Fysioterapeuten nr. 10

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

Studentene dannet egne tverrprofesjonelle

team i praksisfeltet.

sjoner. Dessuten har de oppdaget områder

fysioterapeuter gjerne kan søke mer infor-

masjon og kunnskaper om, på egenhånd,

eller i samarbeid med andre.

Samtlige fysioterapeutstudenter har gitt

prosjektet gode tilbakemeldinger. De trek-

ker fram at TPS i praksisstudier sammen

med andre studenter er noe helt annet enn å

samarbeide med ferdigutdannede sykepleie-

re, leger og ergoterapeuter. Likeverdigheten

trekkes fram av studentene som avgjørende

for å etablere et reelt tverrprofesjonelt sam-

arbeid.

Lærende helsetjenester

En noe overraskende erfaring fra prosjektet

er at helsetjenesten uttrykker at de har lært

mye av studentenes måte å løse oppgaven

på. Tverrfaglig samarbeid i helsetjenesten

er som oftest organisert slik at fagpersoner

møter pasienten/brukeren hver for seg, og

deretter foregår informasjonsutveksling i

samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter.

Studentene i dette prosjektet valgte oftest

å møte pasienten/brukeren sammen første

gang. De jobbet sammen hele gruppen el-

ler i par sammen med pasientene/brukerne

i felles undersøkelser, stell og behandlingssi-

tuasjoner. Foreløpige data fra prosjektet kan

tyde på at det skjer noe spennende i sam-

tidige, tverrprofesjonelle undersøkelser og

behandlinger. Når ulike profesjonsutøvere

opplever det samme samtidig, for eksempel

på hjemmebesøk, erfarer alle den samme

kompleksiteten i situasjonen. Alle erfarer

hvordan relasjonelle forhold innvirker på

pasienten/brukeren og pasientens/bruke-

rens situasjon, og alle tar med seg de samme

referansene og vet i ettertid nøyaktig hva det

snakkes om uten behov for lange referat fra

hver profesjon. Hver profesjon legger selv-

følgelig til sine egne fagspesifikke observa-

sjoner og refleksjoner slik at hver situasjon

blir rikere og mer nyansert belyst enn det

hver og en gjør alene. Studentene prioriterte

å skrive felles rapport om pasientene med

tilhørende lange diskusjoner, noe praksis-

veilederne beskrev som «steike gode rap-

porter.» Flere av praksisplassene opplevde at

studentene fikk tak i og forsto nye og viktige,

til dels avgjørende forhold om pasientene,

til tross for at pasientene hadde fått en god

utredning og oppfølging i det eksisterende

systemet fra før.

Ved å erfare studentenes arbeidsmåte

oppdaget helsetjenestene at det finnes en

potensiell kraft i det tverrfaglige møtet som

sannsynligvis ikke utnyttes godt nok slik tje-

nestene er organisert i dag. Helsetjenesten

mente at studentenes arbeidsmåte både ga

bedret kvalitet og var ressurseffektiv sam-

menlignet med den tradisjonelle organi-

seringen, der informasjonsutveksling skjer

løsrevet fra pasient-/brukermøter. Prak-

sisplassene sier at de med utgangspunkt i

studentenes arbeidsmåter planlegger å se på

egen virksomhet med nye øyne.

Veien videre

På tross av gode erfaringer i dette TPS-pro-

sjektet finnes det utfordringer. TPS må være

et fleksibelt system, blant annet på grunn av

ulikt antall studenter på ulike utdanninger.

Innføring av TPS for alle studenter må der-

for medføre en mer fleksibel organisering av

studiene enn dagens ordning. Utvikling av

nye samarbeidsrutiner og samarbeidsfor-

mer på tvers av utdanninger, institutt, fakul-

tet og praksisfelt vil også være nødvendig.

UiT er godt i gang med dette arbeidet.

Referanser

1. St. meld. Nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsrefor-

men.

2. St. meld. Nr. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg.

3. St. meld. Nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.

Samspill i praksis.

4. St. meld. Nr. 26 (2014-2015) Framtidens primærhel-

setjeneste. Nærhet og helhet.