Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  38 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 38 / 56 Next Page
Page Background

38

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

REPORTASJE

nyss om Tajet-Foxell – og hyret henne inn.

Og i 1999 kom hun i snakk med tidligere

idrettspresident Hans B. Skaseth på en kon-

feranse. Hun beskrev hva hun drev med og

hvor hun jobbet, og Skaseth sa: «Du skulle

vært i Oslo, du!» Han ringte Børge Steinsbøl,

daværende toppidrettssjef ved Olympiatop-

pen, som etter noen dager klarte å spore opp

dama. Med ett hadde Tajet-Foxell igjen fått

seg enda ny, spennende arbeidsgiver.

– Det er verdt det

Etterpå skulle det eksplodere fullstendig.

OL i Salt Lake City (2002) ble hennes første,

store konkurranse med norske topputøvere.

Norge ble beste nasjon, med hele 25 medal-

jer totalt.

Senere har det blitt mange seire. Olaf

Tufte vant OL-gull både i Athen i 2004 og

i Beijing i 2008. I takketalen sin på seiers-

festen etter at han vant det andre OL- gul-

let pekte han på henne og sa, med et glimt i

øyet: «Hun der. Den kjerringa, hun pirker og

pirker og gir seg aldri. Og i går da jeg trodde

jeg var kvitt henne, kom hun jammen ram-

lende inn på soverommet mitt klokka åtte

om kvelden. Men det var da gullet ble tatt.»

Tajet-Foxell hadde kjent i bilen hjem til

hotellet at noe fremdeles skurret og reiste

tilbake til leiren til roerne for å ta en siste

finpuss! Da hun dro fra rommet hans den

kvelden, visste de begge at Olaf var klar for

OL-finalen i Beijing.

Det er mange store navn i Tajet-Foxells

farvann. Marit Bjørgen. Susann Pettersen.

Ailo Gaup. Kjetil Jansrud. Liv Grete Skjel-

breid. Tarjei Bøe. Anders Jacobsen. The-

rese Johaug. Alexander Dale Oen. Engelske

toppfotballspillere og popstjerner. Hun mis-

liker all reisingen, men synes uansett at det

er verdt det.

– Det gir meg så mye tilbake. Mennes-

kene jeg møter gir meg tillit, jeg får innpass i

deres indre verden. Det er stort, og gjør meg

ydmyk, sier hun.

Jobber direkte med hjernen

Det er skadepsykologi som er Tajet-Foxells

spesialfelt. Hun jobber med toppidrettsutø-

vere som vil tilbake til toppen igjen etter en

skade.

– Vi bruker skaden som et springbrett til

å nå enda høyere, forklarer hun.

Det er kjent at hun bruker utradisjonelle

metoder. Mye kreativitet. Men under det

hele, en godt fundert, psykologfaglig tilnær-

ming, basert på blant annet CBT (Cognitive

Behaviour Therapy – kognitiv terapi). Like-

vel sier hun selv, at hun har en mer kunst-

nerisk tilnærming enn en vitenskapelig.

Det er store individuelle forskjeller mellom

individene hun jobber med, og skal hun nå

inn, må hun være oppfinnsom og hele tiden

tenke nytt.

Hun fikk for eksempel Olaf Tufte til å

danse ballett før Beijing-OL, fordi hun ville

utfordre ham til å bryte ut av komfortsonen.

Som bonus fikk han bedre balanse i single-

sculleren.

– Det er veldig mye humor i det vi gjør.

Noen utøvere tror i utgangspunktet at jeg

driver med å kurere mentale problemer, og

at det ikke er deres greie. Men så finner vi

som regel tonen, og de ser at det ikke bare er

ufarlig, men også gøy og utviklende.

– Du sier du bruker en skade som et spring-

brett for at utøverne skal bli enda bedre, og

at du jobber med dem slik at de skal mestre

smerte. Kan det ikke være negativt å ikke lytte

til kroppens signaler, og gå på, på tross av at

kroppen sier fra med smerte?

– Jeg samarbeider med lege og fysiotera-

peut når jeg jobber med toppidrettsutøvere,

og når det gjelder de fysiske smertene, må

de alltid forholde seg til det fysioterapeutene

og legene sier. Det er den psykiske smerten

jeg jobber med, de virusene (jeg kaller det

virus) som henger igjen i hjernen, når en

skade er helet. Det er forunderlig hvor lenge

de er der, omman ikke jobber med dem, sier

Tajet-Foxell.

Modellerer trygghet

Når en topputøver med eksepsjonelt høye

mål og høyt press fra omgivelsene blir ska-

det, oppstår naturlig nok mye stress, usik-

kerhet og angst. Tajet-Foxell bruker be-

grepet angstsmerte. Hun forklarer at disse

smertene blir enda mer markante, når man

er anspent.

– Jeg prøver å skape trygghet. Det kan fil-

trere bort mye av de mentale smertene. Kla-

rer man å ta bort angsten, anspentheten og

stresset, blir det også mye lettere å takle den

fysiske smerten, påpeker Tajet-Foxell.

– Hva med prestasjon?

– Sammen identifiserer vi hva utøveren

er sterk på: Personlighetstrekk, kvaliteter,

kompetanse, erfaringer som fremmer resi-

liens. Så samler vi dette i en metafor.

Det er ikke Tajet-Foxell som velger sym-

bolet, men utøverne. Det kan være et dyr, og

mange har vel hørt om Marit Bjørgens tiger,

eller Therese Johaugs snøleopard. Men det

kan også være noe ganske annet. Anders Ja-

cobsen ble inspirert av symbolet jagerfly da

han vant årets nyttårshopprenn – og Astrid

Uhrenholdt Jacobsen bruker Pippi Lang-

strømpe.

– Poenget er at symbolet inspirerer og en-

gasjerer utøverne til å prestere sitt aller bes-

te, enten de har en skadehistorie bak seg el-

ler ikke. Det representerer en drivkraft, som

rommer både drømmen og virkeligheten, og

det hjelper utøveren til å holde fokus når det

virkelig gjelder, å bryte grenser.

– Ved å samle trekk, evner, karakteristika

og gode erfaringer som en utøver identifise-

rer som styrke, er det enklere å takle og for-

holde seg til det som er vanskelig. Dette kan

være negative tanker, smertefulle følelser og

vonde opplevelser, forklarer Tajett-Foxell.

Rett før en konkurranse kan det tikke inn

en SMS fra en utøver som befinner seg et

helt annet sted på kloden. Det har kommet

opp en usikkerhet.

Da kan Tajett-Foxell svare, med få ord,

det hun vet han trenger nå. Det som de to

vet skaper den tryggheten som må til. Hun

kaller spøkefullt det som forstyrrer, som

ødelegger for prestasjonene, for gremlins.

Det er mulig å bli kvitt dem, også med en

SMS.

– Tror du fysioterapeuter i vanlig praksis

kunne brukt noen av dine tilnærminger for å

hjelpe sine pasienter på en bedre måte?

– Ja absolutt. CBT, for eksempel, er en

veldig brukbar metode som kan utfylle fy-

sioterapi.

Fordi fysioterapeutene har så mye tid

med pasientene, får de god menneske-

kunnskap.