Fysioterapeuten nr. 10 - 2015

21 / 56

FYSIOTERAPEUTEN 10/15 21
Deltakere i FYSIOPRIM
2010-2015: 11 kommuner, åtte fylker, ca. 60 fysioterapeuter, sju kli-
nikker og 15 forskere i tre institusjoner har vært involvert. Institusjo-
nene er UiO, NTNU og NKRR ved Diakonhjemmet sykehus. I tillegg har
FYSIOPRIM hatt ni samarbeidsavtaler med kommuner, og seks kliniske
koordinatorer.
2015-2020: Antallet samarbeidspartnere utvides, med flere kliniske
koordinatorer og klinikker (fra seks til åtte). Det betyr også at Nord-
Norge inkluderes i FYSIOPRIM, og at andre kommuner enn Trondheim
blir inkludert.
STATSSEKRETÆR Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsde-
partementet (HOD) liker tanken bak FYSIOPRIM med å eta-
blere fagmiljøer som kan drive fram praksisnær forskning.
Her er hennes kommentar:
For å skape pasientens helsetjeneste er det svært viktig
med forskning. Vi trenger kunnskap for å vite hva slags
behandling som har effekt, hva vi gjør som er unød-
vendig og hva vi må gjøre mer av. Et kunnskapsløft vil bidra til
bedre og tryggere tjenester for pasientene og brukerne.
For å skape gode, kunnskapsbaserte tjenester trenger vi i til-
legg til kliniskerfaringogbrukermedvirkning, praksisnær forsk-
ning av god kvalitet. Derfor er tanken bak FYSIOPRIM med å
etablere forskningsmiljøer som kan drive frem slik praksisnær
forskning et viktig steg i riktig retning. Dette er positivt for pa-
sientene som blir sikret god og kunnskapsbasert behandling, og
for primærhelsetjenesten som helhet.
Regjeringen ønsker seg også forskning som går mer på tvers
av fagfelt og fagmiljø. Brukernes utfordringer favner bredere
enn fagfeltet for hver enkelt profesjon, og brukerne selv etter-
spør større tverrfaglighet i tjenestene. Jeg forstår at flere av pro-
sjektene er av flerfaglig karakter. Det er positivt. Fagmiljøene
selv har en viktig oppgave med å implementere resultatene av
de ulike prosjektene.
– Et viktig steg i riktig retning
erne understreker at fysioterapeutene i den kliniske undersøkelsen
må se på både smerte og funksjon.
I FYSIOPRIM 2 er Ottar Vasseljen leder for videreføringen av dette
prosjektet: «Prognostiske faktorer, kliniske prediksjonsregler og
identifisering av undergrupper i nakke- og ryggpasienter med best
nytte av fysioterapi».
Kilder: FYSIOPRIM og Fysiofondet.
Les mer:
og
Rehabilitering og mest-
ring for de eldste
Alle medier, fra tv og radio til aviser og tidskrifter, har len-
ge vært svært opptatt av eldreomsorg og pleie, samhand-
lingsreform, kompetanse, hverdagsrehabilitering, osv .
Siden det har vært valgår, har nesten alle de politiske
partiene også vært opptatt av eldreomsorgen. Men de al-
ler eldste, og særlig de med sterkt redusert fysisk funksjon
etter slag, lårhalsbrudd og skader, hører ikke en gang med
blant de gruppene sommedia og politikere snakker så flott
om.
De eldste har ofte hyppige sykehusinnleggelser, men
når de skrives ut til syke- og aldershjem rekvireres det
sjelden spesialisert rehabilitering. Det koster for mye, og
den kompetansen som i sin tid var der, finnes så og si ikke
lenger.
Mangelen på spesialisert rehabilitering fører derfor til
at pasienter som innlegges fra sykehus til syke- og alders-
hjem i økende grad blir funksjonshemmet – og ofte og en-
der som totalt pleiepasienter.
Mange gamle er redde for å komme på pleiehjem, bli
liggende i sengen og ikke lenger mestre stellet av seg selv.
Engstelsen for en nitrist passiv tilværelse plager dem. Hvor
er det blitt av rehabilitering for de aller eldste, de som må
ha hjelp til alle nødvendige funksjoner? Omsorg får de
kanskje. Den kan være god, men også pasifiserende. Å
kunne stå på egne ben, ikke løftes i heis, vaske seg selv og
flytte seg fra seng til stol, kanskje gå noen skritt, det ville
gjøre den siste delen av livet så mye mer meningsfylt.
Kjære helseminister Bent Høie. Vi håper du forstår at
syke- og aldershjem ikke er stedet for spesialisert rehabi-
litering! I altfor mange år har kommunene hatt rehabilite-
ringsansvar – stort sett uten å lykkes. Mange undersøkel-
ser og erfaringer anbefaler sterkt etablering av sentre for
geriatri og spesialisert rehabilitering hvor disse eldre kan
få et aktivt og tilpasset rehabiliteringstilbud over tid. Slik
rehabilitering må organiseres mest mulig ens og uavhen-
gig av hvor i landet man bor.
Dagens situasjon er nedverdigende og uetisk. Gamle
syke mennesker har også rett til et meningsfyllt liv.
Bent Høie – hva har du tenkt å tilby de mange eldre som
er alvorlig funksjonshemmet og som kan hjelpes, men som
i dag ikke får hjelp?
Innlegget ble publisert i Aftenposten 13. september.
Mette Sveram,
Tidligere sjeffysioterapeut ved Sunnaas sykehus
Kirsten Sandborg ,
Tidligere avdelingsledende fysioterapeut ved Sunnaas sykehus