ved frisklivssentralene er kursvirksomhet med fysisk oppmøte (1). Digitalisering av helseintervensjoner er vist å ha et stort potensial for å bedre effektivitet og redusere kostnader (9), samt at det er vist positiv effekt på levevaner, men at effektstørrelsene er små (10). Restriksjonene under koronapandemien førte til at 12 % av Frisklivssentralene gav tilbud om digitale kurs, og de som innførte dette erfarte at det var tidsbesparende, det bedret oppmøte og økte tilgjengeligheten for brukerne (11). Kvalitative studier som undersøker brukernes og de ansattes erfaringer er imidlertid ikke identifisert. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan deltakere og ansatte ved frisklivssentralen erfarte digitaliseringen av kursene under koronapandemien.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy