VITENSKAPELIG ARTIKKEL 28 FYSIOTERAPEUTEN 1/25 Video som dokumentasjonsmetode: En kvalitativ studie av fysioterapeuters erfaringer Silje Bechmann Granås, Master of Science SINTEF Digital, avd. Helse. silje.b.granaas@sintef.no. Ingrid Konstanse Ledel Solem, forsker SINTEF Digital, avd. Helse. Ingrid.solem@sintef.no. Ingrid Eitzen, seniorforsker SINTEF Digital, avd. Smarte Sensorer og Mikrosystemer. Jenny M. Bergschöld, forsker SINTEF Digital, avd. Helse, Manager Sopra Steria Health Solutions. Cecilie Våpenstad, seniorforsker SINTEF Digital, avd. Helse. Wencke Vooren Aase, fysioterapeut og rådgiver e-helse & Velferdsteknologi Modum kommune. Trond Halvorsen, forsker SINTEF Digital, avd. Teknologiledelse. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 7. november 2024. Artikkelen er basert på en studie godkjent av Sikt, referansenummer 759366. Ingen interessekonflikter oppgitt. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Bechmann Granås og Ledel Solem. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Hensikt: Undersøke potensialet rundt video som dokumentasjonsmetode innen fysioterapi for barn og ungdom, og identifisere fasilitatorer og barrierer for bruk og implementering. Design: Studien fulgte fysioterapeuter fordelt på seks samarbeidslokasjoner i privat-, kommunal- og spesialisthelsetjeneste fra tidlig prosjektetablering og utprøving, totalt over tre år, for å samle fysioterapeutenes erfaringer med bruk av video. Materiale & metode: Datamaterialet inkluderer semistrukturerte intervjuer, spørreskjema, workshops, observasjoner, møtereferater og oppfølgingssamtaler med fysioterapeuter, ledelse ved helseforetak og leverandør av programvare for videoredigering og lagring. Data ble analysert med tematisk analyse. Funn: Fysioterapeutene erfarte at video er et nyttig verktøy som støtter dagens praksis og gir bedre dokumentasjon med et «ekstra sett med øyne», og rom for ny praksis og muligheter for deling med andre fagpersoner, foreldre og institusjoner. En rekke fasilitatorer og barrierer for bruk og implementering ble identifisert, inkludert utfordringer knyttet til tidsbruk og personvern, samt behovet for opplæring, teknisk støtte og tilgjengelig og relevant teknologi. Konklusjon: Potensialet med video innen fysioterapi er stort, og bruken av video er i tråd med fysioterapeuters ønsker og behov for bedre dokumentasjon og kommunikasjon i klinisk praksis. For at fysioterapeuter skal kunne ta i bruk video må utstyret tilpasses fysioterapeutene i større grad enn det gjøres i dag. Dagens journalløsninger og personvernreglement tilrettelegger ikke for videreutvikling og nyttiggjørelse av teknologien, og bruk av video blir derfor ekstraarbeid, og mindre attraktivt å bruke. Nøkkelord: Fysioterapi, teknologi, video, journalføring, samhandling, e-helse. © Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/ licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Introduksjon Fysioterapeuter er avhengige av å gi gode beskrivelser av pasienters motorikk og funksjonsevne. I dag brukes det tekstlige beskrivelser og standardiserte kartleggingsskjema for å dokumentere status, som journalføres. Men selv med presise beskrivelser kan det være vanskelig å vurdere pasienten basert på tekst, særlig over tid og for annet helsepersonell. Tekstlig kommunikasjon gjør det også utfordrende å sammenligne progresjon over tid. Behovet for å notere underveis i konsultasjonen kan påvirke relasjonen til pasienten, noe som kan være særlig sårbart i møte med barn og unge. Derfor er det relevant å spørre om videoopptak kan være et nyttig supplement til tekstlige beskrivelser. Innen fysioterapi har video blant annet blitt brukt til videokonsultasjoner, opplæring og undervisning [1–3]. Direktoratet for e-helse har utviklet en veileder for bruk av video, lyd og bilde som peker på at video som dokumentasjon kan bidra til økt kvalitet i tjenestene [4]. Til tross for
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy