Fysioterapeuten nr. 10

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

i skjemaet teller mer enn andre, avhengig

av preferansene til de som verdsetter. Det

betyr for eksempel at smerte kan redusere

HRQoL mer enn mobilitet. En vekting av

helsetilstander skiller seg fra ikke-preferan-

sebaserte instrumenter hvor man summerer

dimensjonene og alle dimensjoner teller likt.

I løpet av en studie fyller pasienten alltid ut

skjemaet ved inklusjon og en eller flere gan-

ger i løpet av forløpet. I vår tenkte studie ble

pasientene spurt om å fylle ut EQ-5D ved

inklusjon, etter 12 uker (endt behandling)

og etter ett år.

EQ-5D er ett av flere generiske instru-

menter, og kan derfor brukes til sammenlig-

ninger på tvers av sykdommer, populasjoner

og tiltak (5). Dette er avgjørende siden resul-

tatene skal brukes i diskusjon om priorite-

ringer av ressurser i hele helsesektoren. I til-

legg kan generiske instrumenter fange opp

komorbiditet og bivirkninger (6). Ulemper

med de generiske instrumentene er at de kan

være mindre sensitive for, eller totalt utelate

visse dimensjoner av helse som er relevante

for enkelte tilstander (6). EQ-5D, SF-6D

og 15D er blant de mest brukte generiske

instrumentene, og informasjon om disse

finnes i Tabell 2 (4). Instrumentene bruker

ulike verdsettingsmetoder, og varierer i an-

tall spørsmål og nivåer, og dermed antall hel-

setilstander de kan produsere. Det er likevel

de samme prinsippene som gjelder for alle.

Det finnes ingen norsk anbefaling om hvilket

instrument som skal anvendes i en helseøko-

nomisk evaluering. Valg av instrument vil

ofte være relatert til hvilket instrument man

tenker passer best til den sykdommen eller

tilstanden som analyseres, siden instrumen-

tene varierer med hensyn til hvilke dimen-

sjoner av helse de inkluderer. De varierer

også i hvor sensitive de er for endringer og

hvor enkle de er å administrere. Så lenge det

ikke er definert et foretrukket instrument,

må vi sette oss inn i styrker og svakheter med

de ulike instrumentene for å finne det som

passer best i en spesifikk setting.

Figur 1 viser gjennomsnittlig HRQoL for

pasientene i studien under behandlingen,

målt ved inklusjon, etter 12 uker og etter ett

år. Ved oppstart har pasientene lik HRQoL,

men de med individuell behandling får noe

større forbedring enn de med gruppebe-

handling etter 12 uker. Forskjellen vedvarer

til studiens ende. Gevinsten av individuell

behandling i forhold til gruppebehandling

er målt ved arealet mellom de to kurvene,

mens det totale antallet QALYs for hver pa-

sientgruppe er arealet mellom pasientgrup-

pens kurve og tidsaksen.

I Tabell 3 er resultatene av behandlingene

etter 1 år, oppgitt i QALYs.

Tallene beskriver gjennomsnittlige QA-

LYs for de to ulike behandlingsgruppene.

Forskjellen er mereffekten av individuell

behandling i forhold til gruppebehandling.

Tallene er gjennomsnittlige, dermed kan

det være slik at noen pasienter opplever en

større helseeffekt enn gjennomsnittet, mens

andre opplever enn mindre helseeffekt enn

gjennomsnittet.

Helsedirektoratet anbefaler å måle ef-

fekten av helsetiltak med QALYs slik vi har

gjort her, men de trekker også fram at det

finnes svakheter (2). De konkluderer likevel

med at nytten av å ha et mål på helsegevinst

som kan brukes på tvers av helsetiltak veier

opp for at det er et usikkert mål. Et eksem-

pel på at QALYs kan være problematisk er at

ulike generiske instrumenter kan resultere i

ulik helserelatert livskvalitet for samme pa-

sientgruppe, blant annet fordi de bruker for-

skjellige verdsettingsmetoder (4). Dersom

det resulterer i at opplevd helsegevinst vari-

erer kan det bli problematisk å sammenligne

på tvers av studier.

Hva blir kost-effekten?

Nå har vi samlet inn både kostnadene og ef-

fektene av gruppebehandling og individuell

behandling. Siden helseeffekt er målt i QA-

LYs, har vi en kostnad-per-QALY analyse

eller cost-utility analysis (CUA). Det finnes

også andre effektmål som kan benyttes i en

helseøkonomisk evaluering. Hvis vi for ek-

sempel hadde anvendt et funksjonsmål, som

Knee Injury and Osterarthritis Outcome

Score (KOOS) som mål på helse, ville vi hatt

en kostnad-effekt analyse (cost-effectiveness

analysis, CEA), mens en analyse hvor helse-

gevinsten måles ved betalingsvilje, kalles en

nytte-kostnadsanalyse (cost-benefit analy-

sis, CBA).

Kostnaden per QALY finner vi ved å dele

TABELL 2

Eksempler på generiske instrumenter som kan brukes til å måle HRQoL (4)

EQ-5D

15D

SF-6D

Dimensjoner (spørsmål)

Nivåer (svaralternativer)

4-6

Antall mulige helsetilstander

3 125

>30 millioner

18 000

FIGUR 1

HRQoL for to pasienter, hvor QALYs for hver pasientgruppe er arealet mellom pasientgruppens

kurve og tidsaksen, og effektforskjellen mellom de to behandlingene er arealet mellom de to kurvene.

(Tenkt eksempel).

TABELL 3

QALYs for pasientgruppene ved oppfølging etter 1 år. (Tenkt eksempel).

Gruppe

Individuell

Forskjell

QALYs

0,75

0,77

0,02