34 / 56
Omtalt av
Dahm KT
og
Giske L
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Trening for gravide med rygg- og bekkenleddsmerter fører trolig til at færre
rapporterer smerte og at færre rapporterer sykefravær relatert til smerte. Tre-
ning fører muligens til en moderat reduksjon av smerter og bedring av daglig
funksjonsevne hos gravide med ryggsmerter. Dette viser en nylig utgitt syste-
matisk oversikt fra Cochranesamarbeidet.
En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk
vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.
Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske
feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recom-
mendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumenta-
sjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (
JJJJ
), middels (
JJJm
), lav (
JJmm
), eller svært lav kvalitet
(
Jmmm
). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.
Trening gir gravide mindre rygg- og bekkenleddsmerter
og bedre funksjon
34
FYSIOTERAPEUTEN 10/15
Bakgrunn
Det er vanlig at kvinner får rygg- og bek-
kenleddsmerter under svangerskapet. For
noen kvinner kan smertene gå utover
daglige aktiviteter slik som for eksempel
gange, løft, trappegang, husarbeid og fri-
tidsaktiviteter. Det er antatt at omtrent
45 prosent av de gravide rapporterer om
rygg- eller bekkenleddsmerter, og omtrent
en fjerdedel har plager i en slik grad at de
søker medisinsk hjelp. En tredel av syke-
meldingen hos kvinner mellom 20 og 35 år
skyldes plager i svangerskapet, av disse er
rygg- og bekkenleddsmerter den vanligste
årsaken. Rygg- og bekkenleddsmertene
kan opptre sammen, eller hver for seg, og
det kan være vanskelig å lokalisere nøyak-
tig hvor smertene kommer fra. Det finnes
kliniske tester som antas å kunne differen-
siere mellom rygg- og bekkenleddsmerter,
men det finnes ingen gullstandard.
Gravide med rygg- og bekkenledd-
smerter bør få informasjon om hvordan
man best kan håndtere smertene og henvi-
ses til fysioterapeut ved behov. Behandlin-
gen kan være øvelser på land og eventuelt
i vann, yoga, bruk av støttebelter og ledd-
mobilisering.
Hva sier forskningen?
Denne systematiske oversikten oppsum-
merer funn fra studier som har undersøkt
ulike tiltak for å forebygge og behandle
korsrygg- og bekkenleddsmerter hos gra-
vide. Nedenfor vises resultatene fra studier
som har sammenlignet trening i tillegg til
vanlig behandling med vanlig behandling.
Forfatterne av oversikten hadde gruppert
studiene etter hvorvidt de gravide hadde:
1. Rygg- og bekkenleddsmerter 2. Rygg-
smerter. 3. Bekkenleddsmerter. Studiene
viste at:
For gruppe 1:
• Trening for gravide med rygg- og
bekkenleddsmerter fører trolig til at
færre rapporterer smerte (
JJJm
)
• Trening for gravide med rygg- og
bekkenleddsmerter fører trolig til at
færre rapporterer sykefravær relatert
til smerte (
JJJm
)
For gruppe 2:
• Trening for gravide med ryggsmerter
fører muligens til moderat reduksjon
av smerte og bedring av daglig funk-
sjon (
JJmm
)
For gruppe 3:
• Vi vet ikke om trening for gravide
med bekkenleddsmerter fører til at
færre rapporterer smerte enn om de
får vanlig behandling (
Jmmm
)
Tilliten til resultatet ble vurdert til å være
middels kvalitet (gruppe 1) og lav kvalitet
(gruppe 2). Det ble trukket for heteroge-
nitet (ulikhet) mellom studiene, manglede
blinding og uklarhet rundt randomise-
ringsprosedyren. For gruppe 3 ble tilliten
til resultatene vurdert til å være svært lav
fordi det i tillegg også var få studier med
få deltakere.
Hva er denne informasjonen
basert på?
Totalt inngikk 34 randomiserte kontrol-
lerte studier og 5.121 inkluderte personer
i oversikten. Tretten studier hadde inklu-
dert gravide med rygg- og bekkenledd-
smerter (gruppe 1), 15 studier inkluderte
gravide med ryggsmerter (gruppe 2) og
seks studier inkluderte gravide med bek-
kenleddsmerter (gruppe 3). Det var varia-
sjon i hvor langt kvinnene var kommet i
svangerskapet (fra 12 til 38 uker). Trenin-
gen besto blant annet av bekkenbunnstre-
ning, styrkeøvelser for mage og rygg og
tøyningsøvelser.
Gruppe 1: Fire studier med 1.176 del-
takere undersøkte gravide med rygg- og
bekkenleddsmerter som trente fra åtte til
12 uker. Det var færre gravide i trenings-
gruppen enn i kontrollgruppen som rap-
porterte smerte etter at treningen var av-
sluttet (RR 0,66, KI fra 0,45 til 0,97). To av
studiene (1062 deltakere) målte også antall
gravide som rapporterte at de hadde hatt
sykefravær på grunn av rygg- og bekken-
leddsmerter. Det skilles altså ikke på hvor
lenge de har vært borte fra jobb. Det var
færre gravide i treningsgruppen enn i kon-
trollgruppen som hadde hatt sykefravær i
løpet av treningsperioden (RR 0,76, KI fra
0,62 til 0,94). En av studiene var gjennom-
ført i Norge.
Gruppe 2: Sju studier med 645 delta-
kere undersøkte gravide med ryggsmerter
som trente fra fem til 20 uker. Smerte ble
målt med ulike måleinstrument og ska-
laer. To av studiene målte også evne til å
utføre daglige aktiviteter. Studiene brukte
henholdsvis Roland Morris Disability Qu-
estionnaire og Oswestry Disability Index.
Gravide i treningsgruppen rapporter min-