

32
FYSIOTERAPEUTEN 10/15
Fysioterapeutstudenter, sykepleie-, ergote-
rapeut- og medisinerstudenter ved Norges
arktiske universitet UiT har deltatt i et ak-
sjonsforskningsprosjekt om tverrprofesjo-
nell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudi-
ene. Prosjektet er et samarbeid mellom to
kommuner (Bardu og Lenvik), desentrali-
sert spesialisthelsetjeneste og fire utdannin-
ger ved UiT.
For tiden er det sterkt fokus på TPS. TPS
skal få større plass, både i helsetjenesten og
i helsefaglige utdanninger. Samhandlingsre-
formen (1) setter søkelys på samarbeidets
betydning for bedre helse- og sosialtjenester.
Omsorgsmeldingen «Morgendagens om-
sorg» (2) viser til samarbeid mellom ulike
aktører som sentralt virkemiddel for å løse
framtidens utfordringer i offentlig sektor,
særlig i kommunene.
Utdanningsmeldingen «Utdanning for
velferd. Samspill i praksis» (3) utfordrer
praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene
til å utvikle nye samarbeidsarenaer der
samfunnsnyttig kunnskap kan utvikles i
et gjensidig berikende samarbeid mellom
praksis, utdanning og forskning. Primær-
helsetjenestemeldingen «Framtidens pri-
mærhelsetjeneste – nærhet og helhet» (4)
vektlegger tverrfaglighet som bærende prin-
sipp for framtidens primærhelsetjeneste. Til
sammen gir dette sterke politiske føringer
med konsekvenser både for profesjonsut-
danningene og helsetjenesten.
Som svar på dette samfunnsoppdraget
har UiT igangsatt ulike prosjekter. I det
konkrete pilotprosjektet som denne kronik-
ken omhandler, deltok 32 studenter fordelt
på ni grupper i tre praksisperioder á to uker.
TPS-praksisen var plassert helt mot slutten
av de respektive studier, etter at studentene
allerede hadde fått en god del klinisk erfa-
ring, samt utviklet en klar profesjonsidenti-
tet.
Studentene dannet egne tverrprofesjo-
nelle team i praksisfeltet. Hvert team hadde
en tverrprofesjonell veileder som hovedvei-
leder. I tillegg hadde studentene oppnevnt
en faglig veileder som kunne kontaktes ved
behov. Dette styrket studentenes selvsten-
dighet, samtidig som faglig kvalitet ble sik-
ret. Hvert team fikk ansvar for to-tre pasi-
enter. Studentene organiserte selv arbeidet.
De planla og gjennomførte kartlegginger,
gjorde vurderinger og foreslo og igangsatte
tiltak.
Profesjonsspesifikk kompetanse
styrkes
I fysioterapeututdanningene i Norge hører
vi ofte at studenter og lærere opplever og
uttrykker at det ikke finnes tilstrekkelig tid
og ressurser til å lære profesjonsspesifikk
kunnskap på alle aktuelle områder. Når da
TPS løftes fram som særlig satsningsom-
råde, stimuleres bekymringer for at profe-
sjonskunnskapen trues. Vårt prosjekt peker
i motsatt retning: Fysioterapeutstudentene
forteller at de opplever økt trygghet på egen
profesjonsspesifikke kompetanse. Studen-
tens yrkesidentitet styrkes ved å være den
som fronter eget fag i samspill med andre i
konkrete pasientsituasjoner. De tar ansvar
for å bringe inn fysioterapikunnskap i situa-
sjonene, og argumenterer og begrunner un-
dersøkelser og tiltak fra et fysioterapeutisk
perspektiv. Dette ansvaret møter studentene
med stor seriøsitet, og mange har sagt at de
virkelig har følt at de representerer mer enn
seg selv; fysioterapi som profesjon og fysio-
terapiens kunnskapsfelt.
Lære av, om og med hverandre
Et av prosjektets mål er å undersøke hva stu-
dentene lærer av, om og sammen med hver-
andre. På tross av et samlokalisert helsefak-
ultet der noe av undervisningen er samlet
i fellesemner, oppdaget studentene at de
hadde overraskende dårlige kunnskaper og
til dels stereotype oppfatninger om de andre
profesjonenes kunnskaper og kompetan-
ser. Studentene løfter fram at prosjektet har
medført at de har lært mye om kompetansen
andre profesjoner har, og påpeker at dette er
viktig lærdom. De oppdager også hva andre
profesjoner vet, og ikke vet, om fysioterapi.
Studentene lærer mye om seg selv og sitt
eget fagområde gjennom å bli utfordret på å
ta faget sitt i bruk sammen med andre. De
lærer om grensene for eget fag, om overlap-
pende kunnskaper og når de kan og bør in-
volvere andre profesjoner for å løse pasien-
tens utfordringer på beste måte. Studentene
ser for seg at det blir lettere å involvere andre
profesjoner i pasient-/brukersituasjoner når
de nå vet mer om andre profesjoners kunn-
skaper og har erfart hvordan andres kompe-
tanse kan komme til nytte i konkrete situa-
Beate Ytreberg
, universitetslektor ved
Fysioterapeututdanningen i Tromsø,
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det
helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges
arktiske universitet.
Beate.ytreberg@uit.noBente Norbye
, førstelektor/forsknings-
gruppeleder, Institutt for helse- og om-
sorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.
Inger Linaker
, enhetsleder helse,
omsorg og barnevern, Bardu kommune.
Denne
fagkronikken
ble akseptert
21.9.2015. Fagkronikker vurderes av
fagredaktør. Ingen interessekonflikter
oppgitt.
Tverrprofesjonell samarbeidslæring
i helsefaglig praksis
fag
KRONIKK