Fysioterapeuten nr. 10

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

FAG

FAGARTIKKEL

først hvilke komponenter som inngår i selve

behandlingen og oppfølgingen for både in-

dividuell behandling og gruppebehandling,

gjerne ved hjelp av flytskjema over behand-

lingsforløpet. For eksempel vet vi at pasien-

ter må til MR og fastlege for å få vurdert at

meniskskaden ikke skal opereres. Hva som

er relevante kostnader vil variere avhengig

av studiens perspektiv: Sykehuset, primær-

helsetjenesten, helsesektoren eller samfun-

net. Helsedirektoratet anbefaler at helseøko-

nomiske evalueringer gjennomføres ut fra

et samfunnsperspektiv (2). I et samfunns-

perspektiv inkluderes alle kostnader uansett

hvor de tilfaller, enten det er i helsetjenesten,

andre sektorer eller om det er kostnader for

pasienten og pårørende. I et slikt perspektiv

vil vi blant annet inkludere kostnaden ved

sykefravær, ofte omtalt som produksjons-

virkning. Dette er kostnader som inntreffer

når pasienten eller pårørende enten ikke har

anledning til å arbeide, i betalt eller ubetalt

arbeid, men kan også være positive virknin-

ger ved at pasienter kommer raskere tilbake

i arbeid eller får redusert behov for hjelp fra

pårørende. Vi kan være spesielt oppmerk-

somme på produksjonsvirkninger innenfor

behandling av muskel- og skjelettplager da

for eksempel korsryggplager er den vanlig-

ste årsaken til sykefravær (3). Kostnadene vi

har identifisert i behandling av meniskska-

der er definert i den første kolonnen i Tabell

1. Vi har valgt å ha like kostnadskomponen-

ter for de to gruppene, med unntak av typen

behandling hos fysioterapeut.

Etter at kostnadene er identifisert går vi

over til kvantifisering, det vil si å finne en

relevant enhet og måle mengden brukt for

hver identifisert kostnad. For fysioterapi

bruker vi antall undersøkelser og behand-

linger som måleenhet. For sykefravær (pro-

duksjonsvirkninger) bruker vi antall tapte

arbeidsdager, og for transportkostnader

antall kilometer. Kvantifisering av de ulike

kostnadskomponentene kan registreres

underveis i studien, hentes ut fra journaler

etter endt studie, via spørreskjema til pasi-

entene, via intervjuer, ut fra pasientdagbø-

ker og/eller fra registre. Tallene i tredje og

fjerde kolonne i Tabell 1 viser pasientenes

gjennomsnittlige bruk per enhet for hver

behandling. Disse tallene er gjennomsnittet

for hele observasjonsperioden etter behand-

lingsgruppe.

Deretter går vi over til å sette en penge-

verdi på kostnadene, verdsetting. Ideelt sett

skal verdien vi setter på ressursene gjenspei-

le ressursenes alternativkostnad, det vil si

den verdien vi kunne fått av å bruke ressur-

sene i deres nest beste anvendelse. Det kan

imidlertid være vanskelig å finne et estimat

på alternativkostnaden, og vi benytter ofte

mer praktiske tilnærminger som observerte

priser og gjennomsnittskostnader, eksem-

pelvis takster og DRG-vekter. Ved bruk av

takster må man ofte multiplisere honoraret

med to for å ta hensyn til driftstilskudd og

egenandeler (2). Sykefraværet verdsettes

ofte ved gjennomsnittlig brutto lønn pluss

sosiale kostnader (+40%). Sosiale kostnader

inkluderer blant annet arbeidsgiveravgift og

trygdeutgifter. Informasjon om bruttolønn

kan man finne hos Statistisk sentralbyrå.

Alle priser skal justeres slik at de er for sam-

me år, det vil si vi korrigerer for prisstigning.

For å estimere gjennomsnittlige kostna-

der, multipliserer vi først prisen (verdien av

hver kostnadskomponent) med kvantum

(antall konsultasjoner, behandlinger, antall

sykedager) for hver kostnadskomponent.

Deretter estimerer vi gjennomsnittlig kost-

nad per pasient ved å summere kostnaden

for hver kostnadskomponent etter behand-

lingsgruppe, se siste rad i Tabell 1. Vi er nå

ferdig med kostnadsestimeringen, og vil gå

over til å beskrive hvordan vi måler helseef-

fekten.

Helseeffekt

Det finnes flere metoder for å måle effek-

ter i en helseøkonomisk evaluering, men i

vårt eksempel med meniskskader bruker vi

kvalitetsjusterte leveår (quality-adjusted life

years, QALYs). For å estimere QALYs, mul-

tipliseres helserelatert livskvalitet (health

related quality of life, HRQoL) med antall

år i helsetilstanden. HRQoL er en vekt mel-

lom 0 og 1, hvor 0 er en tilstand tilsvarende

«død» og 1 er «perfekt helse». Måling gjøres

med generiske eller sykdomsspesifikke in-

strumenter (spørreskjemaer) som definerer

en helsetilstand ut fra ulike dimensjoner. I

vårt tenkte eksempel med meniskskader

måler vi HRQoL med det generiske instru-

mentet EQ-5D. EQ-5D har vist seg å være

et egnet instrument for evaluering av tiltak

innen fysioterapi (4). EQ-5D har fem helse-

dimensjoner med fem nivåer innenfor hver

dimensjon. To eksempler på dimensjoner

er smerte og gangfunksjon, og nivåene går

fra «ingen problemer» til «ekstreme proble-

mer». Svarene på alle de fem helsetilstande-

ne settes sammen til en samlet helsetilstand

som er beskrevet av en kombinasjon av de

fem helsedimensjonene. Helsetilstandene

i EQ-5D har tidligere blitt verdsatt (hvor

«ønskelig» tilstanden er) av et representa-

tivt utvalg av befolkningen. Verdsetting av

helsetilstander fører til at noen dimensjoner

Enhet

Gruppe Individuell

Pris Kilde for pris

Helsevesenet

Røntgen

Undersøkelser

514 (Takst+egenandel)×2

Undersøkelser

1 188 (Takst+egenandel)×2

Poliklinikk

Konsultasjoner

1 315 DRG*+egenandel

Fastlege

Konsultasjoner

286 Takst (honorar×2)

Undersøkelse hos

fysioterapeut

Undersøkelser

678 Takst (honorar×2)

Individuell behandling

hos fysioterapeut

Behandlinger

342 Takst (honorar×2)

Gruppebehandling hos

fysioterapeut

Behandlinger

246 Takst (honorar×2)

Andre kostnader

Transportkostnader

Kilometer

4,10 Statens satser

for reiser

Sykefravær

Dager

2 870 SSB

Tidsbruk av pårørende Timer

386 SSB

Gj snittlig kostnad

30 033 31 185

*DRG=Diagnoserelaterte grupper. En takst som skal gjenspeile gjennomsnittskostnad for en gitt syk-

domsgruppe i spesialisthelsetjenesten.

TABELL 1

Kostnader ved to behandlingsformer for meniskskader (tenkt eksempel).