Fysioterapeuten nr. 10

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

Fysioterapeutstudenter, sykepleie-, ergote-

rapeut- og medisinerstudenter ved Norges

arktiske universitet UiT har deltatt i et ak-

sjonsforskningsprosjekt om tverrprofesjo-

nell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudi-

ene. Prosjektet er et samarbeid mellom to

kommuner (Bardu og Lenvik), desentrali-

sert spesialisthelsetjeneste og fire utdannin-

ger ved UiT.

For tiden er det sterkt fokus på TPS. TPS

skal få større plass, både i helsetjenesten og

i helsefaglige utdanninger. Samhandlingsre-

formen (1) setter søkelys på samarbeidets

betydning for bedre helse- og sosialtjenester.

Omsorgsmeldingen «Morgendagens om-

sorg» (2) viser til samarbeid mellom ulike

aktører som sentralt virkemiddel for å løse

framtidens utfordringer i offentlig sektor,

særlig i kommunene.

Utdanningsmeldingen «Utdanning for

velferd. Samspill i praksis» (3) utfordrer

praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene

til å utvikle nye samarbeidsarenaer der

samfunnsnyttig kunnskap kan utvikles i

et gjensidig berikende samarbeid mellom

praksis, utdanning og forskning. Primær-

helsetjenestemeldingen «Framtidens pri-

mærhelsetjeneste – nærhet og helhet» (4)

vektlegger tverrfaglighet som bærende prin-

sipp for framtidens primærhelsetjeneste. Til

sammen gir dette sterke politiske føringer

med konsekvenser både for profesjonsut-

danningene og helsetjenesten.

Som svar på dette samfunnsoppdraget

har UiT igangsatt ulike prosjekter. I det

konkrete pilotprosjektet som denne kronik-

ken omhandler, deltok 32 studenter fordelt

på ni grupper i tre praksisperioder á to uker.

TPS-praksisen var plassert helt mot slutten

av de respektive studier, etter at studentene

allerede hadde fått en god del klinisk erfa-

ring, samt utviklet en klar profesjonsidenti-

tet.

Studentene dannet egne tverrprofesjo-

nelle team i praksisfeltet. Hvert team hadde

en tverrprofesjonell veileder som hovedvei-

leder. I tillegg hadde studentene oppnevnt

en faglig veileder som kunne kontaktes ved

behov. Dette styrket studentenes selvsten-

dighet, samtidig som faglig kvalitet ble sik-

ret. Hvert team fikk ansvar for to-tre pasi-

enter. Studentene organiserte selv arbeidet.

De planla og gjennomførte kartlegginger,

gjorde vurderinger og foreslo og igangsatte

tiltak.

Profesjonsspesifikk kompetanse

styrkes

I fysioterapeututdanningene i Norge hører

vi ofte at studenter og lærere opplever og

uttrykker at det ikke finnes tilstrekkelig tid

og ressurser til å lære profesjonsspesifikk

kunnskap på alle aktuelle områder. Når da

TPS løftes fram som særlig satsningsom-

råde, stimuleres bekymringer for at profe-

sjonskunnskapen trues. Vårt prosjekt peker

i motsatt retning: Fysioterapeutstudentene

forteller at de opplever økt trygghet på egen

profesjonsspesifikke kompetanse. Studen-

tens yrkesidentitet styrkes ved å være den

som fronter eget fag i samspill med andre i

konkrete pasientsituasjoner. De tar ansvar

for å bringe inn fysioterapikunnskap i situa-

sjonene, og argumenterer og begrunner un-

dersøkelser og tiltak fra et fysioterapeutisk

perspektiv. Dette ansvaret møter studentene

med stor seriøsitet, og mange har sagt at de

virkelig har følt at de representerer mer enn

seg selv; fysioterapi som profesjon og fysio-

terapiens kunnskapsfelt.

Lære av, om og med hverandre

Et av prosjektets mål er å undersøke hva stu-

dentene lærer av, om og sammen med hver-

andre. På tross av et samlokalisert helsefak-

ultet der noe av undervisningen er samlet

i fellesemner, oppdaget studentene at de

hadde overraskende dårlige kunnskaper og

til dels stereotype oppfatninger om de andre

profesjonenes kunnskaper og kompetan-

ser. Studentene løfter fram at prosjektet har

medført at de har lært mye om kompetansen

andre profesjoner har, og påpeker at dette er

viktig lærdom. De oppdager også hva andre

profesjoner vet, og ikke vet, om fysioterapi.

Studentene lærer mye om seg selv og sitt

eget fagområde gjennom å bli utfordret på å

ta faget sitt i bruk sammen med andre. De

lærer om grensene for eget fag, om overlap-

pende kunnskaper og når de kan og bør in-

volvere andre profesjoner for å løse pasien-

tens utfordringer på beste måte. Studentene

ser for seg at det blir lettere å involvere andre

profesjoner i pasient-/brukersituasjoner når

de nå vet mer om andre profesjoners kunn-

skaper og har erfart hvordan andres kompe-

tanse kan komme til nytte i konkrete situa-

Beate Ytreberg

, universitetslektor ved

Fysioterapeututdanningen i Tromsø,

Institutt for helse- og omsorgsfag, Det

helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges

arktiske universitet.

Beate.ytreberg@uit.no

Bente Norbye

, førstelektor/forsknings-

gruppeleder, Institutt for helse- og om-

sorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.

Inger Linaker

, enhetsleder helse,

omsorg og barnevern, Bardu kommune.

Denne

fagkronikken

ble akseptert

21.9.2015. Fagkronikker vurderes av

fagredaktør. Ingen interessekonflikter

oppgitt.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

i helsefaglig praksis

fag

KRONIKK